Hvorfor er kommentarer om andres utseende akseptabelt?

[AnonymBruker]

Hver eneste dag kommenterer og spøker vi om andre menneskers utseende, enten det er bak ryggen deres, står noen meter fra dem eller noen vi passerer på gaten. 

Hvor går egentlig grensen? Er det greit å kommentere andres utseende? Tenker vi på at det er sårende eller støtende for den som blir kommentert? Og hva lærer vi barna våres?

Barn er nysgjerrige og har ikke det filteret som vi voksne har. Likevel lærer mange barn at det er greit å kommentere eller ha meninger om andres utseende nettopp i eget hjem. 

Jeg er ca 140 cm høy, proposjonal, men pga størrelsen min skiller jeg meg ut i folkemengden. Jeg opplever daglig at folk er nysgjerrige og føler for å kommentere at jeg er lav, peker eller gjør narr av meg pga størrelsen min. Og dette fra barn og voksne jeg ikke kjenner. 

Synes jeg det er greit? Nei! Har jeg forståelse for at barn er nysgjerrige? Ja, så absolutt. Det er ikke nysgjerrighet jeg reagerer på, det er mangelen på respekt og folkeskikk. 

Dere som har barn eller har barn i livet deres, lærer dere dem hvordan de skal behandle andre mennesker? Og at å kommentere andres utseende ikke er greit? 

Hva vi prater om når vi er hjemme er opp til en hver, men når man er ute blant folk må man kunne klare å forholde seg til helt enkle regler: Folkeskikk og respekt.

Å kommentere andres utseende kan føre til konsekvenser og kan fører til at det normaliseres. 

Vi burde heller normalisere at vi er forskjellige.  

Spiller det egentlig noe rolle hvordan vi ser ut? Vi er født forskjellige med en hensikt, og det burde vi fremsnakke, ikke baksnakke.

Vi fòrer janteloven uten at vi selv er klar over det. 

Vi snakker mye om at janteloven bare kan ryke og reise, men likevel kommer den snikende nettopp pga ord vi sår ut. 

Alle burde ha rett til å gå på butikken, i byn, på skolen, ta bussen osv uten å bli kommentert og baksnakket. 

Hva får vi egentlig ut av å baksnakke og kommentere andre? Er vi virkelig klar over konsekvensene? Og hvilke verdier og menneskesyn ønsker vi å bringe videre til egne barn?

Nå handler ikke dette om at vi ikke skal få være nysgjerrige. Vi lærer av å spør og gjøre research. Og vi kommer alltid til å se og oppleve ting som vi ikke er vandt til.  Men frihet handler like mye om å få gå i fred, uten å bli kommentert eller baksnakket, uansett høyde, størrelse, hudfarge eller andre ting. Noen er mer synlige enn andre, og det må få være greit. 

Når alt kommer til alt, er vi alle i samme i båt og prøver å gjøre så godt vi kan med det vi har.

Fint om vi kan ha respekt for andre og deres komfortsone.  

Hva tenker dere?

 

 

 

 

    

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 06595...ce0

[bortebra]

De aller, aller fleste lærer at man ikke skal gjøre narr av andre. Både hjemme og på skolen. 

Dessverre er det jo sånn at de med dårligst folkeskikk også tar størst plass. 

Lettere å legge merke til en mobber enn hundre ikke-mobbere nettopp fordi de oppfører seg mot normen. 

Men, vil vi ha et samfunn som forbyr dårlig folkeskikk? 

[AnonymBruker]

Min favoritt i skolen var at lærerne år etter år stilte oss opp etter høyde, for så å påpeke at jeg var klassens laveste gutt og at det var en drøss med jenter som var høyere. Til tross for at jeg var født ganske tidlig på året. Yeeeey.

Anonymkode: d8c4e...d33

[Gjest Eltele]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hver eneste dag kommenterer og spøker vi om andre menneskers utseende, enten det er bak ryggen deres, står noen meter fra dem eller noen vi passerer på gaten. 

Hvor går egentlig grensen? Er det greit å kommentere andres utseende? Tenker vi på at det er sårende eller støtende for den som blir kommentert? Og hva lærer vi barna våres?

Barn er nysgjerrige og har ikke det filteret som vi voksne har. Likevel lærer mange barn at det er greit å kommentere eller ha meninger om andres utseende nettopp i eget hjem. 

Jeg er ca 140 cm høy, proposjonal, men pga størrelsen min skiller jeg meg ut i folkemengden. Jeg opplever daglig at folk er nysgjerrige og føler for å kommentere at jeg er lav, peker eller gjør narr av meg pga størrelsen min. Og dette fra barn og voksne jeg ikke kjenner. 

Synes jeg det er greit? Nei! Har jeg forståelse for at barn er nysgjerrige? Ja, så absolutt. Det er ikke nysgjerrighet jeg reagerer på, det er mangelen på respekt og folkeskikk. 

Dere som har barn eller har barn i livet deres, lærer dere dem hvordan de skal behandle andre mennesker? Og at å kommentere andres utseende ikke er greit? 

Hva vi prater om når vi er hjemme er opp til en hver, men når man er ute blant folk må man kunne klare å forholde seg til helt enkle regler: Folkeskikk og respekt.

