Hvordan vet man at man er pen? Kan man være pen uten å være attraktiv?

[AnonymBruker]

Ser at en del her skriver at mange kvinner overvurderer eget utseende. Mens jeg egentlig trodde at man trodde man var styggere enn man egentlig er. 

Har fått masse komplimenter for at jeg er pen av foreldre og venner og mange bekjente. Når jeg ble mobbet av de andre jentene når jeg vokste opp fikk jeg høre at det skjedde pga missunnelse. 

Men hvordan vet du egenlrlig at du er pen? Har ikke blitt behandlet som om jeg er det. Ha alltid vært ganske rettferdig da, aå har ikke prøvd å få særbehandling heller. Jeg har fått gratis drinker et par ganger, og litt særbehandling, og menn har prøvd seg men i hovedsak på byen. Men jeg ser jo enkelte damer som gang etter gang får tilbud, de får gratis ditt og datt,, og menn smisker med dem. Jeg har aldri opplevd at menn smisker med meg? Har opplevd det et par gangee og det har vært av menn som er betydelig eldre og ikke attraktive for meg i det hele tatt. Hvordan er det de klarer å dra disse kjekke og mest sjarmerende mennene?

Anonymkode: 1fc8b...50f

[Ulla Ullsokk]

Man kan ihvertfall være attraktiv uten å være pen!

For din del er du nok pen, men usikker, og det gjør deg muligens mindre attraktiv enn du kunne vært? Ikke tenk så mye på utseendet, bare slapp mer av, så skal du se at du får mer draget

[AnonymBruker]

Hva er det for noe med noen kvinner og det å få ting av menn og spandering, gratis drinker osv...fatter ikke den tankegangen.

jeg er kvinne selv. Og jeg har aldri kommet på tanken av å ha lyst til at en mann skal være interessert i meg og legge ann på meg fordi jeg skal få ditt og datt av materialistiske ting. Jeg merkee at mange kvinner er sånn. Til og med min egen søster. Er det virkelig noe galt med meg begynner jeg å lure som går ut på byen for å kjøpe min egen drink. 🤔

Anonymkode: b178d...3aa

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det for noe med noen kvinner og det å få ting av menn og spandering, gratis drinker osv...fatter ikke den tankegangen.

jeg er kvinne selv. Og jeg har aldri kommet på tanken av å ha lyst til at en mann skal være interessert i meg og legge ann på meg fordi jeg skal få ditt og datt av materialistiske ting. Jeg merkee at mange kvinner er sånn. Til og med min egen søster. Er det virkelig noe galt med meg begynner jeg å lure som går ut på byen for å kjøpe min egen drink. 🤔

Anonymkode: b178d...3aa

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det for noe med noen kvinner og det å få ting av menn og spandering, gratis drinker osv...fatter ikke den tankegangen.

jeg er kvinne selv. Og jeg har aldri kommet på tanken av å ha lyst til at en mann skal være interessert i meg og legge ann på meg fordi jeg skal få ditt og datt av materialistiske ting. Jeg merkee at mange kvinner er sånn. Til og med min egen søster. Er det virkelig noe galt med meg begynner jeg å lure som går ut på byen for å kjøpe min egen drink. 🤔

Anonymkode: b178d...3aa

Dette med å få ting er jeg ikke ute etter lenger. I en alder av 25 går jeg ikke på byen så ofte og det er flaut å gå inn for å få ting gratis. Kan sikkert ta imot om en mann virkelig insisterer, men det er ikke noe jeg prøver meg på lenger. Det var likevel bare eksempler på ting som skjer og har skjedd. Typisk for pene kvinner å få ting gratis. Som "styggere" kvinner må betale for.

Anonymkode: 1fc8b...50f

[Trolltunge]

Ja man kan definitivt være pen uten å være attraktiv også. I yngre dager, da jeg oftere var på byen, var det en smellvakker kvinne som ofte gikk på samme utested som min vennegjeng. Og alle menn styrte unna. Joda, jeg så jo at hun hadde et nærmest konstant misfornøyd drag i ansiktet, men så pen som hun var, og med den kroppen, måtte jeg til slutt spørre noen kamerater om hvorfor ingen prøvde seg på henne. Altså, man hørte jo ofte fleiper om at personligheten til damer ikke betyr stort, bare hun er pen nok. Og jeg tenkte som så at kanskje ville hun smile om noen ga henne positiv oppmerksomhet. Men mine kamerater grøsset da jeg spurte. Isdronningen og furtetryne, var det de kalte henne, selv om ingen av dem hadde forsøkt å få henne til å smile. Det fristet bare ikke, så negativ som hun så ut. Så sto hun der da, vakre damen. Helg etter helg. Jeg håper hun fant en som fikk henne til å smile til slutt!

[bortebra]

Ja, det tror jeg. Jeg har hørt historier, som regel har vakre mennesker mer draget, men en spesielt uspiselig personlighet kan endre det. Det ser jeg jo hos menn også. Kjekkaser som straks de åpner munnen mister all appell. 

