Tenker dere over aktivitet og mattinntak?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier hvor ofte tenker dere over hva dere spiser i forhold til hva dere forbruker? Hvordan har dere kontroll på vekten? Står litt som et spørsmålstegn etter vektnedgang med lite mat og mye trening/ aktivitet.

Anonymkode: 7c49b...259

[AnonymBruker]

Ja, jeg er nødt til å tenke over det for å holde vekten. Jeg er ikke en sånn som kan spise hva jeg vil, og likevel holde vekten. Ikke engang om det er sunne ting jeg spiser. Jeg er nødt til å være bevisst hva jeg putter i meg, og begrense meg, i tillegg til at jeg må være i aktivitet. 

Jeg logget en stund veldig nøye hva jeg spiste, så jeg fikk god oversikt over hvor mye kalorier det er i de ulike tingene jeg inntar. Så har jeg sånn ca tall på hvor mye kalorier aktivitetene mine er. 

Så da har jeg et ganske sånn ca tall på hvor mye som går inn i forhold til ut i løpet av en dag. Jeg veier meg noen ganger i uken, så jeg ser at det ikke skjer voldsomme ting med vekten. Går det litt for mye opp, kniper jeg litt ned på kaloriinntaket eller øker aktiviteten litt, og lar meg ikke gå opp mer enn et kg eller så uten å gjøre korrigerende tiltak. 

Når jeg vet det kommer perioder med mye kalorier, som julen, så slanker jeg meg litt i forkant, heller enn å slanke meg i etterkant. 

Anonymkode: 9a91a...f56

[AnonymBruker]

Ja, jeg konkurrerer i en idrett med vektklasser og må derfor holde meg under en viss vekt. Jeg følger ikke en spesifikk diett, men tenker først og fremst på protein og kcal inntak, så fyller jeg på med karbohydrater og fett. Skrev ned alt jeg spiste i en 2 års periode, så føler at jeg har sånn ca. kontroll uten å følge nøye med på inntaket nå. Spiser etter periodisk faste, trener 4 ganger i uka og har aktiv hvile de resterende dagene.

Anonymkode: 32aa6...80d

[Ulla Ullsokk]

Ja. Men det er helt naturlig for meg, og ikke noe stress. Jeg går for å være "naturlig slank", men har gjennom årene skjønt at jeg mest av alt har gode vaner og ikke spiser meg stappmett. Riktignok er jeg ganske letttrent, men når jeg ser på hvor mye noen venninner spiser, og så klager de på vekta og sier at "du er så heldig!" så blir det ganske rart. Men jeg har også blitt overbevist om at enkelte bare ikke KAN gå ned f eks mageflesket, noen er bare mer disponert, dette trodde jeg ikke på når jeg var yngre, men det var før jeg bodde med en som er sånn og så at hele familien hadde akkurat det samme på samme sted uansett vekt.

Likevel, de aller aller fleste som TROR de bare ER tjukke, har dårlige vaner.

En venninne som har begynt å trene og spise sunt etter at hun ble 40, tror fortsatt hun er stor, enda hun absolutt ikke er det på NOEN måte. Men hun har alltid sett på seg selv som stor, så hun klarer ikke se at hun er slank. Mennesker er merkelige.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Ja. Men det er helt naturlig for meg, og ikke noe stress. Jeg går for å være "naturlig slank", men har gjennom årene skjønt at jeg mest av alt har gode vaner og ikke spiser meg stappmett. Riktignok er jeg ganske letttrent, men når jeg ser på hvor mye noen venninner spiser, og så klager de på vekta og sier at "du er så heldig!" så blir det ganske rart. Men jeg har også blitt overbevist om at enkelte bare ikke KAN gå ned f eks mageflesket, noen er bare mer disponert, dette trodde jeg ikke på når jeg var yngre, men det var før jeg bodde med en som er sånn og så at hele familien hadde akkurat det samme på samme sted uansett vekt.

Likevel, de aller aller fleste som TROR de bare ER tjukke, har dårlige vaner.

