JaVel Skrevet 14. desember 2017 #1 Skrevet 14. desember 2017 http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/vold-er-mer-enn-blod-og-blåmerker-1.898217 En meget god artikkel som tar opp psykisk vold mot barn. Hvorfor i all verden blir ikke dette skrevet mer om?? Voksne kvinner som har blitt mishandlet av sine partnere, sier ofte i ettertid at det var den psykiske volden som var verst, allikevel lever det tusenvis av barn i norske hjem, hvor de blir behandlet som sine foreldres fiender, mens norsk offentlighet bare er opptatt av synlige blåmerker. En skam!
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2017 #2 Skrevet 14. desember 2017 Jepp. Slik gikk det med mitt forhold til min ex og hennes datter. Jeg innrømmer at det var delvis min skyld at barnet ble redd meg og opplevde mye i dette innlegget. Men jeg oppfattet hvor vanskelig dette barnet hadde det i hverdagen og prøvde mange ganger å fortelle min ex at vi måtte få hjelp. Men hun sa gang på gang at det var ingen problemer der. Men at det var jeg som var for sint og sur. Jeg var ikke sint på datteren hennes direkte. Datteren var ofte sint og sur da de kom hjem fra barnehage og senere skole. Moren mistet ofte kontroll på datteren da det etterhvert blacker ut for jenta,så hun eksploderer i verbal utskjelling av oss voksne. Det var da jeg ville at min ex skulle søke hjelp. Hadde vi visst dette ville jeg ha deltatt på slike møter for å takle barn som har det vanskelig. Men det endte i brudd ja. Men like greit da det føltes som jeg bodde med en samboer som ga datteren ansvaret for å bestemme alt som skulle skje hjemme hos oss. Altså datteren bestemte når det var leggetid, om hun skulle pusse tenner eller ikke,hvilken dag leksene skulle gjøres osv. Så jeg prøvde ,men fikk bare dritt igjen dessverre. Ville virkelig være delaktig i en flott familie ,men jeg følte meg alene sammen med mor og datter. Anonymkode: d0ea7...f3a
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2017 #3 Skrevet 14. desember 2017 Vokste opp sånn selv, og det er grunnen til at jeg ikke skal ha egne barn. Jeg er redd jeg skal gi barnet mitt en lignende oppvekst. Jeg sitter i dag igjen med angst og depresjoner(ikke bare som følge av det riktignok), så jeg tror ikke jeg er en egnet forelder, dessverre. Det er nok enklere for f.eks. barnevern å gripe inn når volden er fysisk, fordi det er fysiske bevis tilgjengelig. Når volden er psykisk så er det mye vanskeligere. Barnevernet var inne i bildet et par ganger da jeg var barn, men da kledde min mor på seg en maske for anledningen og dermed klarte de ikke avdekke noe. Anonymkode: 294b3...1d1 1
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2017 #4 Skrevet 14. desember 2017 Hvis overskriften på dette innlegget hadde vært Fysisk mishandling av barn så hadde nok tråden allerede vært 2 sider lang, så det er ikke bare det offentlige Norge som ikke bryr seg om tusenvis av barn hver år blir hundset og trakassert av sine foreldre, det er menigmann og. Jaja, la oss drite i disse barna,mye lettere å lukke ørene og late som det ikke eksisterer.Merkelig nok, var Breivik et offer for denne type vold i sin tidlige barndom, han ble sterkt skadet av det, og slutten på den historien var 22 juli, trist men sant. Anonymkode: 82a5f...8c0
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2017 #5 Skrevet 14. desember 2017 Jeg ble psykisk, fysisk og seksuelt misbrukt av begge mine foreldre fra jeg var baby til 16 år. Det er det seksuelle misbruket og den psykiske volden som har satt sine dype spor. Det fysiske har ikke satt noen spor. De siste årene jeg bodde med foreldrene mine, så provoserte jeg de, så jeg skulle få juling. Og det var fordi jeg håpet jeg ville få merker, så jeg kunne få hjelp. For ingen ser det andre misbruket. Og psykisk vold skader så utrolig mye. Jeg er selv mor i dag, og jeg har aldri kalt barna mine noe stygt, eller gjort noe vondt med de. Og jeg er nøye med å gi de komplimenter daglig, og fortelle de at jeg er glad i de hver dag. 16 åringen min får fortsatt høre det hver dag. Anonymkode: f1799...aee 2
Gjest Catalina Culès Skrevet 15. desember 2017 #6 Skrevet 15. desember 2017 Jeg har vokst opp slik, og det har gjort at jeg ikke stoler på noen, har laget meg en mur og lider av sosial angst og paranoid personlighetsforstyrrelse, noe som kommer av barndommen ( +mobbing på skolen). Jeg ble gjort narr av, ydmyket, latterliggjort, fikk høre at jeg ikke var verdt noe, at jeg aldri skulle vært født, det var kjefting og smelling for den minste ting. Fysisk mishandling gror men psykisk mishandling gror aldri.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå