Mindre behov for ingeniører frem mot 2035

[straamann]

I følge en rapportt fra SSB er det estimert at behover for en rekke yrker vil være mindre i årene som kommer. Det som overrasket meg mest, var at de mener at det også vil bli utdannet for mange ingeniører.

https://www.dn.no/nyheter/2016/11/15/0859/Arbeidsliv/-det-var-ganske-lett-a-komme-i-arbeid

Rapporten anslår at det i 2030 vil være behov for 16.000 utdannede ingeniører og 86.000 utdannede innen økonomi og administrasjon. Problemet er imidlertid at det utdannes langt flere enn det. Slik det fremgår i rapporten vil det være stor kamp om jobbene for disse to yrkesgruppene. 

Jeg synes det er rart siden ingeniørfag stadig trekkes frem som noe sikkert. På den annen side, er det ikke mange år siden det ble advart mot å studere IT, fordi det var for få jobber. Nå er situasjonen stikk motsatt, det skrikes etter folk med IT-kompetanse. Men det kan endre seg. Automatiseringen kan ramme IT-bransjen også, og byggbransjen for den del.

Dette får meg til å tenke at man kanskje ikke skal velge ingeniørfag bare fordi det virker "lurt" nå. Ingen vet hva fremtiden bringer.

 

 

 

[AnonymBruker]

Ja, ingeniør/IT yrker er i vinden nå, men det snur gjerne raskt med raske sykler. IT og ingeniørvirksomhet er som du er inn på, ikke under noen omstendighet beskyttet fra automatisering, kanskje snarere tvert imot: De enkle oppgavene innen IT/teknikk er jo gjerne noe som automatiseres og konsolideres i stadig større grad nå, alt fra brukerstøtte innen IT, til outsourcing av servertjenester osv. Selv utviklingsvirksomhet har det blitt mindre av (et eksempel der er webutvikling - det finnes veldig mye ferdig nå, som er bra nok for veldig mange aktører, derfor trenger man ikke like mange webutviklere og webdesignere lenger). 

Har jo sett dette et sted jeg jobbet tidligere også (driver med drift, utvikling). Der mindre kunder i SMB markedet tidligere bestilte "webpakker" fra de relevante utviklerne og designerne, er det nå nesten ikke noe av dette. Nå velger kundene gratis eller langt billigere løsninger som Confluence, drupal, wordpress etc. - bloggsystemer som fungerer godt nok til et CMS og nettsider utad for mindre aktører. Ofte er relativt enkle løsninger det beste, og det er langt fra alle som har het stort nok behov for å sy sammen alle tjenestene sine på tvers. Det er kun de "store" igjen, som trenger tung integrasjon mot andre systemer og/eller som har spesielle behov for tilpasning som er igjen. 

Anonymkode: 119b9...84d

[Isambard]

SSB har spådd overskudd av ingeniører i mange tiår, og alltid bommet. 

De klarer ikke å ta inn i modellene sine at ingeniører skaper sine egne arbeidsplasser. Jo flere ingeniører som utdannes, desto flere teknologibedrifter etableres.

Det vil så klart være nedturer, sånn som oljenedturen. Det tar tid å erstatte så mange tapte arbeidsplasser på kort tid.

Jeg mener du bør bli ingeniør hvis du har evner og interesse for det. Hvis ikke bør du la være.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Isambard skrev:

SSB har spådd overskudd av ingeniører i mange tiår, og alltid bommet. 

De klarer ikke å ta inn i modellene sine at ingeniører skaper sine egne arbeidsplasser. Jo flere ingeniører som utdannes, desto flere teknologibedrifter etableres.

Det vil så klart være nedturer, sånn som oljenedturen. Det tar tid å erstatte så mange tapte arbeidsplasser på kort tid.

Jeg mener du bør bli ingeniør hvis du har evner og interesse for det. Hvis ikke bør du la være.

Ja, en del ingeniører begynner for seg selv, men det gjelder jo en rekke andre bransjer også. Det er ikke noe som er unikt for ingeniører. Dessuten skjer ikke etableringen i stor nok grad til at den kompenserer for bortfall av arbeidsplasser. I tiårene som har vært, har Norge vært relativt forskånet for konkurranse sett opp mot andre vestlige land. Nå er det konkurranse og outsourcing på like vilkår her også, noe som fører til at antall arbeidsplasser går ned i Norge og heller utføres andre steder i verden. 