En venninne som har begynt å trene og spise sunt etter at hun ble 40, tror fortsatt hun er stor, enda hun absolutt ikke er det på NOEN måte. Men hun har alltid sett på seg selv som stor, så hun klarer ikke se at hun er slank. Mennesker er merkelige.

Du ER heldig om du blir passe mett av en mengde mat som lar deg holde vekten. Jeg er nødt til å hele tiden begrense meg, og føler ofte jeg må gå sulten for å klare å holde vekten. Samboeren min er en sånn som kan ete hva han vil, og likevel være på grensen til undervektig. Han går aldri sulten, og begrenser seg aldri. Han blir rett og slett mett ganske fort, og da synes jeg han er langt heldigere enn meg som er sulten konstant. 

Anonymkode: 9a91a...f56

[Ulla Ullsokk]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ER heldig om du blir passe mett av en mengde mat som lar deg holde vekten. Jeg er nødt til å hele tiden begrense meg, og føler ofte jeg må gå sulten for å klare å holde vekten. Samboeren min er en sånn som kan ete hva han vil, og likevel være på grensen til undervektig. Han går aldri sulten, og begrenser seg aldri. Han blir rett og slett mett ganske fort, og da synes jeg han er langt heldigere enn meg som er sulten konstant. 

Anonymkode: 9a91a...f56

Ja, det er sant! For jeg har dager innimellom der jeg er umettelig, så det har jeg faktisk tenkt på, at hvis noen har det sånn her hver dag, så skjønner jeg at de ikke klarer å holde vekta!

Likevel, jeg tenker over det, og stopper før jeg egentlig vil, fordi jeg VET at jeg har fått nok og at det er tunga og ikke magen som vil ha mer. Det krever endel innimellom, men er også vane. 

For meg er det omvent, min mann spiser lite, trener hardt og legger lett på seg.

[Klink]

Jeg må gjøre det da jeg ikke blir mett. Virker som jeg er umettelig. Jeg spiser mer enn samboer. Når han er stappmett som han sier så er jeg fremdeles sulten. 

Så nåå passer jeg nøye p og går ned i vekt. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Ja. Men det er helt naturlig for meg, og ikke noe stress. Jeg går for å være "naturlig slank", men har gjennom årene skjønt at jeg mest av alt har gode vaner og ikke spiser meg stappmett. Riktignok er jeg ganske letttrent, men når jeg ser på hvor mye noen venninner spiser, og så klager de på vekta og sier at "du er så heldig!" så blir det ganske rart. Men jeg har også blitt overbevist om at enkelte bare ikke KAN gå ned f eks mageflesket, noen er bare mer disponert, dette trodde jeg ikke på når jeg var yngre, men det var før jeg bodde med en som er sånn og så at hele familien hadde akkurat det samme på samme sted uansett vekt.

Likevel, de aller aller fleste som TROR de bare ER tjukke, har dårlige vaner.

En venninne som har begynt å trene og spise sunt etter at hun ble 40, tror fortsatt hun er stor, enda hun absolutt ikke er det på NOEN måte. Men hun har alltid sett på seg selv som stor, så hun klarer ikke se at hun er slank. Mennesker er merkelige.

Dette! Det tok meg lang tid å skjønne at de venninnene jeg misunte som «naturlig slanke» rett og slett spiste mindre enn meg.

Vi kunne spise de samme porsjonene på restaurant for eksempel, men etterpå var de mette og ferdige med mat for mange timer mens jeg var fortsatt sugen på noe mer og kunne gå hjem og spise en hel sjokolade.

Så ja, det siste året har jeg blitt bevisst på inntak og aktivitetsnivå. Jeg har vært nødt til å bli veldig bevisst for å ikke ese ut mer.

