Hvor kan jeg få hjelp? Barnet er dårlig ernært og tynn og alt som er. Jeg er så fortvilet

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 3,5 år som er og altid har vært vanskelig med mat. Siden vi startet med fast føde. Da han var bebi (sånn fra 6mnd) pleide han å bli så sint og holdt munnen lukket igjen og nektet å smake/ spise noen ting. Det gikk bare i grøt. Jeg skjønte ikke hvorfor han ble så sint og tenkte bare at han ikke ville ha. Og det ble aldri bedre. På barnehagen fikk jeg høre at noen barn er sånn og at det går over og det samme på helsestasjonen. Føler at ingen ser problemet eller synes det er noe alvårlig. Jeg har hele tiden gått rundt og tenkt at det kanskje er normalt da. Frem til jeg kom over en artikkel på nettet om barn med spiseforstyrrelser. En diagnose som heter ARFID. Når jeg leste dette ble jeg litt lettet. Det er heelt sånn som sønnen min er. Det er nemlig slik at barn som sliter med spiseforstyrrelse har: 

* en slags fobi for mat

* spiser kun matvarer av samme konsistens eller farge

* som oftest spiser de kun karbohydrater

* metter seg på drikke istedenfor å spise

* embalasjen kan også ha noe å si

Så sønnen min er slik: han spiser kun havregrøt, risgrøt, boller, vafler, brød uten noe som helst pålegg, kokt pasta uten noen ting på, pomes frites, yoghurt og det må være safari ellers er det ikke noe sjans. Nøtter spiser han også og metter seg med litervis av melk. 

Så problemet er at jeg har trodd at det er noe galt med oss som foreldre. Kanskje vi har gjort noe feil ved introdusering av mat. Men vi har altid tilbudt han alt med blitt bare møtt med motstand og nektelse. På barnehagen får han jo tilbudt forskjellige matvarer og i matpakka også men det blir ikke rørt. Det som var interessant da jeg leste om denne ARFID spiseforstyrrelse så sto det at man aldri må sulte ett barn som sliter med dette. Og det er det jeg sliter med. Fordi alle sier ja men ikke gi han det og ikke gi han det han vil ha. Men barn med denne diagnosen har en slags fobi eller angst for mat og da hjelper det ikke å ikke gi di noe mat fordi de faktisk ikke kommer til å spise noe annet. Jeg sultet sønnen min i 1 uke fordi jeg tenkte han skal ikke få mer risgrøt og vafler og de greiene der. Men det er jo helt sykt at han nekta og nekta og gråt og ble sint og skulle ikke ha noe annet i munnen sin. Jeg får så dårlig samvittighet og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg er så lei av å gå til lege, helsestasjon og alle sier at noen barn er sånn. Jeg vil vite hva det er som feiler han om det er psykisk. Hva synes dere? Bør jeg kontakte ernæringsfysiolog eller psykolog eller hva? 

Er det noen her som har hatt eller har ett barn med samme problem? 

Anonymkode: 68167...1f4

[AnonymBruker]

Må også legge til at hvis vi er på barnebursdag spiser han ikke pølse, ikke kake ikke pizza ikke drikker han saft ikke frukt. Han slikker på noen matvarer men biter ikke. Virker som at han "ikke tørr å bite" jeg skjønner ingen ting. Blir så fortvilet. 

Anonymkode: 68167...1f4

[NewInTown]

Du bør først og fremst kontakte fastlegen og KREVE en videresending til riktig vedkommende. Enten det er psykolog eller ernæringsfysiolog eller liknende. Nå tror jeg vel førstnevnte vil være litt meningsløst siden barnet bare er 3,5 år og nok har store problemer med å sette ord på problematikken. Forøvrig kan det tenkes at det foreligger andre årsaker til spisevegringen (allergier, magepine, sykdommer eller likenende) og det bør jo også utelukkes før andre ting vurderes... 