Anonymkode: 119b9...84d

[straamann]

12 timer siden, Isambard skrev:

Jeg mener du bør bli ingeniør hvis du har evner og interesse for det. Hvis ikke bør du la være.

Ja, med andre ord så er ikke behovet for ingeniører så stort at man bør velge dette yrket bare fordi det er "smart" og gir en sikker jobb, slik enkelte fremstiller det som.

[Isambard]

1 time siden, straamann skrev:

Ja, med andre ord så er ikke behovet for ingeniører så stort at man bør velge dette yrket bare fordi det er "smart" og gir en sikker jobb, slik enkelte fremstiller det som.

Ja, sånn tenker jeg om det. 

[AnonymBruker]

Gjelder jurister, samfunnsvitere og økonomer også:

http://www.dagensperspektiv.no/2015/norge-utdanner-for-mange-okonomer-jurister-og-samfunnsvitere

Alt for mange har blindt gått etter høyere utdannelse. Når hørte man sist om rørleggere og snekkere i nyhetene...?

Anonymkode: aa12d...ae3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gjelder jurister, samfunnsvitere og økonomer også:

http://www.dagensperspektiv.no/2015/norge-utdanner-for-mange-okonomer-jurister-og-samfunnsvitere

Alt for mange har blindt gått etter høyere utdannelse. Når hørte man sist om rørleggere og snekkere i nyhetene...?

Anonymkode: aa12d...ae3

Når har man noen gang hørt om rørleggere og snekkere i nyhetene? 

Anonymkode: b5446...0e9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når har man noen gang hørt om rørleggere og snekkere i nyhetene? 

Anonymkode: b5446...0e9

Der sa du det.

Anonymkode: aa12d...ae3

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjelder jurister, samfunnsvitere og økonomer også:

http://www.dagensperspektiv.no/2015/norge-utdanner-for-mange-okonomer-jurister-og-samfunnsvitere

Alt for mange har blindt gått etter høyere utdannelse. Når hørte man sist om rørleggere og snekkere i nyhetene...?

Anonymkode: aa12d...ae3

 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når har man noen gang hørt om rørleggere og snekkere i nyhetene? 

Anonymkode: b5446...0e9

Man hører

1) Stort frafall i videregående

2) Sikkert og trygt valg, Norge trenger også rørleggere og snekkere i framtida.

Nr. 2 forutsetter da at man velger yrkesfag i 10. klasse, ellers sliter man litt. Noe jeg fikk erfare :| Det er vanskelig å få skoleplass fordi retten min til videregående utdanning er brukt opp, og der valgte jeg heller ikke noe realfaglig, så både ingeniør- og yrkesfag er utelukket for min del :D Så klart, å ta opp realfag fra videregående som privatist er mulig, men jeg har aldri vært den "djupeste skjea i skuffen" så det er det liten vits i.

Jeg hører lite om de som er min situasjon - mellom to stoler. 

Anonymkode: 8c780...4a1

[straamann]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjelder jurister, samfunnsvitere og økonomer også:

http://www.dagensperspektiv.no/2015/norge-utdanner-for-mange-okonomer-jurister-og-samfunnsvitere

Alt for mange har blindt gått etter høyere utdannelse. Når hørte man sist om rørleggere og snekkere i nyhetene...?

Anonymkode: aa12d...ae3

Ja, på gruppenivå er det sånn. For min del, og h^n over ^^^^^^^, så er det slik at jeg ikke har valgt yrkesfaglig for 10 år siden da jeg gikk VGS (Vi ble anbefalt å ta almennfag om vi klarte det fordi landet visstnok trengte flere med akademisk utdannelse...). Personlig har jeg heller ikke helse til å jobbe med yrkesfag, eller bli sykepleier, og når realfag heller ikke er bombesikkert pluss at det vil kreve enormt å ta opp alt som privatist på 6 måneder, så har jeg ikke så mange valg føler jeg. Som mange andre, passer de yrkene som det er minst behov for best for meg.

Etterhvert som flere blir overflødige, vil kanskje arbeidsgivere til "irrelevante jobber" sile mellom dem som har utdanning i "noe" og dem som ikke har noen utdanning. For å få de jobbene man i dag ikke trenger spesiell utdanning til, må man i fremtiden ha utdanning. Kanskje.

På den annen side er det nå stadig flere unge som anbefales å ta en yrkesfaglig utdanning sammenlignet med tidligere. Det vil komme endringer. Så det er mulig at situasjonen i 2030 er en annen enn det spådommene tilsier. Slike spådommer har nesten alltid tatt feil før. Det handler vel om at disse rapportene fungerer som justeringer som gir signaler til ungdom om hva det er for lite av. Det vil alltid være for lite eller for mye av noe. Problemet i Norge er at det trengs utdanning til stadig flere jobber, selv om stillingen egentlig ikke krever teoretisk kompetanse.

Endret 14. desember 2017 av straamann

[Tha_M34]

.

 

 

 

 

Endret 3. mai av Tha_M34

[AnonymBruker]

Ingeniør er så generelt - man kan sin spesialitet innen elektronikk, maskiner, roboter, elkraft, bygg, petroleum, osv. Jeg vil tro at det vil bli mindre behov for den klassiske industri-ingeniøren, mye pga nedgang i olje. 

Anonymkode: 606d7...8e2

[AnonymBruker]

Forøvrig skjønner jeg ikke hvordan man skal finne rom i budsjettet til å ansette alle helsefagarbeidere som trengs. Jeg forstår at behovet sikkert er enormt, men jeg tror faktisk ikke at stat/kommune vil være økonomisk i stand til å dekke dette behovet.

Anonymkode: 606d7...8e2

[AnonymBruker]

Det er umulig å si, men hvis du utdanner deg til ingeniør i løpet av fem år er det vel ikke noe problem for deg at SSB spår at behovet kanskje ikke er så stort i 2035. Da har du jobbet i over 10 år og vil ikke være så utsatt. Ingeniør er også veldig generelt, og det er vanskelig å si hvilken spesialisering det er mest bruk for om 18 år. Velg uansett det yrket du har mest lyst til, ikke det som kanskje teoretisk sett er sikrest om 18 år. Forøvrig er jeg ingeniør og sliter med å få jobb nå, og det er motsatt av hva markedet egentlig sier

Anonymkode: 501e5...725

[straamann]

5 timer siden, Tha_M34 skrev:

Generelt sett, er det aldri "lurt" å velge det media "anbefaler" til enhver tid. Ser du ti år tilbake, så sent som i 2007 / 2008, så hadde dem ikke peiling på at de store svakhetene ved den kapitalistiske verdensøkonomien skulle rase nedover og slå ut i krise fra og med høsten 2008. Noe av det samme fikk man oppleve nok en gang etter sommeren 2014. Sånn sett har man vært i en krisetilstand de siste 9+ årene - iallfall regionalt og globalt, og til en viss grad nasjonalt.

Hadde disse mediene kunnet spå 2008-2017 for ti år siden, i 2007, så kunne de vært ekstremt rike idag, alle som en. Poenget er at slike "spådommer" betaler man som regel store penger for - spesielt de som greier å treffe riktig, men de fleste bommer og selv de får betalt. F eks de som jobber i SSB får betalt for rapporten sin uansett, og hvis de bommer med sine prognoser frem mot 2030, så har det ikke skjedd noe skade for de som utarbeidet denne rapporten. De som hører på alt media anbefaler derimot, kan oppleve tap, fordi media påpeker nesten hvert år hva som er "lurt" å studere, i hytt og pine. Men ingen bryr seg om de som eventuelt har fulgt opp media sine råd og blitt stående arb.ledige likevel. Da kommer de bare med fraser som: "Ja, men det er ditt ansvar og bla bla", og ikke minst: "Ja, men arb.markedet kan forandre seg, osv". Vel, det siste er riktig, arb.markedet er rene karusellen, og de som greier å "time" karusellen og har ressurser for å bryte gjennom, har det selvsagt veldig greit. Mye verre er det dog for de som ikke har disse ressursene.

