Hvordan er det å føde i Stavanger?

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

På en barselavdeling bør det være mat lett tilgjengelig til alle døgnets tider. Slik er det på Riksen. Kunne bare slenge på meg morgenkåpen og tusle ned gangen, der var det mat jeg kunne hente tilbake til rommet eller spise der. Med en nyfødt så går ikke akkurat døgnet i normal rytme og kantinene er vel sjelden døgnåpne? 

Anonymkode: 70b92...b38

Og det er det, mat tilgjengelig til alle tider. 

For det er bare til å gå å smøre seg noe om man ikke retter de varme måltidene. 

Selv opplevde jeg også å få tilbudt skiver på rommet hvis jeg ikke følte meg i form til å gå selv. 

Om man ikke bil ha det som tilbys så kan en kjøpe mat nede.

Har født i Stavanger to ganger og jeg kan ikke klage på personellet, de var fantastiske! 

Ved andre fødsel så ble jeg satt i gang og måtte være der i over et døgn før noe begynte å skje, opplevde da forskjellige jordmødre fra seks forskjellige skift, alle opplevdes som profesjonelle og trygge jordmødre. 

Den fødselen ble komplisert da barnet kom plutselig og så alt for fort og han satt fast. Jeg rakk såvidt å hilse på jordmoren før alt ble kaotisk. Jordmor het Maria, ei lita utenlandsk dame med kort mørkt hår. Hun var fantastisk! 

Anonymkode: b68ac...1ae

[Gjest Sisti]

2 hours ago, Liven_ said:

Angst for at noe kan skje med babyen - i motsetning til angst for edderkopper f eks - kan neppe kalles urasjonell. 

Jeg vil fortsatt påstå at i større sykehus er det flere forskjellige situasjoner som oppstår og ansatte blir mer kompetente: ikke hver for seg, men ved å dele erfaringer/observere/å ha hørt om osv. Det forklarer jo seg selv at selv om alle har samme utgangspunkt så er det de faktiske erfaringene på arbeidsplassen som gjør  en kompetent. 

Jeg skal idag på omvisning på sus og håper jeg får hilse på noen av de som jobber der/bli bedre kjent med sykehuset.

Å være redd for at det skal skje noe med babyen er ikke irrasjonelt, men å være redd for at et av landets største sykehus ikke er bra nok på fødsel vil jeg si er ganske irrasjonelt, jo. Hva er det du tror de ansatte på Ahus kan ha "hørt via andre" og lært noe nyttig av, som ikke de på SUS har erfart? Det er fødsel det er snakk om, ikke en sjelden sykdom. 

[Liven_]

5 minutter siden, Sisti skrev:

Å være redd for at det skal skje noe med babyen er ikke irrasjonelt, men å være redd for at et av landets største sykehus ikke er bra nok på fødsel vil jeg si er ganske irrasjonelt, jo. Hva er det du tror de ansatte på Ahus kan ha "hørt via andre" og lært noe nyttig av, som ikke de på SUS har erfart? Det er fødsel det er snakk om, ikke en sjelden sykdom. 

Jeg kommer fra utlandet fra en by med 15 mill mennesker. "Et av landets største sykehus" er uansett svært lite i mine øynene. Plus at jeg hørte en skrekkhistorie om at jordmødre ikke viste hva de skulle gjøre i en uforutsigbar situasjon. 

beklager men jeg syns din kommentar er ikke nyttig. Dette er tråd om deling av erfaringer. Men du skriver istedenfor dine meninger om mine tanker og meninger. 

[Gjest Sisti]

6 minutter siden, Liven_ said:

Jeg kommer fra utlandet fra en by med 15 mill mennesker. "Et av landets største sykehus" er uansett svært lite i mine øynene. Plus at jeg hørte en skrekkhistorie om at jordmødre ikke viste hva de skulle gjøre i en uforutsigbar situasjon. 

beklager men jeg syns din kommentar er ikke nyttig. Dette er tråd om deling av erfaringer. Men du skriver istedenfor dine meninger om mine tanker og meninger. 

Jeg har delt mine positive erfaringer, og nå oppfordrer jeg deg til å få hjelp til å håndtere angsten. Det er ikke for å være frekk eller slem, men et velmenende råd. 

[Liven_]

24 minutter siden, Sisti skrev:

Jeg har delt mine positive erfaringer, og nå oppfordrer jeg deg til å få hjelp til å håndtere angsten. Det er ikke for å være frekk eller slem, men et velmenende råd. 

Ok. Men som du sier, du hadde ukomplisert fødsel. Angsten trenger jeg ikke bli kvitt. Men jeg ønsker å utvikle tillit og føle trygghet, at jeg får god hjelp selv hvis fødsel blir komplisert. 

[AnonymBruker]

Jordmoren var ung og passiv, veiledet ikke, oppmuntret ikke, satt ved pcen i samme med rom i time etter time uten å bidra. Jeg orket ikke mase, mistet tilliten. Men hun var nøye med målinger, fikk fort kontinuerlig ctg og deretter skalpelektrode og hun forhørte seg med overjordmor. Det var vaktskifte før utdrivingen. Barnet var stresset på slutten og det var fullt oppmøte og alle var på plass for å kunne gripe inn, 4-5 jordmødre,  barnepleiere, gynekolog (fikk vakuum), og barnelegen kom på et øyeblikk. Babyen fikk Apgar 9-10-10, altså i god form ved ankomst, så jeg hadde absolutt inntrykk av at sikkerheten ble høyt prioritert når de stilte med så mye ressurser selv om barnets tilstand var stresset, men ikke kritisk.

Anonymkode: 7ed20...9c2

[Nicathv]

Hvorfor skulle det være noe særlig annerledes enn noen av de andre sjukehusene i Norge?  Norske sjukehus har vel såpass høy standard at jeg ikke ville ha ofret det en tanke. De gangene jeg har vært på sjukehus har jeg ikke engang ett sekund tenkt på at det kunne være noe å bekymre seg for.

Håper det går bra for deg.