[AnonymBruker]

Enig med personen over. Få utelukket at det er pga sykdom/magevondt e.l at han ikke spiser. I mellomtiden kan du prøve å jukse litt med maten. Ha havregryn i vaflene for å få de grovere, putt noe annet (som ligner) i yoghurtbegeret. Klarer ikke å komme med gode forslag her, men jeg håper du skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: bd6fc...36f

[AnonymBruker]

Min på 5 er helt lik! Men jeg har ikke tenkt tanken på spiseforstyrrelse. Han vil bare ikke smake på nye ting, er generelt skeptisk til alt annet enn det han vet at han liker. Spiser brød, yoghurt, banan og litt pasta. Og godtar tran faktisk! Tok han til legen som mente det var helt normalt. Og energinivået er det ingenting i veien med. Satser på at han vokser det av seg 😊

Anonymkode: 4daff...1b2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min på 5 er helt lik! Men jeg har ikke tenkt tanken på spiseforstyrrelse. Han vil bare ikke smake på nye ting, er generelt skeptisk til alt annet enn det han vet at han liker. Spiser brød, yoghurt, banan og litt pasta. Og godtar tran faktisk! Tok han til legen som mente det var helt normalt. Og energinivået er det ingenting i veien med. Satser på at han vokser det av seg 😊

Anonymkode: 4daff...1b2

Men spiser din mat? Altså barnet mitt har ikke spist mat på 1 år ihvertfall. Ikke ris, ikke potet, ikke grønnsaker. Hverken fisk eller fugl eller pålegg, altså ingenting. Det eneste han spiser er det jeg har nevnt i hi. Så det blir bare det dag etter dag. 😕

Anonymkode: 68167...1f4

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med personen over. Få utelukket at det er pga sykdom/magevondt e.l at han ikke spiser. I mellomtiden kan du prøve å jukse litt med maten. Ha havregryn i vaflene for å få de grovere, putt noe annet (som ligner) i yoghurtbegeret. Klarer ikke å komme med gode forslag her, men jeg håper du skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: bd6fc...36f

Pleier å ha havregryn i vaflene og gulrøtter. Da blir det det eneste han får i seg av grønnsaker. Jeg tenker at hvis det hadde vært noe trøbbel med magen hans eller plager så hadde han kanskje vist noe tegn til det. Det som plager meg er at jeg ikke forstår om det er i hodet hans eller hvor det ligger med at han ser på mat som noe han absolutt ikke skal ha i munnen sin. Men da jeg så han stappet sand i munnen på barnehagen ble jeg veldig overrasket. Også da han hadde smakt på eplekake i barnehagen. Tenker at det kan være fordi det har noe av samme farge som brød, pasta, havregrøt, boller osv.. 

Anonymkode: 68167...1f4

[AnonymBruker]

Det var forresten meg TS over. Jeg ble ekstra oppmerksom på dette da jeg begynte å jobbe på barnehage for litt siden der barna spiser ALT. Jeg observerte veldig og barna har veldig varierende matpakke fra dag til dag. Barnet mitt spiser ikke når det er varmmat på barnehagen. Og ikke noe middag hjemme. 

Ts 

Anonymkode: 68167...1f4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men spiser din mat? Altså barnet mitt har ikke spist mat på 1 år ihvertfall. Ikke ris, ikke potet, ikke grønnsaker. Hverken fisk eller fugl eller pålegg, altså ingenting. Det eneste han spiser er det jeg har nevnt i hi. Så det blir bare det dag etter dag. 😕

Anonymkode: 68167...1f4

Skjønner ikke.... Han spiser jo mat? Hvordan kan du si at han ikke har spist? Tror du bare har en kresen gutt som gradvis vil utvide hva han spiser, men kanskje blir litt sær i matveien. 

Anonymkode: 8619c...d0a

[AnonymBruker]

Har en på 16  år som gladelig kunne spist tørt brød og vann til alle måltider.

Han ble bedre etter å ha blitt operert for polypper. Han har trang nese og sliter med kronisk tetthet ( som ikke merkes på ham ). 

For ham går det mye på konsistens og utseende fordi ingenting annet enn sterkt krydret mat smaker.

Eldste på 18 sorterer maten sin etter farger, spiser i en bestemt rekkefølge, men er altspisende ( så lenge ikke maten er blandet). Han har Asberger syndrom

Anonymkode: b386d...5b1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke.... Han spiser jo mat? Hvordan kan du si at han ikke har spist? Tror du bare har en kresen gutt som gradvis vil utvide hva han spiser, men kanskje blir litt sær i matveien. 