Videre virker det som man fokuserer mye på helsesektoren. Det er forsåvidt greit nok. Men ved å øke antallet sysselsatte her, vil også føre til mer behov for "medisinske byråkrater". Jeg går utifra at økonomisk-administrative oppgaver vil være viktige her, i tillegg til folk som har sosiale antenner - folk som har studert menneskelige relasjoner, og sånn sett trenger man ikke være sykepleier, psykolog eller lege for å vise "standard" empati og lignende, for pasienter og andre pleietrengende. Det blir som med læreren - man kan være utdannet så mye man vil om empatien, forståelsen og fokuset på det de gjelder (elever eller pasienter) ikke er til stede. Så man må ha en blanding av faglig, økonomisk-administrativ og menneskelig / empatisk, såkalt EQ kunnskap. EQ kunnskap får man ikke med en mastergrad uansett. 

Jeg kan tippe iallfall at flere av de med "standard" øk-adm bakgrunn vil kanskje måtte finne seg i å jobbe i helsesektoren, for den ligger an til å "utvide seg" fremover. Jeg har sett tendensen den siste tiden hvor man har begynt å tilby mastergrader i såkalt "helseledelse", og hva det enn innebærer.

Mens ingeniør svinger veldig mye de også, pga konjukturer i arb.markedet. Jeg husker at det jobbet mange ingeniører på tidlig 2000-tallet på Rema. Dette var rundt 2002 - 2004. Men så ble det "bra" å være ingeniør i 2005 - frem til sommeren 2008, før alt gikk i dass høsten 2008. Så ble det bra å være ingeniør igjen fra ca 2010 og frem til sommeren 2014, før man opplevde en ny krise, osv, osv. 

En annen ting som mange glemmer er at det ikke er bare bare å "bli ingeniør". Det er mange som ikke greier matematikk / fysikk / kjemi, og det går rett og slett ikke an å tvinge seg selv til å forstå dette. Så dette er langt verre enn 1 + 1 = 2. Det ser ikke ut som det er mange av politikere og media som forstår, og ikke minst så ser man at det egentlig IKKE er behov for veldig mange flere ingeniører heller, hvis man skal se på rapporten til SSB.

Til slutt - over til det sentrale spm: Det å studere man mest har lyst til og kan score best på VERSUS det som er "lurt" å studere. Det er ingen tvil i at de som sliter med å studere "fag" som det er "lurt" å studere, kommer aldri til å få karakterer B og A i disse. Kanskje ikke engang karakter C. 

Så spm nr 2 er) Hva slags verdi har en grad som det var "lurt" å studere, om karakterene hele veien er ett sted mellom karakter E, C og D liksom? Hvis du skjønner. Kontra verdien av fag som man liker selv veldig godt og scorer gjerne B-er på rekke og rad eller blanding av B og A.

Så når man snakker om "behov" i arb.markedet, så er det ingen tvil i at det vil for mange fagområder være noe flere utdannede enn det er ledige jobber. 

Der vi er nå er ikke lenger om du har en utdanning eller ikke - men den går mer på hva slags utdanning du har og hva slags karakterer. Når jeg sier hva "slags", så trenger det ikke å bety nødvendigvis et spesifikt fagområde. Da tenger jeg mer på navnet til institusjonen. Det er ikke å komme unna at folk fra NHH, BI og NTNU og UiO uavhengig av fag de har studert har bedre forutsetninger for å få jobb enn de som har studert ved Høyskoen i ett-eller-annet-sted utenfor disse tre storbyene.

Mange bedrifter diskriminerer nå utifra navnet på institusjonen og ikke minst karakterer. Sånn sett kommer du "først" i køen om du er fra UiO / NTNU / NHH / BI blandet med veldig gode karakterer. Det er det de har begynt med nå de siste årene, og da trenger du ikke nødvendigvis ha ØK-ADM og eller ingeniør bakgrunn. Det kan være fra andre fagområder også.

Med andre ord - C i snitt eller lavere fra ellers mindre kjente institusjoner, vil nok mest sannsynlig føre til betydelig høyere arb.ledighet blant denne gruppa sammenlignet med gruppa som har veldig gode eller toppkarakterer, gjerne med grad fra de mer kjente institusjonene her i landet.