Anonymkode: b3c9b...ce1

[Pringle]

Jeg veier meg hver dag og er bevisst på matinntaket mitt. Langt fra opphengt, men jeg passer på å spise variert og balansert. Det gjør at jeg kan spise akkurat hva jeg vil og så mye jeg vil og ikke gå opp i vekt. Jeg var overvektig i mange år fordi jeg trodde jeg trengte så mye mat, men det jeg tenkte på som "mett", er det "vanlige folk" opplever som "stappmett". Noen ganger spiser jeg meg stappmett fremdeles, men ikke til hvert måltid, og jeg fortsetter ikke å spise som en reaksjon på at jeg har "gitt etter". Det er relativt nytt (3-4 år), så det føles fremdeles underlig, men det fungerer veldig greit. 

[drue]

Jeg logger alt jeg spiser. Akkurat nå ligger jeg nok ca 200 kalorier over hva jeg egentlig trenger, med mål om å bygge mer muskelmasse og styrke. Så jeg logger for å passe på at jeg får i meg den mengden mat jeg trenger, men også for at jeg ikke skal gå for mye over. Jeg syns ikke det er noe stress, jeg er vant til å veie og loggføre mat. Det er det som har gitt meg resultater! 

[Tiuren01]

Jeg tenker over det ja. I den grad at jeg ikke tillater meg selv å stappe innpå med masse usunt, men når det gjelder vanlig mat så er det veldig sjeldent jeg spiser meg stappmett. Liker ikke følelsen i det hele tatt. Jeg gikk mye opp i vekt for ett år siden på grunn av sykdom, men jeg har de siste ukene gått ned sånn 6 kg uten å føle at jeg har gjort noe for det egentlig. Nå når jeg har kommet meg tilbake til vanene jeg har hatt i alle år så går jeg ned i vekt uten å tenke så mye over det egentlig. 

[T-Rex]

For noen kan det være hensiktsmessig å være overvektig. Det kan du tenke litt over.

[leonie]

Tja... Litt, men ikke mye. Jeg fokuserer mest på den fysiske sultfølelsen og det å spise næringsrik mat. Jeg stoler på at kroppen min forteller hvor mye mat jeg trenger så lenge jeg for det meste holder meg unna høyglykemisk mat (da forteller gjerne kroppen at jeg skal spise mer enn jeg trenger 🙊). Noen dager spiser jeg lite, andre dager mye. Prøver også å være «tilstede» når jeg spiser - ta meg god tid, holde meg unna TV, tygge godt osv. Dette funker veldig bra for meg. 

Veier aldri mat (med mindre jeg skal følge en oppskrift), teller aldri kalorier og har ikke veiet meg på lenge. Slikt stresser meg bare og gjør meg mer kroppsfokusert. Orker det ikke. Har derimot en del kunnskap om næringsinnholdet i ulike matvarer. Regner med at jeg veier like mye som da jeg veide meg sist, og da hadde jeg en BMI på 20. 

Endret 13. desember 2017 av leonie

[AnonymBruker]

Jeg har en indre følelse på om jeg har spist mye eller lite over en periode. Litt som jeg bare "vet" at det er en stund siden det ble vasket klær og skittentøyskurven er full (bor ikke alene) eller at det har gått 2 timer. Så jeg regulerer det halvautomatisk

Anonymkode: 43936...30f

[AnonymBruker]

2 timer siden, T-Rex skrev:

For noen kan det være hensiktsmessig å være overvektig. Det kan du tenke litt over.

For hvem er det hensiktsmessig å være overvektig? Merkelig påstand.

Anonymkode: b3c9b...ce1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For hvem er det hensiktsmessig å være overvektig? Merkelig påstand.

Anonymkode: b3c9b...ce1

Lurte jeg også på. 

Anonymkode: 2b725...2b3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg burde være i mest mulig aktivitet gjennom dagen uansett hva jeg holder på med og får nesten dårlig samvittighet av å sitte ned å se en film eller å stå lenge å prate med noen. Føler også at jeg må trene hver dag. Jeg er også nøye på inntaket mitt. Tror det begynner å ta for mye overhånd over meg.

Anonymkode: 7c49b...259