Råd til venneløs?

[AnonymBruker]

Dette er ganske flaut å spørre om, men jeg trenger litt hjelp for å bli en mer sosial person. Jeg er ensom og venneløs og har vært det i flere år. Sliter veldig med dårlig selvtillit og synes det er vanskelig å ta initiativ for jeg er redd for å bli avvist, redd for at andre snakker til meg ut av ren høflighet og at ingen egentlig vil like meg eller like å være med meg. Redd for at jeg skal bli ledd av og latterliggjort av andre. Så for å komme ut av dette så må jeg bare selv om det er tøft, men det er vanskelig å vite hvordan jeg skal ta initiativ, eller hvordan jeg ikke skal oppfattes som desperat og rar (for det er jeg jo). Etter flere år med å isolere meg og trekke meg unna vet jeg ikke lenger hvordan..

- Det er en jente jeg har jobbet litt med tidligere, tenker å spørre henne om hun vil finne på noe en dag. Vi har aldri vært sammen på fritiden, men hun har et par ganger hørt med meg om vi skal det tidligere (bor et stykke unna så jeg kunne ikke). Hun er glad i å drikke og feste. Men om jeg spør om vi skal dra ut en helg sammen, så har jeg jo ingen andre vi kan dra sammen med eller noen fester/vors vi kan dra på. Det blir vel litt teit å bare dra ut vi to? Er det noe annet jeg kan spørre om vi skal gjøre sammen? Skal hjem nå i julen og tenkte å høre om en dag i romjulen eller noe, er dette teit? 

- Jeg er student så har jo egentlig mange muligheter til å komme i kontakt med folk. Det er fult og helt min egen skyld at jeg ikke har fått noen bekjentskaper her. Jeg har noen av de jeg studerer med på facebook. Jeg tenker at etter jul så skal jeg prøve mer å komme i kontakt med de. For eksempel spørre spørsmål angående emner eller høre om noen vil jobbe/øve sammen. Men hvordan spør jeg om det om jeg ikke kjenner dem i det hele tatt? Ser også noen av de trykker at de skal delta eller er interessert i et arrangement i nærheten på facebook. Er det teit om jeg skriver til de og ser at de skal/vil dit og spørre om jeg kan dra sammen med dem, selv om jeg bare har snakket litt med de helt i begynnelsen av semesteret? 

- En annen ting jeg sliter med er skolen, jeg har slitt med å følge med og ting har gått veldig dårlig. Tror jeg må ta flere fag om igjen eller i hvert fall ta eksamen igjen. Dette er ting som gjør at jeg ønsker å isolere meg helt igjen. Jeg vet jo at det kommer spørsmål angående studiet mitt nå i julen med alle selskapene, og jeg takler det dårlig. Liker ikke å lyve men ønsker ikke å si hvor dårlig det går heller. Hva skal jeg svare når noen spør om eksamen og studiet og hvordan få dratt det over på et annet tema? Ønsker ikke å holde meg hjemme lenger og ikke dra i selskap bare fordi jeg er redd..

Det jeg egentlig trenger hjelp til her er rett ut hvordan jeg går frem, hvordan jeg spør, hva jeg skal skrive osv. Og hva som er greit og ikke greit, hvordan jeg ikke skal fremstå desperat og trengende. Gjerne råd og eksempler. 

Anonymkode: f2fd9...3c9

[Gjest Eltele]

Stakar deg.

Kan ikke være lett å være deg nei. Når du sliter så mye så villle jeg oppsøkt en profesjonell.

Du virker til å ha angst for nesten alt? Ikke sant? Redd for å prate, redd for og ikke ha mange nok venner, redd studiet, redd selskaper er du også så du kan ikke være så selvsikker. Jobb litt med usikkerheten din så håper jeg for deg at det bedrer seg.  

Det virker som du strir en del. Alle er redd noe men ikke alt. Da burde man søke hjelp en periode? 

Jeg får ikke hjulpet deg med alt dette men en fagperson kan kanskje veilede litt mer. Jeg er ikke profesjonell bare sånn at det er sagt. 

Endret 14. desember 2017 av Eltele

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Eltele skrev:

Stakar deg.

Kan ikke være lett å være deg nei. Når du sliter så mye så villle jeg oppsøkt en profesjonell.

Du virker til å ha angst for nesten alt? Ikke sant? Redd for å prate, redd for og ikke ha mange nok venner, redd studiet, redd selskaper er du også så du kan ikke være så selvsikker. Jobb litt med usikkerheten din så håper jeg for deg at det bedrer seg.  

Det virker som du strir en del. Alle er redd noe men ikke alt. Da burde man søke hjelp en periode? 

