Gå til innhold

Ekstremt søtsug/sukkeravhengighet - trenger hjelp


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ekstremt avhengig av sukker, og føler meg konstant ekkel som spiser det. Allikevel gir det meg en utrolig tilfredsstillelse når jeg først spiser det, men jeg ser jo at jeg legger på meg og nå føler jeg meg rett og slett feit... Hvordan kan jeg på best mulig måte få bukt med det store søtsuget? Jeg er motivert, men har veldig dårlig viljestyrke. Nå er det jo rett før jul også, så det er mye godt å spise! :( 

Noen tanker?

Anonymkode: 9d93c...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke så rart, det meste er selvinnlysende, men en del av det er nok overraskende. Søtsaker smaker godt, det er billig og lett å få tak i, det er tungt markedsført, forbindes med glede, kos, avslapning, fellesskap og selvstendighet. Når man gjør noe ofte, blir det en vane, og man liker såklart ikke å slutte med en vane man liker. Så får man en tanke om at dette er galt, man blir redd for å miste kontrollen, at det går utover helsa, man blir redd for det som man i utgangspunktet likte, man prøver å slutte, klarer ikke, kommer til konlusjonen at man har dårlig viljestyrke, gir opp, spiser enda litt til for å bedre humøret, og fordi man allerede har gitt opp, og da kan man jo like gjerne kose seg den tiden man har igjen, eventuelt spiser opp for at det ikke skal få friste en mer. Nå tenker man at det er noe skummelt med søtsaker, sånn makt det har over en, nå er man blitt avhengig! Og derfor klarer man ikke å stå imot i butikken heller, og når man så har det tilgjengelig, roper det på en helt til det er spist opp. Istedenfor å nyte smaken fullt ut, føler man seg svak og ekkel, så man unngår å kjenne for mye etter, dermed får man ikke engang den forventede effekten, så man spiser mer for å prøve å få fatt på den, men det som kommer, er følelsen av nederlag, som man kan dempe med... søtsaker.

Kan komme med tips hvis du kjente deg igjen i noe av dette.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner følelsen... Får se om jeg klarer å starte et nytt liv etter nyttår, er for gammel til å spise så mye sukker som jeg gjør nå.

Anonymkode: 2e800...5d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Pringle skrev:

Det er ikke så rart, det meste er selvinnlysende, men en del av det er nok overraskende. Søtsaker smaker godt, det er billig og lett å få tak i, det er tungt markedsført, forbindes med glede, kos, avslapning, fellesskap og selvstendighet. Når man gjør noe ofte, blir det en vane, og man liker såklart ikke å slutte med en vane man liker. Så får man en tanke om at dette er galt, man blir redd for å miste kontrollen, at det går utover helsa, man blir redd for det som man i utgangspunktet likte, man prøver å slutte, klarer ikke, kommer til konlusjonen at man har dårlig viljestyrke, gir opp, spiser enda litt til for å bedre humøret, og fordi man allerede har gitt opp, og da kan man jo like gjerne kose seg den tiden man har igjen, eventuelt spiser opp for at det ikke skal få friste en mer. Nå tenker man at det er noe skummelt med søtsaker, sånn makt det har over en, nå er man blitt avhengig! Og derfor klarer man ikke å stå imot i butikken heller, og når man så har det tilgjengelig, roper det på en helt til det er spist opp. Istedenfor å nyte smaken fullt ut, føler man seg svak og ekkel, så man unngår å kjenne for mye etter, dermed får man ikke engang den forventede effekten, så man spiser mer for å prøve å få fatt på den, men det som kommer, er følelsen av nederlag, som man kan dempe med... søtsaker.

Kan komme med tips hvis du kjente deg igjen i noe av dette.

Jeg kjenner meg igjen i stort sett alt. Hvis jeg vet det er noe søtt liggende så spiser jeg det, hvis ikke blir jeg nesten så desperat at jeg fint kan kjøre til bensinstasjonen langt etter sengetid for å kjøpe meg noe søtt. Jeg gjør det ikke så ofte, men hvis det virkelig er ille så kan jeg gjøre det. Jeg føler at godteriet har makt over meg, ikke omvendt. Jeg prøver å spise sunt i et par dager, men så kommer det ekstreme suget og jeg klarer ikke la være :( 

