Gjest Sorbus Skrevet 15. desember 2017 #1 Skrevet 15. desember 2017 Jeg er så lei av alle som mener at man får anmelde seksuell trakassering, eller holde kjeft. Eller hvis det skjedde lang tid tilbake, så bør man være ferdig med det. Og jeg er oppgitt og skuffet over de som mistror, mistenkeliggjør eller latterliggjør ofrene. "Tåler ikke kvinnfolk en klem lenger, nåda?" Eller "Nå blir det umulig å sjekke opp damer, for alt blir tolket som seksuell trakassering". Det unike med #metoo er at det endelig er stuereint å fortelle hva man er utsatt for, selv om det ikke er så alvorlig at det er straffbart og selv om det er historier fra langt bak i tid. Det er ofrenes rett til å føle seg trakassert, uavhengig av hvor alvorlig andre synes det er. Fenomenet er så utbredt at det statistisk sett er mange ofre her inne på Kvinneguiden. Hva om vi forteller vår historie og hvordan det påvirket oss? Jeg kan begynne. Da jeg var 24 år fikk jeg jobb som selger i et stort firma. Ansettelsesprosessen var omfattende og lønnen besto av fastlønn pluss provisjon. Jobben besto for det meste av salg til eksisterende kunder, og det var delvis relevant for utdannelsen min Det virket seriøst. Salgssjefen min var en dyktig fyr som jeg umiddelbart likte. Etter to-tre dager ble vi bedt om å komme til kontoret til daglig leder. Han spurte om jeg likte jobben og om jeg trivdes, og han spurte salgssjefen min om jeg var flink, noe han bekreftet. Han ba salgssjefen om å gå, slik at jeg ble igjen alene. Han fortalte at han hadde store forhåpninger til meg og at jeg kom til å passe fint inn. Så nevnte han en middag som han ville jeg skulle komme på og jeg oppfattet det som at det var en firmamiddag. Når jeg var ferdig spurte jeg salgssjefen min om han også skulle på middagen. Det var mange ansatte i firmaet og jeg var litt sjenert. Han ble fryktelig rar, for han hadde ikke hørt om middagen. En liten stund etter ble jeg bedt om å komme opp til daglig leder igjen, denne gangen alene. Han fortsatte å rose meg og mente jeg kom til å gjøre lynkarriere. Jeg kom til å overta jobben til salgssjefen min på rekordtid. Når jeg kom ut igjen spurte salgssjefen om hva han ville. Jeg ble veldig beklemt, for først var ikke salgssjefen bedt til middagen og nå skulle jeg overta jobben hans. Jeg følte meg veldig illojal og var ikke komfortabel med situasjonen. Jeg avlyste middagen. Daglig leder fortsatte å kalle meg opp på kontoret med jevne mellomrom. Praten hans fikk en seksuell undertone, gjerne forkledd som karriereveiledning. -Du som har så fin kropp burde kle deg i mer tettsittende klær, du som har så fine pupper burde vise mer kløft og beina mine kom visst best til sin rett i korte skjørt. For de fleste kundene mine var mannlige. Jeg syntes ikke det var greit, men det var pakket inn i andre råd som faktisk var relevant for jobben. Og jeg var smigret over den ekstra oppmerksomheten, ikke kommentarene om kroppen min, men at han viste ekstra interesse for jobben min. Jeg hadde jo store ambisjoner. Men jeg fulgte ikke klesrådene og hver gang han tok det opp svarte jeg at det var høst og jeg frøs lett. Det ble gradvis grovere, til han en dag kom med et forslag som overhode ikke var forenelig med livet som nyforlovet. Jeg tenkte at dette er det ikke verdt og snudde og gikk ut døren og kom aldri tilbake. Jeg var 24, skulle gifte meg og eide mitt første hus. Jeg følte meg skikkelig voksen. Men den dagen dro jeg hjem til mamma og gråt. Sjokk nummer to kom da lønnen min uteble. Forklaringen var at jeg hadde gått på dagen og derfor ikke hadde krav på noe. Mamma jobbet sammen med en advokat, og fortalte han om saken. Han hadde kampviljen og alt det sinnet jeg burde hatt og tok saken gratis. Vi hadde et møte med daglig leder, advokat og konsernsjefen. De var enige i at jeg hadde krav på lønn og tilbød meg en kompensasjon i tillegg. Ikke fordi jeg var blitt seksuelt trakassert, absolutt ikke! Det var for misforståelsen omkring denne lønnsutbetalingen. Advokaten min ville at jeg skulle takke nei og ta saken videre. Han minnet meg på alle ofrene som hadde vært før meg (firmaet hadde nesten ingen kvinnelige selgere, tilfeldigvis), og alle som kom etter meg. Jeg måtte stå opp for dem og ikke minst meg selv. Men jeg var redd for ikke å bli trodd, jeg hadde jo ikke sagt det til noen på jobben, det var ingen vitner. Og var det egentlig så alvorlig, han hadde jo tross alt ikke rørt meg. Og hvorfor hadde jeg ikke sagt noe før, var jeg egentlig med på det? Jeg tok pengene og håpet at de trakk det fra lønningen til daglig leder. Men jeg tviler på det. Etterpå hadde jeg problemer med å se advokaten min i øynene. Etterhvert har dette blitt til en artig historie som jeg forteller i lystige lag. Og setningen "det er ikke utroskap hvis vi bare kliner litt og koser med puppene" har blitt ledd mye av. Men jeg husker følelsen av hvordan det var å la en gammel gris stå i veien for jobben jeg hadde så store forhåpninger til og jeg angrer på at jeg ikke var sterk nok den gangen.
Dark Angelina Skrevet 17. desember 2017 #2 Skrevet 17. desember 2017 Tråden er ryddet for krenkende kommentarer og latterliggjøring. Dark Angelina, mod.
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2017 #3 Skrevet 17. desember 2017 Jeg skulle gjerne bidratt med mine opplevelser her, men når jeg har gjort det i andre #metoo tråder på forumet så får jeg bare høre fra de ufyselige guttetrollene her at jeg fortjente det, likte det, ba om det, kan takke meg sjæl og ikke klage osv. Hetsen mot offere rår, dessverre. Legger merke til at også denne tråden er ryddet for samme type latterliggjøring og victimblaming, og syntes virkelig det er på tide at forumets kvinneundertrykkere med overgrepsmentalitet blir bannet herifra. Det skal være trygt for kvinner å være på kvinneguiden! Anonymkode: 54d20...6e1 2
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2017 #4 Skrevet 17. desember 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg skulle gjerne bidratt med mine opplevelser her, men når jeg har gjort det i andre #metoo tråder på forumet så får jeg bare høre fra de ufyselige guttetrollene her at jeg fortjente det, likte det, ba om det, kan takke meg sjæl og ikke klage osv. Hetsen mot offere rår, dessverre. Legger merke til at også denne tråden er ryddet for samme type latterliggjøring og victimblaming, og syntes virkelig det er på tide at forumets kvinneundertrykkere med overgrepsmentalitet blir bannet herifra. Det skal være trygt for kvinner å være på kvinneguiden! Anonymkode: 54d20...6e1 Trygt for menn med Anonymkode: 450b9...71e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå