Er jeg uttaknemelig ?

[AnonymBruker]

Samboren min mener at vi bør være glad for alt vi har. Jeg føler at jeg mister meg selv på veien.

Jeg bor i hans hus.

Ferierer i hans sommerhus.( hele sommerferie)

Tilpasser meg hele tiden.

Har hans foreldre i nærheten som respekterer meg ikke og har aldri akseptert meg. Moren hanssnakker fremdeles om hans eks og fortiden deres hele tiden. Jeg prøver å være hyggelig, men det er veldig slitsomt.

Jeg tilpasser meg pga han mener det er tryggest for barna å gjøre det sånn.  Men hva med mine ønsker og drømmer?

Jeg føler at jeg har ikke hjem og tussler rundt i fortiden hans og alt han eier.

Det er uaktuelt å kjøpe seg inn eller noe sånt pga det er barnas barndomsjem.

Hadde du klart å leve sånt ?

Jeg fikk aldri sjanse å starte et liv og være en del av det. 

Hadde du klart å være lykkelig i denne situasjonen ?

 

Anonymkode: 6c196...4c6

[AnonymBruker]

Jeg bodde i min eksmannen hus, det var helt greit, men Da kjøpte jeg min egen leilighet og leide ut, slik at jeg ikke stod på bar bakke. Glad for det nå. 

Anonymkode: 2b59a...cc0

[Kontormus]

Jo, du fikk sjangse til å starte eget (familie)liv, men du valgte en mann som var langt forran i løypa.

Men, kompromiss og kompromiss. Og som noen har nevnt, legg noe til side slik at du har - hvis det trengs.

[Gjest GoldenLioness]

 Burde selvsagt ha rett til å enten kjøpe deg inn eller kjøpe noe sammen. Om ikke så står jo du igjen uten noe om det skulle bli slutt. Eller som en annen her sa så kjøpe noe eget og leie ut.

At svigers babler om eksen derimot er respektløst og det burde da søren med mannen din fatte og be dem slutte med asap.