Forhold til svigerforeldre

[Gjest Anonymous]

Hvor lenge ville dere bært nag til svigerforeldre som hadde bla truet dere i forbindelse med at samlivet med deres sønn ble avviklet? Med trusler tenker jeg på slik som at de sa at loven nektet mor å velge bosted uten deres tillatelse, og for eks at ungen ville bli ødelagt om mor fikk omsorgen osv.

[Gjest annema]

Hvis man går rundt og bærer nag til noen så blir man til slutt fortært.

Ta en prat med dem. Det trenger forsåvidt ikke en gang være en samtale (hvis forholdet er veldig betent), det holder at du sier hva du mener....altså monolog. Hvis du mener de farer med usannheter...så bør du sjekke litt opp på forhånd slik at du kan tilbakevise de påstandene de kommer med.

Jeg tolker det dithen at dere har felles barn...og siden det oftest er i barnas interesse at medlemmene av barnets/barnas familie har et greit forhold...så bør dere kanskje prøve å komme til en løsning som alle kan leve med. Dere trenger ikke å like hverandre for å kunne opprettholde et visst forhold for barnas skyld. Mener ikke tett sosial omgang, men dere vil vel antageligvis treffe på hverandre av og til, samt nevne hverandre i samtaler...og da er det greit å kunne tiltale/omtale hverandre som siviliserte vesner.

Lykke til...ikke noe koselig når ting blir sånn.

[Gjest Anonymous]

Men jeg synes faktisk det er ganske alvorlig når man kommer med trusler om at f.eks barneloven har bestemmelser om at de(svigerforeldre + eksen) skal bestemme både hvilken bolig jeg må flytte inn i, og hvor. Barneloven har da ingen slike bestemmelser.

Og så lenge jeg tok trusselen deres på alvor, og flyttet inn i den gamle rønna(som DE likte) og på det hjemstedet der min eks bor(der jeg ikke har noen tilknytning og ingen jobb/venner- men også her er selvsagt alt ansvaret mitt) så er det vel klart at DE er klare til å forsones. Det vil jeg aldri bli!

[Gjest Fimlene]

Hei !

Har lyst å sende deg et smil og en varm tanke fordi jeg hører du er i en vanskelig situasjon. Det er så vanskelig å gi det råd etter det lille du har skrevet. Generelt er jeg enig i at man bør ha et ryddig forhold innad i familien, men...... Det er et stort MEN, for det er ikke alltid mulig. Hvis det betyr at man gi mer enn hva som er mulig for å bevare ens integritet så er det vanskelig. Det er i tillegg ikke morsomt at man blir truet av "pragrafryttere" som ikke har peiling. Du må kjenne på magefølsen og gjøre det som er best for deg. Masse lykkeønskninger i din videre filosofering

[Gjest Anonymous]

Det er bare du som vet hvordan du føler om saken. Har vært i samme situasjon bare myyye verre. Selv om svigers kom luskende etter et år og var klar til å prøve på nytt så var ikke jeg det og kommer aldri til å bli det.

Min situasjon var uutholdelig derfor tok jeg et valg om å bryte all kontakt bortsett fra når mine barn fyller år. Da er de invitert som alle andre. Men dette er ekstremt og noe jeg måtte gjøre for å holde hodet over vannet.

Klarer du å bite det i deg så prøv på det. Du taper ingenting på å være en storsinnet person. Men om du føler at det går på helsen løs så vil jeg råde deg til å distansere deg mest mulig fra de.