Vanskelig å forandre seg...tar liksom aldri slutt.

[AnonymBruker]

Et ordtak sier;"møter du noen få idioter, er de idioter. Møter du bare idioter, er du idioten". Nå dreier ikke dette seg om idioter, men at jeg alltid faller utenfor når vi blir fler og har vanskelig for å beholde venner. Jeg kan også møte nye mennesker, men så snart jeg møter disse sammen med noen jeg har en relasjon til fra før så kjenner disse hverandre bedre enn meg etter kort tid. Jeg blir ikke sur for at de blir venner, men jeg blir påminnet om at jeg kanskje er litt kjedelig. Jeg er slik at jeg ikke sier så mye, jeg har ikke noe særlig karisma/utstråling og er ofte litt lei meg. Jeg har vært slik hele livet og er 26 år nå. Jeg blir direkte sliten om jeg må være sosial lenge. Et eksempel: vi hadde middag hos en venninne i leiligheten hennes for noen uker siden, hvor jeg etter et par timer egentlig bare ville dra hjem igjen og være alene, men følte det ville blitt ihøffelig å gå så tidlig og at jeg bare hadde meldt meg ut på en måte. Da vi skulle dra og si hade så følte jeg at de brukte så lang på alt, du vet, denne småpraten som blir i døra. Jeg ble svimmel fordi jeg måtte stå oppreist å late som jeg engasjerte meg veldig. 

Slik er det veldig ofte.  og så føler jeg meg veldig utenfor når jeg ser at folk skriver på SoMe at de savner hverandre med hjerter osv. 

Er ikke håpet litt ute når jeg har kjempet mot dette hele livet? 

Jeg har en bekjent som er veldig god på dette med kroppspråk og psykologi. Hun sier at jeg oppfører meg på en måte som en robot, og at jeg smiler litt for lite/ser sliten ut. Jeg har ikke noen sensuell væremåte på en måte. 

Anonymkode: d958a...e02

[AnonymBruker]

hvorfor synes de du er kjedelig tror du ? jeg har det også sånn, faller på utsiden og sliter med å beholde venner og kjærester. Menn som jeg har vært sammen med eller holdt på med er skikkelig interesserte for så å bare kaste meg og drite i meg. Også har vi det med venninner, kommer aldri inn i kjernen og det blir sånn awkward stemning som jeg ikke kan forklare. Er fryktelig vanskelig å være interessant som venninne. Alle andre finner hverandre, ,mens jeg alltid blir den som sitter på siden og ikke har noe kjemi med noen. Men jeg vet om folk som ikke oppfører seg og som er rare og de har masse venner og bytter kjæreste hele tiden. Det eneste jeg kjenner på er at jeg ofte er lei meg sånn som du sier, og har vært det siden jeg var liten... og blitt mobba og plaga for det, til og med eksen min kunne være ufin pga det... føler meg også stiv og robotaktig, men fordi jeg er sliten i perioder og orker ikke være ute blandt folk for lenge. Men da tenker jeg mer fremmede mennesker som i mengder på butikken osv. Også det med at andre chatter hele tiden og sender hverandre likes og hjerter, mens jeg blir ignorert totalt. Jeg har ikke så mange råd, sliter veldig selv med dette... Du må ikke ha en sensuell væremåte, du har sikkert menn som er interessert i deg og liker deg... hvorfor skal det da spille inn på vennskap ?

Anonymkode: 31860...4ad

[AnonymBruker]

Vel, man skal ikke være sensuell mot venner akuratt da. Men det er jo de stille som har lett for å falle utenfor fordi folk føler de ikke kommer inn på deg. Når du har fått tilbakemelding på at du oppfører deg litt robot, så prøv å være mer avslappa, si det som faller deg inn , ikke vær redd for  å ploppe ut med noe du tenker på, og ikke være så "ja/nei" mekanisk på en måte. 
Folk liker folk som gir litt faen og ikke har så mange masker og er anstrengte. Hvis du syntes det er vanskelig å snakke om deg selv , så vær flink på å spørre spørsmål og vis engasjement om noe andre snakker om, enten det er dem selv, eller politikk eller noe på tv. 

Anonymkode: ca8c7...547

[AnonymBruker]

Takk begge to. Jeg også er redd dette med å bli kastet av kjærester. Jeg har aldri hatt noen fordi det ikke har kaffet helt. Jeg er redd dette med kjemi gjelder på datingmrkedet og. At det skjer det samme som med venner..som at interessen skal falle bort etter kort tid. 

Vi stille blir ofte "forsvart"  med at det ikke er noe galt i å være stille, men det er jo en skikkelig bakdel!

Anonymkode: d958a...e02

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk begge to. Jeg også er redd dette med å bli kastet av kjærester. Jeg har aldri hatt noen fordi det ikke har kaffet helt. Jeg er redd dette med kjemi gjelder på datingmrkedet og. At det skjer det samme som med venner..som at interessen skal falle bort etter kort tid. 