Spm er alltid: Er det bedre å bli sykepleier (spiller ingen rolle om man er mann eller kvinne når man vurderer dette), uten at man har interessen sin her og prøver å studere dette - og stryke hele tiden på anestesiprøven gang på gang (lol), eller er det bedre å heller få karakter B og A i det man har interesse for, gjerne studert ved UiO / BI / NTNU / UiB o.l?

https://forskning.no/2016/06/gode-karakterer-er-blitt-mye-viktigere-fa-jobb

Realister har nå faktisk litt høyere arb.ledighet enn samfunnsvitenskap og humaniora. Den eneste lille forskjellen er at SV og spesielt HF har noe høyere mistilpasning hvis man ser bort fra arb.ledighet - det vil si jobber i stillinger som er noe mindre relevante i forhold til utdanning. Men ellers er det ikke den store forskjellen mellom disse egentlig. Uansett er mitt poeng at de som er "mistilpasset" har nok en stor del av disse - men selvsagt ikke alle, enten lavere karakterer eller har gått ved en mindre "kjent" / mer lokal institusjon i Norge. 

Det samme vil nok gjelde sykepleiere - jeg tror ikke at det er lurt å slippe til sykepleiere som ikke kan faget sitt på toppnivå, og det gjelder også andre fag. Men det er klart, vi er alle dessverre overlatt til den brutale konkurransen til enhver tid og jeg er usikker på hvor lenge folk egentlig kommer til å finne seg i dette, hvis "robotisering" og "digitalisering" virkelig begynner å slå hardt til på 2020- og 2030-tallet. Da kommer vi til å få langt større problemer, ironisk nok teknologien som man etterlyser "formelt sett" mer av fra mediene og politikere sin side, er den siden som fører til disse problemene med stadig mer lynrask robotisering og digitalisering, ledet av kun en ting i hodet for de som holder på med dette, nemlig mest mulig profitt på kortest mulig tid, uten å ta hensyn til de sosiale konsekvensene av dette. Det er nemlig dette som problemet, hensynsløs jakt etter profitt til enhver tid, der kapitalen og arb.givere en visst "Gud" og får stadig mer makt. De sosiale verdiene i samfunnet blir rett og slett ignorert og det kan bli farlig på sikt.

Takk for lang og interessant kommentar. Jeg er mye enig med deg, og du har gode poenger.

Vil bare utheve et par detaljer; EQ er tilbakevist. Forskning har vist at det ikke er mulig å objektivt måle dette. Og "sosial intelligens" kan bety vidt forksjellige ting i ulike sammenhenger. F.eks er det ikke sånn at utadvendte personer nødvendigvis har mer empati og leser andre mennesker bedre enn innadvendte. Men det er desverre det arbeidsgivere tror.

Mastergrad i helseledelse, er stort sett en videreutdanning på deltid for personer som allerede har en helsefaglig utdanning og er ledere, men mangler teoretisk ballast. Det er ikke noe økonomer uten videre kan ta, og få jobb i sykehus den veien.

Når det gjelder dette med at det lønner seg å studere ved anerkjente instutisjoner om man skal unngå arbeidsledighet. Det kan sikkert stemme, men gjelder det for alle arbeidsgivere? Har du noen dokumentasjon på det? Vil det f.eks være bedre å ha C i snitt fra NHH enn å ha B i snitt fra en høgskole?

[AnonymBruker]

17 timer siden, straamann skrev:

Ja, på gruppenivå er det sånn. For min del, og h^n over ^^^^^^^, så er det slik at jeg ikke har valgt yrkesfaglig for 10 år siden da jeg gikk VGS (Vi ble anbefalt å ta almennfag om vi klarte det fordi landet visstnok trengte flere med akademisk utdannelse...). Personlig har jeg heller ikke helse til å jobbe med yrkesfag, eller bli sykepleier, og når realfag heller ikke er bombesikkert pluss at det vil kreve enormt å ta opp alt som privatist på 6 måneder, så har jeg ikke så mange valg føler jeg. Som mange andre, passer de yrkene som det er minst behov for best for meg.

Etterhvert som flere blir overflødige, vil kanskje arbeidsgivere til "irrelevante jobber" sile mellom dem som har utdanning i "noe" og dem som ikke har noen utdanning. For å få de jobbene man i dag ikke trenger spesiell utdanning til, må man i fremtiden ha utdanning. Kanskje.