Jeg får ikke hjulpet deg med alt dette men en fagperson kan kanskje veilede litt mer. Jeg er ikke profesjonell bare sånn at det er sagt. 

Du mener det nok godt men du er faktisk litt nedlatende med den stakkarsliggjøringen.. 

Jeg kjenner jeg ble litt irritert.

TS, hopp i det! Inviter ut, på middag, kino osv, det verste som kan skje er å få et nei. 

Er der på et vis selv så jeg vet hvordan det er. En må bare ta et tak i seg selv fir hvis ikke er man på stedet hvil.

Anonymkode: bb9af...02d

[bortebra]

Du kan invitere venninna fra jobb med ut, selv om det bare er dere to. Jeg drar ofte ut kun med en venninne eller kamerat, det er høy i massevis, det. Foreslå å dele en flaske vin og skravle. 

Hvis du går i klasse med noen, kan du spørre om dere skal lese sammen til prøve? Eventuelt invitere hjem til deg for et vorspiel? 

Det er mange muligheter. Jeg har flytta mye, så jeg vet ALT om å lage seg et nettverk der man ikke kjenner noen. Det går fint, man må bare ha is i magen. Og får man et nei her og der, så er det ikke verdens undergang! 

Når det kommer til jula, så trenger du ikke svare så presist, bare si at det er et tøft studium og du prøver så godt du kan, og at du ikke har fått noen resultater ennå!

[Gjest Eltele]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du mener det nok godt men du er faktisk litt nedlatende med den stakkarsliggjøringen.. 

Jeg kjenner jeg ble litt irritert.

TS, hopp i det! Inviter ut, på middag, kino osv, det verste som kan skje er å få et nei. 

Er der på et vis selv så jeg vet hvordan det er. En må bare ta et tak i seg selv fir hvis ikke er man på stedet hvil.

Anonymkode: bb9af...02d

Er det det som er galt nå? Jammen meg ikke lett å tekkes alle altså. 

Jeg får lete etter en gylden middelvei.  

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ganske flaut å spørre om, men jeg trenger litt hjelp for å bli en mer sosial person. Jeg er ensom og venneløs og har vært det i flere år. Sliter veldig med dårlig selvtillit og synes det er vanskelig å ta initiativ for jeg er redd for å bli avvist, redd for at andre snakker til meg ut av ren høflighet og at ingen egentlig vil like meg eller like å være med meg. Redd for at jeg skal bli ledd av og latterliggjort av andre. Så for å komme ut av dette så må jeg bare selv om det er tøft, men det er vanskelig å vite hvordan jeg skal ta initiativ, eller hvordan jeg ikke skal oppfattes som desperat og rar (for det er jeg jo). Etter flere år med å isolere meg og trekke meg unna vet jeg ikke lenger hvordan..

- Det er en jente jeg har jobbet litt med tidligere, tenker å spørre henne om hun vil finne på noe en dag. Vi har aldri vært sammen på fritiden, men hun har et par ganger hørt med meg om vi skal det tidligere (bor et stykke unna så jeg kunne ikke). Hun er glad i å drikke og feste. Men om jeg spør om vi skal dra ut en helg sammen, så har jeg jo ingen andre vi kan dra sammen med eller noen fester/vors vi kan dra på. Det blir vel litt teit å bare dra ut vi to? Er det noe annet jeg kan spørre om vi skal gjøre sammen? Skal hjem nå i julen og tenkte å høre om en dag i romjulen eller noe, er dette teit? 

- Jeg er student så har jo egentlig mange muligheter til å komme i kontakt med folk. Det er fult og helt min egen skyld at jeg ikke har fått noen bekjentskaper her. Jeg har noen av de jeg studerer med på facebook. Jeg tenker at etter jul så skal jeg prøve mer å komme i kontakt med de. For eksempel spørre spørsmål angående emner eller høre om noen vil jobbe/øve sammen. Men hvordan spør jeg om det om jeg ikke kjenner dem i det hele tatt? Ser også noen av de trykker at de skal delta eller er interessert i et arrangement i nærheten på facebook. Er det teit om jeg skriver til de og ser at de skal/vil dit og spørre om jeg kan dra sammen med dem, selv om jeg bare har snakket litt med de helt i begynnelsen av semesteret? 