Å kommentere andres utseende kan føre til konsekvenser og kan fører til at det normaliseres. 

Vi burde heller normalisere at vi er forskjellige.  

Spiller det egentlig noe rolle hvordan vi ser ut? Vi er født forskjellige med en hensikt, og det burde vi fremsnakke, ikke baksnakke.

Vi fòrer janteloven uten at vi selv er klar over det. 

Vi snakker mye om at janteloven bare kan ryke og reise, men likevel kommer den snikende nettopp pga ord vi sår ut. 

Alle burde ha rett til å gå på butikken, i byn, på skolen, ta bussen osv uten å bli kommentert og baksnakket. 

Hva får vi egentlig ut av å baksnakke og kommentere andre? Er vi virkelig klar over konsekvensene? Og hvilke verdier og menneskesyn ønsker vi å bringe videre til egne barn?

Nå handler ikke dette om at vi ikke skal få være nysgjerrige. Vi lærer av å spør og gjøre research. Og vi kommer alltid til å se og oppleve ting som vi ikke er vandt til.  Men frihet handler like mye om å få gå i fred, uten å bli kommentert eller baksnakket, uansett høyde, størrelse, hudfarge eller andre ting. Noen er mer synlige enn andre, og det må få være greit. 

Når alt kommer til alt, er vi alle i samme i båt og prøver å gjøre så godt vi kan med det vi har.

Fint om vi kan ha respekt for andre og deres komfortsone.  

Hva tenker dere?

 

 

 

 

    

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 06595...ce0

Du skriver og mener at vi hver dag gjør dette. Det er jeg uenig i. Jeg spøker aldri om noens utseendet. Det er uhøfflig, men du opplever dette hver dag? 

I dagliglivet slik du fremstiller dette så får du det til å virke som om at det er noe alle gjør. Det tror jeg ikke stemmer. Men er klart: ser jeg noen med en veldig fin jakke så kan jeg si: Å Gud, den var fin. Hvis jeg ikke syns den var fin så hadde jeg spart meg rett og slett. Folk må få ha forskjellig smak. 

Jeg har rett og slett ikke tid jeg til å konsentrere meg så mye om andre. Hvis noen orker og gidder å gjøre research på det her så må du ha sinnsykt god tid iallefall. Det er jo synd at noe behandler deg sånn. Det er de som har er problem. Ikke du... De kan ikke ha så god selvtillit. Synd at det skal slik mobbing. Skader ikke å være litt greie mot hverandre.

Det som ikke henger på grep for meg er at du skriver at vi gjør det. Du snakker ikke for meg da.  Jeg har andre ting å tenke på. Det var det jeg tenkte om det du skrev. 

Jeg kommenterte andres utseendet en gang i barnehagen. Da var jeg 4 år gammel. Da fikk jeg kjeft. Heldigvis har jeg foreldre som har lært meg folkeskikk for å si det sånn. Jeg er sjeleglad for at jeg aldri ble en sånn mobber ala Pitbull Terje. 

Endret 18. desember 2017 av Eltele

[Gjest Eltele]

22 timer siden, bortebra skrev:

De aller, aller fleste lærer at man ikke skal gjøre narr av andre. Både hjemme og på skolen. 

Dessverre er det jo sånn at de med dårligst folkeskikk også tar størst plass. 

Lettere å legge merke til en mobber enn hundre ikke-mobbere nettopp fordi de oppfører seg mot normen. 

Men, vil vi ha et samfunn som forbyr dårlig folkeskikk? 

De tror er god underholdning. Hvis barn sitter og hører på foreldre som snakker sånn om og til folk så tar de jo etter. Med andre ord: mine foreldre mobber ikke andre.  

Bare la dem ha dårlig folkeskikk. Det er dem selv det går ut over. 

[AnonymBruker]

Nå var meningen med denne teksten at det skulle være på et generelt nivå, så brukte jeg meg selv som et eksempel for å få frem et poeng.

Jeg som alle andre sitter ikke å driver research hele dagen, det har heller ikke jeg tid til, men å være opplyst om ting man er nysgjerrig på, gjør det lettere å forstå seg på ting det ellers kan være vanskelig å få svar på. Synes nå det er en bra ting.

Når det er sagt har jeg aldri snakket til eller om deg personlig @Eltele, når jeg sier «VI» er det snakk om oss mennesker fra hele verden, meg inkludert. Det var ment fra et større perspektiv enn her og når, i dag og i morgen. Jeg vil påstå det skjer hver dag, men jeg sitter ikke med fasiten. Men nå mente jeg ikke at enkeltpersoner kommenterer andres utseende hver dag, det er mer generelt noe jeg tror skjer hver dag i denne verden. Hvis det var slik du tolket det jeg skrev, var jeg ikke tydelig nok. Det er vel det som er vanskelig med tekst, fordi det er blir så enveis.

Jeg er bare ute etter tanker og meninger rundt dette temaet, og er ikke ute etter å ta noen eller sette noen i bås.

Teksten er ikke nødvendigvis hva jeg mener personlig, ord for ord. Det er tanker og grublinger sett fra noen få perspektiv. Det finnes jo så mange.

Men takk til alle for gode svar og innspill :-)

Anonymkode: 06595...ce0