Anonymkode: 9d93c...b9d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner følelsen, har alltid elsket godteri og har kunnet spise mye større mengde enn de fleste får i seg. Jeg har prøvd krom og diverse andre gode råd. For 5 år siden var toppen nådd, jeg er relativt høy og hadde lagt på meg endel opp igjennom årene. Så bilder fra en ferie og det gikk opp for meg hvor lite pent det var, klær var trange etc. Hadde en bmi på ca 32-33. ENESTE som hjalp meg var rett og slett viljestyrke. En mandag bare bestemte jeg meg for at nå er det nok, tillot meg 1 jukse dag i uken der jeg spiste hva jeg ville. Sukker suget forsvinner relativt fort 2-3 uker,  selvfølgelig blir det litt vanskelig med den jukse dagen fordi man har regelrett abstinenser på sukket dagen etter, men jeg hadde ingen store problemer med det og holdt meg kun til den ene dagen i uken. I fjor prøvde jeg noen mnd helt uten godteri bare for å se at jeg klarte det, mistet sukkersuget helt. Dessverre har jeg ikke noe annet råd en at du må være motivert og ha selv disiplin. Gikk forøvrig ned ca 20 kg så det i seg selv er motivasjon. 

Anonymkode: f6454...3bb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i stort sett alt. Hvis jeg vet det er noe søtt liggende så spiser jeg det, hvis ikke blir jeg nesten så desperat at jeg fint kan kjøre til bensinstasjonen langt etter sengetid for å kjøpe meg noe søtt. Jeg gjør det ikke så ofte, men hvis det virkelig er ille så kan jeg gjøre det. Jeg føler at godteriet har makt over meg, ikke omvendt. Jeg prøver å spise sunt i et par dager, men så kommer det ekstreme suget og jeg klarer ikke la være :( 

Anonymkode: 9d93c...b9d

Det er veldig vanlig, så aller først - pust med magen, du er helt frisk. 

Du kan hjelpe deg selv ved å jobbe med tankene dine. Tenk på at det er du som bestemmer over kroppen din; den er viljeløs, det er du som sier: "Sett deg inn i bilen og kjør til bensinstasjonen!" 

Husk på at hvis du har noe liggende i skapet hjemme, kommer det til å friste deg konstant. På butikken (eller bensinstasjonen) frister det deg kanskje i fem minutter. Hvis du lar være å dra ut, eller å kjøpe når du er i et nødvendig ærend, må du bruke viljestyrke i fem minutter. Det greier du. Du greier ikke konstant fristelse. 

Så er det alternativet til godterier. Hvis det er hva de fleste tenker på som "sunn mat", er det ikke noe rart at godteriet vinner - hver gang. "Sunn mat" er grovt, grønt og magert, ikke sant? Det er mat som er ribbet for alt det positive man forbinder med mat, og redusert til en selvpinende medisin. Ordentlig sunn mat er god mat, det er tradisjon og samvær og personlige preferanser, måltidene er balansert sånn at du får i deg alt det du trenger hver dag, og ikke for mye av noe over tid. Rettene inneholder eller er tilsatt akkurat nok sukker, fett og salt så de smaker godt. Festmaten kan godt være både søtere og fetere enn hverdagsmaten, men man spiser hverdagsmat oftest, så det vil ikke utgjøre noe helseproblem. 

Et problem som gjerne oppstår når man spiser mye søtsaker og snacks og ferdigmat, er at smakssansen lammes. Vanlig mat kan smake både stramt og kjedelig i sammenligning, når man er vant til de enkle og sterke smakene til "junkfood!". Så man må venne seg til et mye mer moderat og variert smaksregister, og det krever både tid og innsatsvilje. 

Mine konkrete råd blir derfor at du planlegger en ukesmeny fylt av mat du har lyst på, og setter av tid til å handle/lage/spise maten. Gjør det til en regel at du spiser til måltidene, og ikke utenom. Sett deg ned og kos deg med maten. Å ha faste leggerutiner hjelper. Vær trygg på at ingen matvarer eller næringsstoffer er giftige - men ingen mat bør spises i ubegrensede mengder. For mange hjelper det å kutte ut søtsaker en stund. Det går for de fleste helt fint, men mange klarer ikke overgangen til å "spise som normalt" igjen. Jeg vil foreslå at du bestemmer deg for hvor mye du anser som normalt å spise i løpet av en uke, og aldri har mer enn en ukes forbruk hjemme på en gang. Husk at hvis det er noe du har virkelig lyst på, kan du kjøpe det neste gang du handler. 

Selskapelighet fører med seg noen dilemmaer. Når noen byr, er det "normal høflighet" å takke ja. Det er også ansett som "beskjedent" å takke nei, samtidig som du kan demonstrere at du har "viljestyrke". Den viljestyrken varer ofte helt til du kommer hjem, eller passerer bensinstasjonen. Folk blir faktisk ikke så fornærma som vi frykter. Tren på å kjenne etter om du virkelig vil ha, isåfall takk ja, og "vær tilstede", og nyt. Hvis du ikke egentlig har lyst på, kan du si nei takk. (Det høres skikkelig teit og selvfølgelig ut, men jeg har bestandig slitt med det, og ble ganske paff da jeg ble forklart dette på en sånn måte at det gikk opp for meg.)