- En annen ting jeg sliter med er skolen, jeg har slitt med å følge med og ting har gått veldig dårlig. Tror jeg må ta flere fag om igjen eller i hvert fall ta eksamen igjen. Dette er ting som gjør at jeg ønsker å isolere meg helt igjen. Jeg vet jo at det kommer spørsmål angående studiet mitt nå i julen med alle selskapene, og jeg takler det dårlig. Liker ikke å lyve men ønsker ikke å si hvor dårlig det går heller. Hva skal jeg svare når noen spør om eksamen og studiet og hvordan få dratt det over på et annet tema? Ønsker ikke å holde meg hjemme lenger og ikke dra i selskap bare fordi jeg er redd..

Det jeg egentlig trenger hjelp til her er rett ut hvordan jeg går frem, hvordan jeg spør, hva jeg skal skrive osv. Og hva som er greit og ikke greit, hvordan jeg ikke skal fremstå desperat og trengende. Gjerne råd og eksempler. 

Anonymkode: f2fd9...3c9

Jeg tror også du kunne ha nytte av å snakke med noen. Noen studiesteder har vel psykolog/rådgiver man kan snakke med. Ellers vil jeg anbefale deg terapi. Det må ikke være en psykolog, kanskje du kan gå på helsestasjon for ungdom eller noe? Eller hos en annen type terapeut, f eks gestaltterapi eller noen form for coaching. Ikke sikkert du trenger dyp psykoterapi liksom, kan være nok med samtaler om målene dine og få øvelser og verktøy for å komme dit. Finnes selvhjelpsgrupper mm

Samtidig er du tøff om du tør å ta initiativ Finnes det noen kollokvier (studiegrupper) du kan være med i tro? Noen form for studentforening? 

Anonymkode: e7297...5c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror også du kunne ha nytte av å snakke med noen. Noen studiesteder har vel psykolog/rådgiver man kan snakke med. Ellers vil jeg anbefale deg terapi. Det må ikke være en psykolog, kanskje du kan gå på helsestasjon for ungdom eller noe? Eller hos en annen type terapeut, f eks gestaltterapi eller noen form for coaching. Ikke sikkert du trenger dyp psykoterapi liksom, kan være nok med samtaler om målene dine og få øvelser og verktøy for å komme dit. Finnes selvhjelpsgrupper mm

Samtidig er du tøff om du tør å ta initiativ Finnes det noen kollokvier (studiegrupper) du kan være med i tro? Noen form for studentforening? 

Anonymkode: e7297...5c7

Liker ikke denne trenden med at man anbefales en "profesjonell" som liksom skal ordne opp i dette helt mekanisk. Det får da være måte på hvor konforme og intetsigende vi skal bli. Spis riktig, gå til psykologen, ta en pille, prøv en couch, kurer din ensomhet. Hvor kommer all denne dehumaniseringen fra? Er det vanskelig å forholde seg til virkeligheten?

Anonymkode: 3fed6...feb

[AnonymBruker]

Høres veldig lurt ut å ta initiativ  Tror vel egentlig det skal mye til for å høres desperat og rar ut. Synes forslagene dine høres bra ut. 

Og jeg støtter også tipset om psykolog. Hjalp i hvert fall meg masse, slet selv med et veldig dårlig selvbilde. Det ga meg et «verktøy» for hvordan jeg kunne jobbe med å få det bedre. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne. 

 

Anonymkode: 017bc...9cc

[AnonymBruker]

Så bra at du ønsker å utfordre deg selv med å spørre denne ene jenta om hun har lyst til å finne på noe med deg. Et råd er å være ganske konkret når man spør. Hvis ikke kan det fort ende opp med at at det aldri blir noe av selv om begge parter har lyst. Du kan gjerne spørre om noe annet enn å gå ut, selv om det også er helt greit. Uansett hva utfallet blir er du tøff som tar dette steget. 

Ellers håper jeg at du er ærlig med de nærmeste i familien din om situasjonen din med studier. Det er egentlig helt greit at ikke hele familien kjenner til detaljforhold med eksamenene dine hvis du ikke vil fortelle det. Jeg tenker i utgangspunktet at man takler det bedre når man er åpen om det, men hvis man går for raskt frem kan man fort ende opp med å angre på det man har sagt. Hvis du ønsker å holde det generelt kan du snakke mer om hvordan emnene er, noe festlig som har skjedd i forelesninger eller i andre læringsarenaer, hva du skal gjøre neste semester, langsiktige planer som utveksling etc. Det er mye du kan snakke om. Spørsmål om eksamen og om hvordan det går med studiene fra personer du sjeldent ser ser jeg egentlig på som standardspørsmål for å vise interesse/høre mer om det som opptar deg som student. Det er veldig typisk at man selv fokuserer på det negative og føler at man er i en litt kinkig situasjon, men fokuser heller på det du synes har gått greit og det du er opptatt av. "Det har gått greit" før man fortsetter på noe annet studierelatert utover eksamener er for eksempel en nøytral måte å svare på og fint for å komme seg over på et annet tema. 

