Hva gjør moren din til en god mor?

[AnonymBruker]

Til deg som har en god mor; 

Hva gjør henne til en god mor? 

Min egen mor var ingen god mor, og jeg trenger inspirasjon til å ikke bli som henne. 😊

Anonymkode: 2bfb8...f3d

[TulleJenny]

Her skal jeg følge med  Kunne trengt litt tips selv. 

[potetstappe]

Mamma(og pappa) passet alltid på å vise at de var der for meg. 

[Anoia]

Mamma er ikke den mest pedagogiske eller sosialt sensitive personen på jord (noe som kan føre til konflikter iblant), men hun har ALLTID kommet til unnsetning når vi har trengt henne, enten det dreier seg om trøst og middag eller praktisk hjelp som flytting eller smålån. Hun er interessert i livene våre, men respekterer at vi tar egne valg selv når hun er uenig med dem. Og sier ofte at hun er glad i oss.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Til deg som har en god mor; 

Hva gjør henne til en god mor? 

Min egen mor var ingen god mor, og jeg trenger inspirasjon til å ikke bli som henne. 😊

Anonymkode: 2bfb8...f3d

Det at du tenker som du gjør er et stort steg på veien til å bli en god mor.

Selv hadde jeg svært dårlige foreldre og en ekstrem oppvekst. Jeg hadde samme tankene som deg. Da jeg ble gravid tok jeg kontakt med helsestasjonen og forklarte problemet der. Det gjorde til at jeg fikk mye oppfølging både under svangerskapet og etterpå. Det var utrolig god hjelp for meg (og barnet vil jeg tro)

Anonymkode: babb4...6e1

[Majott]

Jeg har en veldig god mor, men da jeg var ung, så synes jeg at hun var altfor streng. Barndommen min var veldig bra, men jeg synes ikke hun taklet at jeg ble ungdom så veldig godt. 

Nå når jeg er godt voksen, så ser jeg hvor mye godt både hun og faren min har gjort for oss barna. Og de fortsetter å ha omsorg og mye samvær med både barnebarn og oldebarn. Alle unger koser seg hos dem, fordi de tar dem med på ting, har masse leker hjemme, og virkelig tar seg tid til å være sammen med dem.

Det gjorde de med oss som var deres barn også, og jeg har så mange gode barndomsminner. Vi hadde mange tradisjoner, f.eks i forhold til jul. Vi var mye på turer i naturen, skiturer hele vinteren osv. 

Det var også sånn at vi måtte lære god oppførsel og høflighet, og det har kommet godt med senere. Jeg har alltid følt meg trygg i alle sosiale sammenhenger, fordi jeg har visst hvordan jeg skulle forholde meg på en god og korrekt måte (utfra situasjon).

Vi måtte også lære oss å lage mat, vaske, strikke og sy. Hver fredag var det vaskedag, og da var ingen i familien ferdig før alle punkt var krysset av.  Så jeg vokste opp i et likestilt hjem, der både mor og far var godt utdannet, og ute i full jobb.

Vi var også mye med på gårdsarbeid hos mine besteforeldre. Vi var med i fjøset, stelte dyra, var med på foring osv. Og slåtten om sommeren, som foregikk med hest, fordi det var bratte bakker. Da vi ble større, var det like lange arbeidsdager for oss, som det var for de andre (slåtten altså). Det ga meg gode minner, og selv om det var slitsomt, var det også koselig, og noe jeg minnes med glede.

Så min mor og far hadde mye omsorg og kjærlighet for oss, men de satte også krav. Samt at vi måtte lære endel ferdigheter så vi skulle klare oss bra som voksne. Alt det gjorde at moren og faren min var gode foreldre. Og ja, det var verdifullt å kunne både matlaging, vasking, strikking og andre ting da jeg flyttet hjemmefra. 

Er vokst opp på 70-80-tallet.

 

 

Endret 16. desember 2017 av Majott

[AnonymBruker]

Min mor ønsker meg og mine søsken og våre kjære det aller beste. Hun er omsorgsfull, tenker på alle og bryr deg genuint. Dvs hun hjelper til om vi trenger det med barnevakt, vasker hos meg om jeg er syk, handler ting jeg ikke tenker på, osv. 