Vi stille blir ofte "forsvart"  med at det ikke er noe galt i å være stille, men det er jo en skikkelig bakdel!

Anonymkode: d958a...e02

Har hatt flere forhold og de har daffet av. Det siste er den største kjærligheten og det mest seriøse i livet mitt, men ble så mye krangling på slutten. Fordi jeg ble bla sint for at han ikke anstrengte seg lenger og behandlet meg mer som en venn, det var ikke så mye romantikk lengre. Vi var jo gode venner og snakket om alt, og han ville ha en framtid og familie med meg uansett. Men jeg følte meg aldri bra nok lengre og var mye deppa og bare lå i senga... er fortsatt deppa. Og det er vanskelig å finne en ny en, enda man blir betatt av andre menn...

Anonymkode: 31860...4ad

[Roci]

Det første som slår meg, er at du muligens er introvert? Du kan lese litt om det her og se om du kjenner deg igjen. Spesielt dette med at du er litt stille av deg og fort blir sliten i sosiale sammenhenger med mange mennesker, kan tyde på det. Når det gjelder dette med at du ofte er litt lei deg, har du forsøkt å snakke med en psykolog eller tilsvarende om dette? Ikke fordi det er noe "galt" med deg på noen som helst måte, men rett og slett for å forstå deg selv litt bedre og kanskje eventuelt få noen "verktøy" til å bearbeide dette, om du ønsker det.

Du sier at du har vanskelig for å beholde venner, men dersom du er introvert, er kanskje ikke en stor venneflokk helt riktig for deg? Kanskje disse "vennene" heller ikke er folk du egentlig har spesielt mye til felles med. Det at man ferdes i samme miljø (for eksempel. et studiemiljø) og treffer eller omgås mange av de samme menneskene, betyr ikke nødvendigvis at man har så mye til felles. Et godt vennskap er gjerne basert på en del felles interesser, verdier og meninger, det er dette som er "limet" i vennskapet, og når disse faktorene ikke er til stede, blir det vanskelig å vedlikeholde og utvikle et vennskap.

At du ikke har hatt noen kjæreste fordi det ikke har klaffet, er ikke nødvendigvis noe negativt. Jeg synes ikke man skal bli sammen med noen bare for å bli sammen med noen, samtidig skjønner jeg at det kan være utfordrende å date dersom man er litt stille/sjenert/introvert. På den andre siden kan det like gjerne være at du finner at det går helt fint i en datingsituasjon fordi du bare forholder deg til èn person av gangen, og ikke flere. De fleste av oss er vel til en viss grad redd for å bli dumpet av kjæresten, men du må ikke være så redd at du lar være å prøve for det, dersom du treffer en du liker og det er gjensidig.

Alle forhold, både vennskap og kjærlighetsforhold, krever innsats fra begge parter, man må vise at man er interessert i og villig til å "investere" litt i iden andre personen. Som introvert (og her snakker jeg av egen erfaring, ettersom jeg har visse introverte personlighetstrekk selv) har man gjerne en tendens til å glemme dette litt av, man trekker seg tilbake i sin egen tankeverden, og dette kan lett oppfattes som mangel på interesse hos den/de andre. 

TS, du er ung, bare 26 år, så du må for all del ikke tenke at alt håp er ute, for det er det så absolutt ikke. Kanskje du rett og slett trenger å bli litt bedre kjent med deg selv og bli litt mer klar på hva du ønsker, og så jobbe mot dette ut fra dine egne forutsetninger, ikke ut fra andres forventninger.

Lykke til framover

 

[AnonymBruker]

I forhold til det med at de sier du er litt robotaktig, øv deg på å bli mer levende når du er alene hjemme. Høres sikkert helt tåpelig, men snakk med deg selv, hopp rundt, beveg deg, syng og dans. Om du skal sette deg i sofaen, ikke gå sakte bort til sofaen og sett deg rolig ned. Småløp og hopp inn i sofaen, smil og tull. Jeg høres sikkert tullerusk ut, men jeg slet veldig selv med å vise følelser når jeg var ute med folk. Jeg smilte alltid og var glad, men jeg var alltid veldig kontrollert og "dannet" (i mangel på bedre ord). Etter jeg begynte å være mer levende når jeg er alene har jeg også blitt flinkere til å være meg når jeg er med andre mennesker også. For selv om jeg er sjenert, forsiktig og stille så er jeg jo mye mer enn det også, jeg bare klarte ikke vise det før.

Jeg har fått mye bedre til vennene mine etter jeg ble flinkere til å vise alt dette også har jeg det så mye morsommere når jeg er alene også :D 

Anonymkode: 7f796...2a1