Så skuffet over venninne.

[AnonymBruker]

Min venninne er nygravid med sitt første barn.Selv har jeg to gutter på 2,5 og 10 måneder. 

Da jeg var gravid fikk jeg beskjed om å holde gravidsnakket for meg selv, for det var uinteressant for henne. Hun giftet seg for et år siden og hun og mannen har kjøpt seg hund etter bryllupet. Alt hun snakker om er hunden, jobben og at hun er så kvalm og sliten pga graviditeten. 

Min yngste sønn var 7 uker da de giftet seg og hadde utdrikningslaget sitt da min sønn var 3 uker. Måtte omorganisere utdrikningslaget ( var forlover) fra barselhotellet dagen etter fødselen fordi mange av deltagerne trakk seg.. 

Nå begynner jeg å tenke at jeg har vært alt for snill og oppofrende for henne og hennes ønsker og at hun aldri hadde gjort det samme for meg , hvis hun skulle hatt termin 2 mnd før mitt bryllup. 

Jeg har lyst å be henne holde kjeft og ta seg sammen, men kan ikke det. Har jo fått to barn selv og vet hvor slitsom en graviditet kan være. Er så lei av at hun er så veldig selvopptatt.. og lei meg fordi hun ikke spør om hvordan jeg har det eller.. huff jeg vet ikke. Gir opp. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Hadde behov for å lufte tankene litt.

Anonymkode: 4e0b1...25b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min venninne er nygravid med sitt første barn.Selv har jeg to gutter på 2,5 og 10 måneder. 

Da jeg var gravid fikk jeg beskjed om å holde gravidsnakket for meg selv, for det var uinteressant for henne. Hun giftet seg for et år siden og hun og mannen har kjøpt seg hund etter bryllupet. Alt hun snakker om er hunden, jobben og at hun er så kvalm og sliten pga graviditeten. 

Min yngste sønn var 7 uker da de giftet seg og hadde utdrikningslaget sitt da min sønn var 3 uker. Måtte omorganisere utdrikningslaget ( var forlover) fra barselhotellet dagen etter fødselen fordi mange av deltagerne trakk seg.. 

Nå begynner jeg å tenke at jeg har vært alt for snill og oppofrende for henne og hennes ønsker og at hun aldri hadde gjort det samme for meg , hvis hun skulle hatt termin 2 mnd før mitt bryllup. 

Jeg har lyst å be henne holde kjeft og ta seg sammen, men kan ikke det. Har jo fått to barn selv og vet hvor slitsom en graviditet kan være. Er så lei av at hun er så veldig selvopptatt.. og lei meg fordi hun ikke spør om hvordan jeg har det eller.. huff jeg vet ikke. Gir opp. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Hadde behov for å lufte tankene litt.

Anonymkode: 4e0b1...25b

I et vennskap så pleier man å gi og ta, men her ser det ut som det bare går den ene veien. Du gir, hun tar , ville nok konsentrert meg om andre venner i stedet for henne, den type vennskap vil jo bli energi-tappende for deg i lengden.

Anonymkode: 67585...263

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du ikke har oversett et spørsmål hvor hun spurte hvordan du hadde det? Vet av erfaring at det er en del damer der ute som liker å putte seg selv i offerrollen og "overser" spørsmål når venninner spør om dem og heller snakker om hjemmet sitt eller barna. 

Anonymkode: 10fbe...62e

[AnonymBruker]

Hadde en slik vennine. Jeg stilte opp for henne, hørte på henne, hun arvet og gikk på besøk. Hun tok kontakt når hun ønsket noe fra meg. 

 Jeg var også forlover og alt foregikk på hennes premisser.

Jeg sluttet å ta kontakt og å tilby meg å hjelpe. Nå har vi kontakt en sjelden gang og det fungerer helt fint.

 

Anonymkode: f2a8d...3af

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde en slik vennine. Jeg stilte opp for henne, hørte på henne, hun arvet og gikk på besøk. Hun tok kontakt når hun ønsket noe fra meg. 

 Jeg var også forlover og alt foregikk på hennes premisser.

Jeg sluttet å ta kontakt og å tilby meg å hjelpe. Nå har vi kontakt en sjelden gang og det fungerer helt fint.

 

Anonymkode: f2a8d...3af

*arvet klær fra mine barn og hun kom aldri på besøk til oss uten at det gagnet henne. 

Anonymkode: f2a8d...3af

[Ulla Ullsokk]

Jeg hadde også en sånn, som jeg var forlover til også. Jeg droppet henne, slo opp, rett og slett. Ble så lei. 

Det er ganske fint at man faktisk kan velge hvem man vil ha i livet sitt! Særlig når det ikke er familie en gang!

[DewPoint]

Du føler deg overkjørt av henne. Så jeg tenker du er skuffet, både over at hun overkjører og at du lar deg overkjøre. Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det du skriver i HI, latt henne få sjansen til å gå i seg selv. Hvem vet, det kan hende hun også har gjort seg noen tanker.

 

2 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg hadde også en sånn, som jeg var forlover til også. Jeg droppet henne, slo opp, rett og slett. Ble så lei. 

Det er ganske fint at man faktisk kan velge hvem man vil ha i livet sitt! Særlig når det ikke er familie en gang!

Er helt enig i at dette er en mulighet. Men forhåpentligvis er man ikke enda gått så lei at det ikke står til å redde. Det å si fra, og oppleve å bli hørt, er ikke bare en mulighet for venninnen til å forbedre seg, men også for trådstarter til å sette krav til hvordan hun ønsker et vennskap.

Men...

Jeg hadde en venninne en gang, som stadig hadde noen utbrudd som kunne forståes i den retningen at hun følte seg overkjørt av meg. Likevel, dette var antageligvis den venninnen jeg har hatt som har pratet mest om sine egne ting. Alt dreide seg om henne, og hvis jeg snakket litt om meg, så tolket hun det som overkjørsel. Egentlig var det jeg som burde ha følt meg overkjørt, men jeg gjorde ikke det. Da jeg hadde problemer i mitt liv, forsvant hun rasende ut fordi jeg ikke lengre hadde tid til hennes ting.

 

Det jeg prøver å si, er at ting kan oppleves nokså ulikt fra to kanter. Det er ikke sikkert denne venninnen vil være enig i at hun overkjører trådstarter. Da er det nok bedre å avslutte.

[QueenOfTheSidewalk]

Kan du ikke bare minne henne på hva hun sa når du var gravid?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er galt at hun snakker om det som opptar henne nå, som hunden og graviditeten. Men jeg synes det er galt at hun ga deg taleforbud om graviditeten den gangen. Så bare si det til henne nå, at du opplevde det som sårende den gangen. For du gjorde vel det?

Når du ikke sier noe, så er det noen mennesker som kan benytte sjansen til å kjøre over, for de tror du er en push-over. Men om du viser at det ikke er greit, så kan det kanskje få henne til å våkne? Jeg ville i hvert fall sagt fra den gangen ved graviditeten. Og antagelig sprukket for lenge siden og sagt hva jeg mente.

Anonymkode: b1971...fc4