Hun ringer jevnlig, uten å være masete og dette blir gjensidig. Hun overrasker oss med ting hun ønsker å gjøre for oss og familiene våre. Hun inviterer på middag, ber med oss ute feks ved julebord, og ønsker tid med oss. 

Hun er varm, god og snakker ikke stygt om andre. Og selv hvor mye hun sliter selv med helsa, så prioriterer hun familien framfor mye annet. Hun er alt annet enn egoistisk! 

Jeg elsker Mamman min!<3

Anonymkode: 21328...425

[TulleJenny]

6 minutter siden, Majott skrev:

Jeg har en veldig god mor, men da jeg var ung, så synes jeg at hun var altfor streng. Barndommen min var veldig bra, men jeg synes ikke hun taklet at jeg ble ungdom så veldig godt. 

Nå når jeg er godt voksen, så ser jeg hvor mye godt både hun og faren min har gjort for oss barna. Og de fortsetter å ha omsorg og mye samvær med både barnebarn og oldebarn. Alle unger koser seg hos dem, fordi de tar dem med på ting, har masse leker hjemme, og virkelig tar seg tid til å være sammen med dem.

Det gjorde de med oss som var deres barn også, og jeg har så mange gode barndomsminner. Vi hadde mange tradisjoner, f.eks i forhold til jul. Vi var mye på turer i naturen, skiturer hele vinteren osv. 

Det var også sånn at vi måtte lære god oppførsel og høflighet, og det har kommet godt med senere. Jeg har alltid følt meg trygg i alle sosiale sammenhenger, fordi jeg har visst hvordan jeg skulle forholde meg på en god og korrekt måte (utfra situasjon).

Vi måtte også lære oss å lage mat, vaske, strikke og sy. Hver fredag var det vaskedag, og da var ingen i familien ferdig før alle punkt var krysset av.  Så jeg vokste opp i et likestilt hjem, der både mor og far var godt utdannet, og ute i full jobb.

Vi var også mye med på gårdsarbeid hos mine besteforeldre. Vi var med i fjøset, stelte dyra, var med på foring osv. Og slåtten om sommeren, som foregikk med hest, fordi det var bratte bakker. Da vi ble større, var det like lange arbeidsdager for oss, som det var for de andre (slåtten altså). Det ga meg gode minner, og selv om det var slitsomt, var det også koselig, og noe jeg minnes med glede.

Så min mor og far hadde mye omsorg og kjærlighet for oss, men de satte også krav. Samt at vi måtte lære endel ferdigheter så vi skulle klare oss bra som voksne. Alt det gjorde at moren og faren min var gode foreldre. Og ja, det var verdifullt å kunne både matlaging, vasking, strikking og andre ting da jeg flyttet hjemmefra. 

Er vokst opp på 70-80-tallet.

 

 

Fint å lese  Dine foreldre høres ut som noen flotte mennesker. 

[Gjest Coolaid]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til deg som har en god mor; 

Hva gjør henne til en god mor? 

Min egen mor var ingen god mor, og jeg trenger inspirasjon til å ikke bli som henne. 😊

Anonymkode: 2bfb8...f3d

Se innover. Vær deg selv. Inspirasjonen din kommer innenifra, ikke fra andre.  Du er mer enn god nok. 

[AnonymBruker]

Hun sa at hun forventet at jeg gjorde mitt beste. Og at mitt beste alltid var bra nok 🌸

Anonymkode: 7a6b2...e5a

[Gjest GoldenLioness]

Jeg hadde ikke en god mor, men jeg vet at jeg er en god mor. 

Å være mor handler om å elske barnet ditt ubetinget. Det handler om å lytte til hva det har å si, anerkjenne følelsene til barnet, få det til å føle seg trygg og stille opp for det. Det handler om å sette grenser, om å være konsekvent og gi trygge rammer og stabilitet.

Jeg vet nøyaktig hva en god mor er. Alt min min mor ikke var.

Endret 16. desember 2017 av GoldenLioness

[LoL1]

Hahahahahahahahaha! Jeg hadde ikke en god mor! Men jeg prøver så godt jeg kan til å være en god mor for min datter. 😊 jeg prøver å gjøre alt motsatt av det min mor gjorde mot meg til min datter. 😁

[AnonymBruker]

Min mor er ikke en god mor. Hun sparket meg ut hjemmefra når jeg var 15 år gammel. Siden det har jeg ikke sett henne igjen eller hatt noen kontakt med henne.

