Gifte seg- noe personlig eller for familien?

[Gjest Tulip]

Hei!

Inspirert av "skal du gifte deg"-tråden lurer jeg på om det er mange som ville ha blitt fornærmet om sine nærmeste ikke giftet seg, eller om de dro til utlandet i all stillhet.

Jeg er en av de som ikke vil ha et stort bryllup, og har nevnt at jeg kan tenke meg å gifte meg i stillhet, gjerne i utlandet. Reaksjonene jeg har fått er at jeg da svikter familie og venner, og at man MÅ inkludere dem. Jeg mener at det er helt feil! MITT bryllup er akkurat det; mitt!!

Hva synes dere? Er man "forpliktet" til å ha et selskap for familie og venner, selv om man ikke ønsker det selv?

[Gjest Gjesta]

Man gifter seg ikke for familien men for seg selv og partneren.Foreldrene til pappa har 4 barn,3 av dem er gift og de har ikke fått gå i noen av bryllupene fordi alle valgte den samme løsningen.Det kan jeg godt skjønne er sårt.Det er jo en ganske stor begivenhet så at familien vil dele den med brudeparet er vel ikke så rart?

Men uansett så skal man gjøre som man selv vil,ikke etter press fra familien.

[Gjest Litjmæ]

Jeg tenkte egentlig akkurat som deg, jeg har ikke noe behov for stor familiefest for meg... Men nå da jeg skulle svare så kom jeg til å tenke på hva jeg ville mene om f.eks. brodern eller søstra til sambo skulle finne på noe slikt. Da ville jeg følt meg bittelitt snytt tror jeg... Så det er nok faktisk litt for familien også...

[Gjest Betty Boop]

Jeg synes kanskje man har en bitteliten forpliktelse for foreldre og søsken, i hvert fall hvis man har et godt forhold til dem.

[Pusen]

Jeg tar det som en selvfølge at jeg skal dele den dagen sammen med familie og venner! Det er fordi jeg VIL dele den største dagen i mitt liv med dem!

[Ciara]

Jeg er enig med deg, Tulip.

Vi har lyst til å gifte oss i utlandet. Sambo kunne godt reist fra absolutt alt av familie og venner, men jeg har sagt at jeg ikke gifter meg uten foreldrene mine til stede. Det skjønner han godt, og nå ser det ut til at vi drar til en storby med foreldrene våre og forloverne. Vi har ikke søsken. Den øvrige familien føler vi ingen forpliktelser overfor.

Jeg har alltid drømt om at bryllupet mitt skal være en flott dag hvor jeg kan slappe av og virkelig ta det at jeg gifter meg innover meg - og ikke en dag hvor jeg uroer meg for at alt går etter planen og om gjestene har det bra.

Til gjengjeld lurer vi på om vi skal arrangere fest hjemme hos oss eller noe når vi kommer hjem igjen, slik at de som vil får en liten feiring i hvert fall.

[Belba]

Man har over hodet ingen forpliktelse for noe som helst, men det kan jo være greit å informere om hva man kommer til å gjøre.

Synspunktet mitt kommer kanskje av at jeg IKKE ser på den dagen jeg eventuelt gifter meg, som den "største dagen i mitt liv".

[aline]

dersom jeg gifter meg en dag, så kommer det til å være for min og min partners del, ergo: brylluppet kommer til å utføres på den måten vi ønsker det gjennomført, ikke ihht families evt ønsker.

tror heller ikke familien min forventer at ting skal gjøres så det passer dem, men tror selv jeg ville ønsket min aller nærmeste familie til stede på en slik dag, både for min og deles del. vil ha dem på hos meg på en slik dag + at jeg vil la dem ta del i en slik dag i mitt liv.

[Pusen]

Enig med Aline! Var slik jeg mente med mitt innlegg, men klarte ikke helt å få det frem.... :-x :-?

[Gjest Anonymous]

Jeg har forståelse for at det føles sårt å ikke få delta i bryllupet til barn eller søsken, og jeg ville nok syns det var litt trist å gå glipp av denne opplevelsen.

Likevel må enhver gjøre det som er rett for seg, og om man velger å reise bort for å gifte seg, går det jo an å ta en feiring med familien når man kommer hjem slik at de også kan få følelsen av å ha deltatt litt.

[Gjest Tulip]

Hei!

Takk for svar!

Jeg ser at mange av dere mener at man bør uansett ha en liten fest for familien. Jeg har virkelig ikke lyst til dette, for jeg hater å være midtpunktet, men jeg slipper vel tydeligvis ikke unna uten å såre noen.. :-(

Tror jeg heller lar være å gifte meg..

(Jeg hadde forresten ikke følt meg snytt dersom mine søsken hadde droppet bryllup. Det er kanskje lett å si når jeg allerede har vært i deres bryllup!!)