Anonymkode: 8619c...d0a

Jeg mener... altså for meg så er jo ikke risgrøt, boller, vafler og bare kokt pasta noe særlig mat. Når han ikke spiser onkli mat en middag. Brødskiver med pålegg ikke egg. Ingenting. 

Ts 

Anonymkode: 68167...1f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 3,5 år som er og altid har vært vanskelig med mat. Siden vi startet med fast føde. Da han var bebi (sånn fra 6mnd) pleide han å bli så sint og holdt munnen lukket igjen og nektet å smake/ spise noen ting. Det gikk bare i grøt. Jeg skjønte ikke hvorfor han ble så sint og tenkte bare at han ikke ville ha. Og det ble aldri bedre. På barnehagen fikk jeg høre at noen barn er sånn og at det går over og det samme på helsestasjonen. Føler at ingen ser problemet eller synes det er noe alvårlig. Jeg har hele tiden gått rundt og tenkt at det kanskje er normalt da. Frem til jeg kom over en artikkel på nettet om barn med spiseforstyrrelser. En diagnose som heter ARFID. Når jeg leste dette ble jeg litt lettet. Det er heelt sånn som sønnen min er. Det er nemlig slik at barn som sliter med spiseforstyrrelse har: 

* en slags fobi for mat

* spiser kun matvarer av samme konsistens eller farge

* som oftest spiser de kun karbohydrater

* metter seg på drikke istedenfor å spise

* embalasjen kan også ha noe å si

Så sønnen min er slik: han spiser kun havregrøt, risgrøt, boller, vafler, brød uten noe som helst pålegg, kokt pasta uten noen ting på, pomes frites, yoghurt og det må være safari ellers er det ikke noe sjans. Nøtter spiser han også og metter seg med litervis av melk. 

Så problemet er at jeg har trodd at det er noe galt med oss som foreldre. Kanskje vi har gjort noe feil ved introdusering av mat. Men vi har altid tilbudt han alt med blitt bare møtt med motstand og nektelse. På barnehagen får han jo tilbudt forskjellige matvarer og i matpakka også men det blir ikke rørt. Det som var interessant da jeg leste om denne ARFID spiseforstyrrelse så sto det at man aldri må sulte ett barn som sliter med dette. Og det er det jeg sliter med. Fordi alle sier ja men ikke gi han det og ikke gi han det han vil ha. Men barn med denne diagnosen har en slags fobi eller angst for mat og da hjelper det ikke å ikke gi di noe mat fordi de faktisk ikke kommer til å spise noe annet. Jeg sultet sønnen min i 1 uke fordi jeg tenkte han skal ikke få mer risgrøt og vafler og de greiene der. Men det er jo helt sykt at han nekta og nekta og gråt og ble sint og skulle ikke ha noe annet i munnen sin. Jeg får så dårlig samvittighet og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg er så lei av å gå til lege, helsestasjon og alle sier at noen barn er sånn. Jeg vil vite hva det er som feiler han om det er psykisk. Hva synes dere? Bør jeg kontakte ernæringsfysiolog eller psykolog eller hva? 

Er det noen her som har hatt eller har ett barn med samme problem? 

Anonymkode: 68167...1f4

Helsestasjon og fastlege er stedet du søker hjelp når barnet har problemer av psykisk eller medisinsk karakter. 

Jeg forundrer megmover at barnehagrn ikkr har sendt bekymringsmelding til bv for lengst..

Anonymkode: 56a45...41d

[AnonymBruker]

Du må ikke høre på folk som sier at «det er bare å gi ham xxx, han vil spise når han blir sulten nok» etc. Det kan faktisk påføre barn spiseforstyrrelser (hvis han ikke har det fra før) å tvinge i dem mat. Jeg har selv et barn som har problemer med mange typer mat - hen har vært under utredning for diagnose innen  autismespekteret, har ikke det, men det illustrere at det er ikke et A4-barn vi snakker om, og maten er en del av dette. Foreldre som ikke selv har hatt et barn med et vanskelig forhold til mat aner som regel ikke hva de snakker om, og kommer med ting de har lest i ukeblad etc. 