Anonymkode: ce96e...7f0

[AnonymBruker]

Jeg hadde gode foreldre, så dette omfatter vel egentlig dem begge. De har på ingen måte vært perfekte mennesker, men de har alltid gjort sitt beste. Jeg har også fått erfare at mamma og pappa kunne si unnskyld om de var urettferdige eller gjorde noe dumt. Det tror jeg har vært viktig å ta med seg.

De skapte trygge og gode rammer rundt oss, viste oss omsorg og kjærlighet. Dette omfatter tradisjoner, det å være opptatt av oss og vår hverdag, og bruke tid med oss.

De har satt tydelige grenser, og våget å gi konsekvenser om vi trosset dem. Jeg har tidvis vært uenig i hvilke konsekvenser det har fått, men stort sett gjorde de det på en god måte. De har lært oss opp til å være høflige, selvstendige, til å ta i et tak, og til å gjøre vårt beste.

Jeg flyttet ut for noen år siden, men mamma holder fortsatt kontakten jevnlig. Hun ringer, sender meldinger, besøker innimellom, vi er alltid velkommen hjem. Vi får også hjelp med praktiske ting, slik som flytting, og gode råd om vi ringer for en prat. Faktisk prater jeg mer med mamma om de nære tingene nå, enn hva jeg gjorde da jeg bodde hjemme.

Våre valg har blitt respektert, uavhengig av hva våre foreldre måtte mene om dem. Mamma stilte riktignok spørsmål rundt yrkesvalget mitt, men aksepterte mine ønsker. Når hun nå ser at jeg trives og passer i yrket, får jeg mye støtte. Dette har også innebåret at de har inkludert kjærester i familien, selv om de ikke har vært helt enig i valgene. Det har vært godt.

De har inkludert oss i også de vanskelige tingene i livet, og hatt en åpen dialog. Gjennom sykdom og død i familien har vi hatt en åpen dialog, selvsagt tilpasset alder og modenhet.

Jeg har opplevd meg tatt på alvor i ting jeg har slitt med, og har fått hjelp til å søke hjelp på rett sted. Foreldrene gikk også i dialog med lærere og behandler.

Det kanskje absolutt viktigste, er at de har vært gode forbilder. Det mine foreldre har lært meg, det samsvarer med livet de selv lever.

Jeg tar med noen ting jeg har savnet hos mine foreldre også:

Det hadde i blant vært godt å bli møtt mer på mine følelser, særlig følelser de ikke forsto. Det er vondt å bli avfeid med at det ikke er noen grunn til å bli lei seg, selv om det ikke er åpenbart hvorfor man føler det slik. Jeg skulle også gjerne fått mer lov til å krangle eller diskutere meg ferdig med mine søsken.

Jeg skulle ønske vi hadde hatt en mer åpen dialog, slik at jeg kunne våge å snakke med mine foreldre om pinlige og personlige ting. Jeg skulle også gjerne sett at de hadde snakket med oss om grensesetting, kropp og sex på gode måter. Temaene ble tatt opp, men dette skulle jeg ønske hadde vært mer åpent. Det sagt har nok også dette litt med min personlighet å gjøre, og at jeg ikke liker å snakke om slike ting.

Anonymkode: 8c2fe...32b

[AnonymBruker]

Det jeg i ettertid innser at jeg har savnet hos min mor er er genuint ønske om å tilbringe tid med meg på et barns premisser. Som i lek, på turer i naturen osv. Jeg tviler ikke på at hun var/er glad i meg, men fra barndommen husker jeg henne som sittende i sofaen med en røyk og en kaffe, pratende med andre voksne. Litt fraværende på en måte, og ikke så interessert i meg.

Det hun har vært veldig god på er å alltid akseptere mine valg, uansett om det var å jobbe etter videregående, kjærester som var mye eldre enn meg og andre ting hvor noen kanskje ville rynket på nesen eller satt ned foten. Hun har også alltid vært tålmodig og forståelsesfull, og aldri skjelt meg ut eller fått meg til å føle meg dum.

Anonymkode: b03e0...ceb