[Gjest Gjesta]

Man har over hodet ingen forpliktelse for noe som helst, men det kan jo være greit å informere om hva man kommer til å gjøre.

Synspunktet mitt kommer kanskje av at jeg IKKE ser på den dagen jeg eventuelt gifter meg, som den "største dagen i mitt liv".

Helt enig!

Jeg hadde ikke følt meg snytt om mine søsken hadde giftet seg i stillhet uten meg, faktisk synes jeg det er "verre" at de vil gifte seg i kirken når de gjør narr av kristendom og ikke ser på seg selv som kristne,...

(Jeg har allerede informert min familie om at de ikke kommer til å bli invitert i noe bryllup, da jeg ikke skal gifte meg.)

[Coria]

Jeg er enig med de som synes at man har en viss forpliktelse overfor foreldre og søsken. Jeg ville synes det var veldig rart å ikke være inkludert i en slik situasjon. Men utover det, synes jeg ikke man skal bry seg om hva folk mener.

Men det er jo ens eget bryllup, så man må jo velge det som passer en selv best.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Vi dro vekk og giftet oss, bare meg og min mann. Det var det riktige valget for oss.

Synes overhodet ikke at den dagen er den største dagen i mitt liv eller at jeg føler meg forpliktet til å ha noen fest. Vi har ikke hatt noen fest, fordi det ikke har passet seg sånn.

Hva familie og venner mener om det kan jeg ikke ta hensyn til.

Noen synes det er voldsomt stort når noen gifter seg, andre gjør ikke. Mine foreldre syns det var helt greit at vi reiste vekk. Hans foreldre bryr jeg meg døyten om. De var en av grunnene til at vi valgte å reise vekk.

[ragsan]

Jeg tror nok jeg ville føle meg en smule snytt dersom noen av mine nermeste bare "stakk av", men det betyr ikke dermed sagt at jeg ikke synes de skal dersom det er det de vil. Jeg mener, det er jo deres dag - ikke min, og selv om jeg gjerne skulle delt den, synes jeg ikke de skal gjøre noe som ikke føles riktig for dem bare for min skyld.

Vi skal jo ha stor fest, og det er faktisk delvis for familiens skyld, men vi hadde ikke tatt det hensynet dersom vi selv hadde sterke meninger om at vi ikke ville ha stor fest. Selv kunne jeg ikke helt bestemme meg for om jeg helst ville "rømme" eller feire i stor stil, og det kunne visst ikke min tilkomne heller, og da er det jo greit å ha hensynet til familien som et argument for å klare å bestemme seg.

Men jeg er altså definitivt av den oppfattning at det er brudeparets dag og de skal gjøre som de vil...

[Olifant]

Synes ikke man er forpliktet til noe som helst, selv om jeg nok hadde blitt litt skuffa om jeg gikk glipp av feiringen av en av mine nærmeste.

Vi skal ha stort bryllup, men det er fordi vi ønsker å dele dagen med familie og venner.

[Kjerst]

Jeg synes IKKE brudeparet har noen forpliktelser ovenfor hverken familie eller venner. Min søster (som jeg har et svært nært forhold til) reiste sammen med sin kjæreste til utlandet og giftet seg der. Det var bare de to, ikke forlovere eller noen andre. Akkurat slik de ønsket å gjøre det, og det er det som er viktig for meg. Fikk jo ta del i opplevelsen og minnene når de kom hjem :-) Min søster og hennes mann hadde en fest for venner en stund etterpå, men har aldri hatt noen "familiefest".

Gjør som dere vil! Lykke til :-)

[Gjest gjest1]

Jeg har alltid hatt ett ønske om å reise til utlandet for å gifte meg men for min kjære er det helt motsatt. Han syns det er en dag man skal feire og dele sammen med familien og venner. Det var ikke såååå viktig for meg å reise bort for å gifte meg og nå som vi planlegger bryllupsdagen med stor fest for både familie og venner så innser jeg at dette er jo en veldig fin måte å feire ekteskapsinngåelsen på. Jeg er også redd for at det er noen i familien som hadde bitt lei sei og skuffet om de ikke fikk ta del i denne begivenheten.

Så jeg har forståelse for at det er noen som kan føle seg snytt......

[Gjest Anonymous]

Jeg vil gjerne reise bort, men min kjære vil absolutt at hele familien skal delta. Så da gjør vi det. Pappa har ett barn, og jeg er i tillegg den lille jenta hans. Tror han hadde blitt lei seg om han ikke kunne fulgt meg opp kirkegulvet. Men i tillegg ville han forstått det. Han giftet seg på Sicilia.

[Gjest Anonymous]

Søstera mi gifta seg i hemmelighet. De dro ikke bort, gjorde det på hjemstedet sitt. Vi i familien følte oss litt snytt i begynnelsen, men jeg forstår og respekterer valget deres. Det sier jo bare enda mere at de"bare" ville ha hverandre og ikke bare et stort bryllup.