Det går litt på tvers av gjengse råd, men gjengse råd har aldri fungert for meg. Dette fungerer for meg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har også et veldig søtsug, men holder meg greit i form. Min avhengighet er primært sjokolade. Jeg holder bukt med denne med å kjøpe store mengder mørk sjokolade(75-90%) som er mye tyngre enn melkesjokolade. Det holder å spise 1-2 ruter av den mørke sjokoladn for å dekke suget. Kjøper jeg melkesjokolade så spiser jeg definitivt hele platen. I tillegg har jeg stort sett nugatti på brødskiva, som er bra for søtsug, men ikke så kaloririkt som ren sjokolade.
I tilegg trener jeg selvsagt 3-4 dager i uken, og prøver å ikke drikke så mye alkohol og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Spis regelmessig, mye grønnsaker. Spis hver 4 time rundt 2-300 kcal! Hvist ikke det funker, så er det ikke så mye å gjøre 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Er i samme situasjon, men har tatt grep nå og holdt meg greit i tre dager. For meg er det ikke mulig å ha godteriet i hus. Jula var ille, da var det jo sjokolade i annenhver julegave... På butikken kan jeg klare å droppe søtsaker, hvis jeg har en alternativ «mumseplan» til jeg kommer hjem. For eksempel kan jeg se på sjokoladen i butikkhylla, men tenke «nei, det er ikke verdt det. Jeg lager meg te og spiser cashewnøtter når jeg kommer hjem». 

Har en liste på mobilen med mat og sunnere snacks jeg kan spise når søtsuget melder seg, blant annet smoothie, nøtter, grønnsaksstaver, grove havrelapper, spekeskinke og ost osv, også fyller jeg skapene med dette. For meg er det viktigst at disse alternativene ikke inneholder så mye sukker, at de er kaloririke betyr ikke så mye. Jeg opplever også at suget etter søtt blir mindre når jeg spiser mer fett og proteiner.

Min overspising er også relatert til stress og søvn. Nå før jul jobbet jeg ekstremt mye, stresset med huskjøp på privaten og sov generelt dårlig. Da fyker søtsuget i taket, og jeg klarer liksom ikke finne roen før jeg har noe sukker innabords. Når jeg da spiser den sjokoladen/bollen/whatever er det som jeg kjenner velværen bre seg i hele kroppen. Mindre overtid og mer søvn står derfor høyt på prioriteringslisten min nå, det samme med nok aktivitet ute i frisk luft og å drikke nok vann. Så får vi se hvordan det går - jeg har jo vært igjennom denne prosessen før, utfordringen er å holde på de gode vanene over tid, også igjennom vanskelige/stressende perioder i livet. Jeg vet iallfall at det er ekstremt befriende den dagen man innser at sukkeret ikke lenger har makt over deg, og den følelsen er motivasjonen min akkurat nå :) 

Anonymkode: 5ba92...47d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har også slitt veldig med det til tider. 

For meg hjeper absolutt regler. Som i at det er ikke lov å spise søtt utenom på lørdager, og om jeg får servert godsaker hos ho mor når jeg er der på søndagsmiddag. Da slipper jeg å hele tiden måtte velge om jeg skal spise søtt eller ikke. Når jeg får søtsuget på en tirsdag, så slipper jeg å tenke "skal jeg unne meg noe i dag, mon tro?", for regelen er "er det lørdag? Nai, da skal jeg ikke unne meg noe". Jeg slipper å ta avgjørelsen. 

Men det hender jo jeg glipper, og ikke klarer følge egne regler. 

For meg hjalp det veldig å trappe ned. Før unnet jeg meg søtt i form av sukrin og stevia i ukedagene. Men etter jeg ble gravid, og ikke kunne spise stevia, og ble kjempedårlig i magen av sukrin, måtte jeg fint finne meg i å kutte ut også den "lovlige" søtkosen i ukedagene. Og det merker jeg har hjulpet veldig på søtsuget. Nå er det helt ok å spise havregrøt uten sukker, det var fullstendig uaktuelt før. 

I tillegg koser jeg meg med masse god mat som ikke er av det søte slaget. Godt, sunt pålegg på brødskivene, som grovbrød med leverpostei og rødbeter, eller andre grønnsaker som piffer opp en ellers trøtt og småtrist skive. Litt brunost eller peanøttsmør i havregrøten. Denslags ting, som hever måltidet og gjør det skikkelig godt, men likevel sunt. 

Anonymkode: ab6fb...aa2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...