Gå til legen, få henvisning videre. Får profesjonelle råd angående hva dere skal gjøre, og evt utredning ift diagnose (den du nevnte eller andre). Det finnes egne team for barn med spiseproblematikk. 

Vi fikk råd fra barnepsykolog som hjalp oss. Vi la bort alle «foreldre og barn-rådene» man gjerne leser på forum, og fulgte råd fra fagfolk. Nå har vi hyggelige måltider der de før var et mareritt, og et barn som sakte, men sikkert begynner å spise nye ting. Kort fortalt fikk vi beskjed om aldri å tvinge hen til å spise eller smake, men legge til rette, unngå at han blir for sulten mellom måltidene, alltid ha NOE til middag han kan spise (om det så kun er kjøttdeigen, og ikke resten av middagen), og ikke stresse/gjøre et stort nummer ut av det. Ha vanlige, hyggelige måltider sammen som familie.

Anonymkode: 4e9cd...fe5

[Oppgitt78]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forundrer megmover at barnehagrn ikkr har sendt bekymringsmelding til bv for lengst..

Anonymkode: 56a45...41d

Hvorfor skulle de det, når gutten får i seg nok næring allerede? Han blir jo ikke nektet mat.. 

 

Min eldste sønn var også utrolig vanskelig i matveien, enda verre enn gutten til TS. Det begynte å gå seg til når han passerte 10 år.

[tirben]

Kjenner en unge som hadde det på samme måte, men kanskje med enda mer begrenset kosthold enn sønnen til TS. Fet eneste han spiste var barnegrøt og Mariekjeks! Det levde han på i hvertfall til han var 8 år! Helsestasjon og leger sa da til foreldrene at ingen barn frivillig sulter  hjel. De ville at han ikke skulle få grøt og kjeks, for da ville han nok spise!! Men gutten spiste ikke!!! Måtte legges inn på sykehus og måtte få intravenøs næring.  Så det er ikke sånn at de spiser bare de blir sultne nok! 

Ts, sønnen din får i seg noe mer. Han spiser nøtter,  yoghurt, havregrøt, boller, vafler bla. Kan du blande mer i brøddeigen? Kan du blande revne gulrøtter og event ha ris i vaflene? Kan du blande finmalt fisk i brød/rundstykker? 

Det virker som han er bare vil spise kjente ting, og må da introduseres til nye ting via de kjente matvarene. 

[AnonymBruker]

Spiser han frukt?

Anonymkode: ccae3...596

[Gjest GoldenLioness]

Synes denne var fin.

Spisevegring hos barn er ganske vanlig. 

 

http://www.klikk.no/foreldre/barn/barnehelse/spisevansker-hos-barn-2227993

[AnonymBruker]

Så dette på et program her en dag, med barn som var helt likt ditt. De vokste det ikke av seg, de fikk mattrening ol med terapeut, med bedring.Krev henvisning videre til bup.

Anonymkode: 99c6b...aa5

[AnonymBruker]

Var han prematur? Har lest at ekstrem premature barn ikke så sjelden kan få spisevegring.

Jeg kjenner en jente som hadde spisevegring fra baby alder, hun endte opp med å få lagt inn sonde slik at hun fikk sondemat hver natt. Hun spiste svært lite. Vi har dessverre mistet kontakten etter som årene har gått, så jeg vet ikke hvordan det går med henne nå. Men det hadde ihvertfall ikke bedret seg ved 6 års alder. 

Du må kreve en henvisning til en barnelege også kan ting tas videre derifra. 

Anonymkode: 84206...e62

[AnonymBruker]

Kan være kidden har cøliaki. Hørtes ut som slik moren min beskrev meg som baby/ettåring, før jeg ble utredet og fikk diagnosen. Men jeg har også noen slektninger som må livnæres via tube i magen fordi de ikke klarer å ta til seg mat ordentlig. Ville uansett oppsøkt lege asap og KREVD ordentlig oppfølging av mer erfarne leger/helsepersonell. 

Anonymkode: 2624f...7f0