På den annen side er det nå stadig flere unge som anbefales å ta en yrkesfaglig utdanning sammenlignet med tidligere. Det vil komme endringer. Så det er mulig at situasjonen i 2030 er en annen enn det spådommene tilsier. Slike spådommer har nesten alltid tatt feil før. Det handler vel om at disse rapportene fungerer som justeringer som gir signaler til ungdom om hva det er for lite av. Det vil alltid være for lite eller for mye av noe. Problemet i Norge er at det trengs utdanning til stadig flere jobber, selv om stillingen egentlig ikke krever teoretisk kompetanse.

Det var mye fokus på universitet, og knapt noe snakk om yrkesfag. Én grunn er vel kanskje at yrkesfag innbefatter så utrolig mye, mange jobber man aldri ser. 

Jeg tok kurs på våren, gravemaskin og hjullaster, men det er bortkasta penger. Ingen vil ansette meg som lærling som anleggsmaskinfører, fordi jeg ikke har gått bygg og anlegg - jeg kommer mest sannsynlig aldri inn heller. Jeg var en plass i tre uker, men sluttet, for hvem gidder å jobbe 100 % for 2000 kr/uka? Drømmen om fagbrev forsvant fort, ja. Det burde være lettere for, vel, uerfarne å bli lærlinger.

Snart skal jeg ta truckførerkurs. Billigere og virker mye mer sikkert enn anleggsmaskiner. Eventuelt kunne jeg tatt et nettstudie i ledelse eller noe, men det er så... Tørt. 

Ellers kan prosessingeniør/operatør virke gøy, men så var det dette med matten, da. Gikk ut av VGS med 2 i praktisk matte, blergh. 

Det virker også så dumt å ta en bachelor i noe bare for å ha den. Jeg liker historie, men jeg tviler på at de som fullfører master har masse jobbtilbud ventende på seg, for å si det sånn (lærer vil jeg ikke bli)

Alt er ikke bare utdanningssystemet sin feil heller; jeg surrer mye. For mye. Det kommer til å svi når jeg blir eldre. En deprimerende tanke. 

Anonymkode: 8c780...4a1

[Tha_M34]

.

 

Endret 3. mai av Tha_M34

[straamann]

8 timer siden, Tha_M34 skrev:

Takk for det  Når det gjelder helseledelse, så tenkte jeg også litt mer utenfor Norge, fordi Norge tar etter trender fra utlandet enten de er positive eller negative. Typisk mer negativt blir mer privatisering av helsetjenester, og da får du mange medisinske "byråkrater" a la USA og til dels Storbritannia, der igjen det skummes "fløte" hos de på toppen, og de som har råd til å betale for behandling får råd til det. De som ikke har råd, blir i mange tilfeller overlatt til seg selv. 

Når det gjelder "Health Management" utdanning, så ser du blant annet her fra Storbritannia:

MSc for bachelor kandidater som trenger verken arb.erfaring eller "relevant" bachelor. Man kan søke med Social Sciences bachelor, (Det betyr Politics / IR / Economics / Geography, osv) og det samme gjelder hvis du har bachelor i IT eller ingeniør for å nevne noen diverse retninger.

https://www.imperial.ac.uk/business-school/programmes/msc-international-health-management/entry-requirements/#Academic-requirement

Men du ser denne koblingen jeg prøver å få frem mellom "Business" på den ene siden og "Health" på den andre. Altså typisk Øk-Adm oppgaver innenfor helsesektoren, og man trenger ikke nødvendigvis ha vært i helsesektoren fra før av for å ta denne MSc. Dette er bare ett eksempel blant flere. Det er mulig at man trenger helsefaglig utdanning og erfaring i Norge for denne type "videreutdanning".

Med stadig mer privatisering, som jeg ikke liker, vil man se mer behov for denne type "ledelse". F eks private foretak som tilbyr tjenester for de som kan betale, vil vel uten tvil ha behov for "Business-Health" koblingen med tanke på ledelse. 

Her i Norge har man også noe som ligner en del på den MSc fra Storbritannia.

Denne er fra UiO:

http://www.uio.no/english/studies/programmes/healthecon-master/admission/

Så du ser at man har noen lignende i Norge også. 

Det med karakterer gjelder sikkert ikke alle arb.givere, langt ifra. Som jeg har påpekt i den andre tråden, så diskriminerer arb.givere på mange ulike måter. Alt fra alder, utseende, kjønn, etnisitet - noe som faktisk er ulovlig, og i tillegg så diskriminerer de mer nå pga karakterer og institusjon, noe som altså er lov.