Dette med å ville isolere seg kjenner jeg veldig igjen. Jeg strøk på en ganske stor eksamen og satt med de samme følelsene som du sitter med. Nå var jeg heldig som fikk en helomvending ved klage, så det er kanskje litt lett for meg å si i den situasjonen jeg er i nå. Samtidig, når jeg ser på andre studenter som har vært eller er i denne situasjonen går det best med de som er relativt åpne og er tilstede i studentmiljøet. 

Ellers vil jeg gjerne oppfordre deg til å bli med i en aktivitet, forening eller lignende. Det ER vanskelig å få et godt nettverk som student når man står helt alene og ikke var så heldig som fikk gode venner de første studieukene. Det er mange studenter som deg og jeg vil vel egentlig ikke si at de har skyld i sin egen situasjon. Når det er sagt er det lettere å møte andre i en setting der man gjør noe konkret, for eksempel kor, organisasjonsarbeid, sport og lignende. Det er lettere å møte opp og det er lettere å danne bekjentskaper da presset ikke er så stort. Kikk litt rundt om du kan finne noe du kan være interessert i. Tenk også litt på hva slags mennesker du nok kommer til å treffe her. Ikke så dumt å velge noe der du tror du kan treffe mange likesinnede. 

Jeg støtter også forslaget om helsetjenester, slik som samtaler, gjennom samskipnaden. Dette er et lavterskeltilbud som mange studenter benytter seg av. 

Langt innlegg over.

Anonymkode: 2bd76...f0e

[AnonymBruker]

Jeg slet voldsomt med sosial angst hele oppveksten og til ut i studietiden. Nå er jeg "bare" veldig sjenert, og lider av at jeg ikke har lært det sosiale samspillet vanlige folk uten angst har lært i oppveksten. Så jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, ts. 

Det er ikke teit å gå ut bare dere to. Men spørsmålet er om du vil det? Det er ikke alltid så lett å bli kjent i denslags settinger. Jeg ville heller foreslått å gå på kafé, hvor ingen av dere drikker dere fulle, og hvor det er stillere og roligere. Eller du kan spørre om dere skal bowle eller spille biljard, eller gjøre noe annet hvor dere Gjør Noe, og du ikke er så avhengig av at du/dere finner noe å snakke om. Nå i julen kan du kanskje invitere henne med for å gjøre noe julete, alt fra å bake sammen, til å se en julefilm?

Jeg synes ihvertfall det er mye lettere å være sosial når man enten Gjør  Noe, eller det er såpass stille og rolig at man ikke blir stresset av fulle folk og ståk og støy rundt seg. 

Anonymkode: 56257...f4f

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Liker ikke denne trenden med at man anbefales en "profesjonell" som liksom skal ordne opp i dette helt mekanisk. Det får da være måte på hvor konforme og intetsigende vi skal bli. Spis riktig, gå til psykologen, ta en pille, prøv en couch, kurer din ensomhet. Hvor kommer all denne dehumaniseringen fra? Er det vanskelig å forholde seg til virkeligheten?

Anonymkode: 3fed6...feb

Ikke mekanisk. Men å samtale åpent med et menneske som vil hjelpe. Jeg har gjort det selv. Kommer an på metode og kjemi og sånt, men man kan få støtte og hjelp. 

For eksempel øvelser og "hjemmelekser" man kan gjøre for å trene på sosial kontakt og tørre mer. Du må huske på at her snakker vi om noen som ikke har venner som kan støtte, det er tungt å stå alene.

Anonymkode: e7297...5c7

[Gjest Eltele]

Begynn med en hobby eller dans. Noen av vennene mine har gjort det. Det hjalp faktisk. Dansing er dem opptatt av og det bedret masse. En hobby kan hjelpe eller hva med å ta et matlagingskurs?  

Sett deg på en cafe med avisa. Kanskje noen syns det du leser er spennende slik at samtalen går i gang og at du kommer på talefot med noen? 

Endret 16. desember 2017 av Eltele

[AnonymBruker]

Det er lettest å få nye når man allerede har venner. Man blir kjent med venners venner osv.

Det er den inngangsterskelen som er høy og noen ganger uoverkommelig. 

Men siden du er en kvinne har du en fordel. Så mitt forslag er at du finner en mann (eller en kvinne) med mange venner. Blir sammen med han. Blir deretter kjent med vennene hans. Når hans venner har blitt dine så dumper du han. 

Da er du inne i vennemarkedet (fungerer akkurat som boligmarkedet).

Anonymkode: 5176d...45d