reaksjon fra jente 5 år

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg feil?

jenta mi på 5 reagerer sterkt når jeg gir henne tilbakemeldinger på dårlig oppførslel.. alt fra å skrike at jeg er dum til å skrike at hun er stygg.

jeg prøver alltid å prate rolig med henne om hva hun ha gjort og situasjonen rundt dette.

noen ganger er hun helt rolig, tar tilbakemeldinger om hendelsen og vi kan prate om det så gi klem og alt er bra, andre ganger blir hun lei seg og sier at hun er dum, stygg vil klore seg selv osv... jeg ser ingen forkjell i hver enkelt situasjons forløp..

vi har meste parten av tiden kun gode stunder hvor vi leker, koser og snakker om alt.. vi leker og ler og jeg elsker hvert sekund med min lille skatt.. men så er det de gangene hvor hun bare eksploderer i sinne og sier både slemme ting til meg og om seg selv..

jeg kan ikke annet en å føle meg som en grusom mamma som får frem dette..

hva har jeg gjort feil???

 

Anonymkode: 7f087...ac2

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at så små barn reagerer med sinne. De har ennå ikke lært å kontrollere sinnet sitt, eller filtrere det de sier. De reagerer på det de oppfatter som negative tilbakemeldinger på dem selv eller noe de gjør.

Du kan nok ikke forvente at barnet ditt skal forstå og ta alt med et smil. Alle barn utagerer og får sinnesutbrudd, dette er noe du må regne med kommer av og til.

Her var det slike episoder flere ganger i uken, noen ganger hver dag. 

Anonymkode: 72f30...088

[Gjest GoldenLioness]

Så lenge hun ellers er bli og glad og fungerer godt sosialt og i barnehagen så er det ingen grunn til bekymring.

At et lite barn  tør å teste grenser, utagere og kan bli sinna ved kritikk mot egne foreldre er et sunnhetstegn på at barnet er trygt på deg.

 

 

[AnonymBruker]

Helt normalt. Det er ikke vanlig at barn reagerer som Daniel tiger. Bare snakk rolig med henne eller la henne være litt i fred slik så du kan snakke med henne når ting har roet seg.

Anonymkode: 1721b...2c0

[Vera Vinge]

Skjønner hun at hun har gjort noe galt før du sier fra om det? 5-åringen min takler irettesettelser helt fint hvis han vet han har tøyd strikken, men kan bli helt satt ut hvis man er for brå hvis han har gjort noe "galt" uten å være klar over det. Når jeg skjønner at det er tilfelle, sier jeg fra ekstra forsiktig og understreker at jeg skjønner at han ikke tenkte seg om e.l, men fint hvis han ikke gjør det neste gang, eller noe sånt. Vi har hatt noen episoder hvor han har blitt veldig selvkritisk og snakket stygt om seg selv hvis kritikk fra oss voksne har vært for brå. Men vi har snakket en del om å være glad i seg selv, og at man er en bra person selv om man noen ganger gjør ting som ikke er så bra eller lurt. Syns det har hjulpet litt. Men er ikke alltid så lett å finne balansen på hvordan si fra til et følsomt barn som stiller høye krav til seg selv og som selvsagt også kan være litt rampete, vimsete eller ikke alltid høre på oss voksne.

Ellers er det jo veldig vanlig at de ikke har topp regulering av sinnet sitt i den alderen. Jeg syns det har skjedd mye på den fronten hos min gutt som straks blir seks år. Han har hatt et voldsomt temperament hele livet i visse situasjoner, men vi ser mye mindre til det nå. Det har nok hjulpet mye at han har blitt flinkere til å sette ord på intense følelser som bobler opp.