Men hvis vi skal gå utifra det enkelte studenter betegner for de mest "attraktive arb.givere", så kommer du til å se at det er mye "lovlig diskriminering" med tanke på at de plukker folk med vilje fra de "beste" institusjoner, med de beste karakterene, så får restene av vanlige og de som sliter "fighte" for rester. 

Her er oversikten over hvem visse studenter ser på som de mest "attraktive" arb.givere.

Dette er topp 100:

http://top100.universumglobal.com/norway/ranking/topp-100-business-business

Ved å kikke på noen av nettsidene deres eller sjekke deres nyutdannede på LinkedIn, finner du fort ut hvor utdanningen er ifra - altså navnet på utdanningsinstitusjoner.

Her ser du også hvor mye toppkarakterer teller i forhold til C eller lavere:

https://www.dn.no/talent/2014/09/25/2159/Utdannelse/studerer-fem-timer-mer-fr-flere-jobbtilbud-og-hyere-lnn

F eks får de med nærmere A i snitt (men også B i snitt, for det må også regnes som "toppen"), får 80% jobbtilbud. For de som har C i snitt eller lavere, får kun 40% jobbtilbud. I tillegg er lønna betydelig høyere for de med bedre snitt.

 

Helseledelse ser interessant ut ja. Jeg deler bekymringen din om utviklingen i helsevesenet mtp privatisering, og det at man styrer sykehusene etter en profittbasert økonomisk modell. Men det kommer nok til å bli jobber for å  administrere dette, også etterhvert som automatiseringen tar over flere pleieoppgaver. Bacheloren på UiO så interessant ut, men jeg har desverre ikke mulighet til å flytte fra Bergen pga familiære årsaker.

Med tanke på diskriminering. For min del, tenker jeg at det jeg kan bli diskriminert på er kjønn og alder. Og evt personlig kjemi. Som mann i slutten av tyveårene, er jeg allerede litt "gammel" og ikke en pen og flink jente - som jo er så populære blant arbeidsgivere i disse politisk korrekte me-too tider.

Nå skulle jo denne tråden dreie seg om ingeniør-fag, men siden det ble en avsporing kan jeg følge opp:

Innen økonomi så ser jeg at særlig NHH har status. Spørsmålet er om det er verdt å gå på NHH hvor man må jobbe hardere for samme karakter enn på en høgskole, så fremt man ikke har ambisjoner om en lederkarriere uansett. Er også usikker på den undersøkelsen du viser til - mistenker at det gjelder de med mastergrad, om de får jobb før studiet er ferdig. Det sier ikke nødvendigvis noe om hvor mange av C-kandidatene som er i relevant jobb 6 måneder etter endt studie, og det sier ingenting om bachelorkandidatene selv på A-nivå. Videre er det også ulike spesialiseringer, med ulik etterspørsel på arbeidsmarkedet.

[Gjest Sisti]

On 13.12.2017 at 10:23 PM, straamann said:

Ja, med andre ord så er ikke behovet for ingeniører så stort at man bør velge dette yrket bare fordi det er "smart" og gir en sikker jobb, slik enkelte fremstiller det som.

Det gjelder alle yrker, og det burde alle vite. 

Å forutse hva vi trenger 20 år frem i tid blir en litt håpløs oppgave. Det er mye om og hvis som gjelder, og ikke minst er vi avhengige av hva som skjer i resten av verden. Ting kan fort snu. Personlig tror jeg generelt det er bra å satse på teknologi, for teknologi vil ha større og større betydning i HELE verden fremover. Men med det mener jeg ikke nødvendigvis at alle enkeltmennesker bør satse på teknologi. Og selv om teknologi er "fremtiden" betyr det ikke at det ikke vil være lavkonjunkturer i teknologibransjen mange ganger fremover. Ting kan skje, og disse analysene er veldig, veldig usikre. Det er derfor lurt å bruke hodet når man velger. 

Det er kanskje ikke lurt å utdanne seg til skomaker, for det yrket er på vei ut. Men en ingeniør, økonom, elektriker eller sykepleier vil i det minste ha kompetanse som mange har bruk for,uansett. Så kan ingen garantere deg at alle sykepleiere får jobb om ti år, men det må man bare leve med.