Men hvordan man vet det? Vet man ikke sånn cirka hvor man ligger på utseendeskalaen? Man kan sammenligne seg med venninner, man ser hvilke menn av hvilken standard som er interessert i en. Jeg tror i hvert fall jeg vet sånn cirka hvilket nivå jeg ligger på. Det er vel heller, i diverse undersøkelser, slik at flertallet av menn ser på seg selv som mer attraktiv enn gjennomsnittet oftere, mens flertallet av kvinner ser på seg selv som under gjennomsnittet attraktiv. (Noe som i begge tilfeller nødvendigvis må være feil for en del av gruppen) 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Trolltunge skrev:

Ja man kan definitivt være pen uten å være attraktiv også. I yngre dager, da jeg oftere var på byen, var det en smellvakker kvinne som ofte gikk på samme utested som min vennegjeng. Og alle menn styrte unna. Joda, jeg så jo at hun hadde et nærmest konstant misfornøyd drag i ansiktet, men så pen som hun var, og med den kroppen, måtte jeg til slutt spørre noen kamerater om hvorfor ingen prøvde seg på henne. Altså, man hørte jo ofte fleiper om at personligheten til damer ikke betyr stort, bare hun er pen nok. Og jeg tenkte som så at kanskje ville hun smile om noen ga henne positiv oppmerksomhet. Men mine kamerater grøsset da jeg spurte. Isdronningen og furtetryne, var det de kalte henne, selv om ingen av dem hadde forsøkt å få henne til å smile. Det fristet bare ikke, så negativ som hun så ut. Så sto hun der da, vakre damen. Helg etter helg. Jeg håper hun fant en som fikk henne til å smile til slutt!

Høres ut som hun kunne vært meg. Jeg har en bekjent som er så ærlig at hun snakker rett fra levera uten å pynte. Derfor er hun den jeg snakker om ting til, fordi hun går ikke rundt grøten slik som så mange gjør. Du vet...de fleste kan si "han har kanskje bare ikke sett meldingen da""kanskje de ikke tør svare" osv. Men hun sier at grunnen til at jeg ikke får så mye oppmerksomhet er det triste uttrykket i ansiktet. Og hun har rett. Jeg er ofte trist. Jeg blir fort irritert og ja, kan kanskje kalles en isdronning og furtetryne. Jeg har blitt påpasselig med furtinga, og går unna vennene mine og furter på kg istedet  men det er mulig jeg har en trist attitude likevel selv om jeg later som jeg har det bra..?

Anonymkode: 1fc8b...50f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Trolltunge skrev:

Ja man kan definitivt være pen uten å være attraktiv også. I yngre dager, da jeg oftere var på byen, var det en smellvakker kvinne som ofte gikk på samme utested som min vennegjeng. Og alle menn styrte unna. Joda, jeg så jo at hun hadde et nærmest konstant misfornøyd drag i ansiktet, men så pen som hun var, og med den kroppen, måtte jeg til slutt spørre noen kamerater om hvorfor ingen prøvde seg på henne. Altså, man hørte jo ofte fleiper om at personligheten til damer ikke betyr stort, bare hun er pen nok. Og jeg tenkte som så at kanskje ville hun smile om noen ga henne positiv oppmerksomhet. Men mine kamerater grøsset da jeg spurte. Isdronningen og furtetryne, var det de kalte henne, selv om ingen av dem hadde forsøkt å få henne til å smile. Det fristet bare ikke, så negativ som hun så ut. Så sto hun der da, vakre damen. Helg etter helg. Jeg håper hun fant en som fikk henne til å smile til slutt!

Ryktet sier at hun står der den dag i dag og stirret utover dansegulvet.  

Anonymkode: 82163...5bc

[Gjest Axl Rose]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det for noe med noen kvinner og det å få ting av menn og spandering, gratis drinker osv...fatter ikke den tankegangen.

Fatter det ikke selv, men regner med ofte er desperate menn. De gir noe og får/håper å få sex.

Gratis drink gir jeg av og til, men det er for å være høflig. 

Ts. Jo mer selvsikker og gir faen i hva andre synes om deg, jo mer attraktiv blir du. Usikre jenter er mindre attraktive samme faen hvor mye de sminker seg og jåler seg til, ikke minst mer slitsomme. Dessuten har personligheten mye å si.

Endret 11. desember 2017 av Axl Rose

[Trolltunge]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som hun kunne vært meg. Jeg har en bekjent som er så ærlig at hun snakker rett fra levera uten å pynte. Derfor er hun den jeg snakker om ting til, fordi hun går ikke rundt grøten slik som så mange gjør. Du vet...de fleste kan si "han har kanskje bare ikke sett meldingen da""kanskje de ikke tør svare" osv. Men hun sier at grunnen til at jeg ikke får så mye oppmerksomhet er det triste uttrykket i ansiktet. Og hun har rett. Jeg er ofte trist. Jeg blir fort irritert og ja, kan kanskje kalles en isdronning og furtetryne. Jeg har blitt påpasselig med furtinga, og går unna vennene mine og furter på kg istedet  men det er mulig jeg har en trist attitude likevel selv om jeg later som jeg har det bra..?

Anonymkode: 1fc8b...50f

Så trist! Jeg må innrømme at jeg tenker på den damen innimellom, når folk sier slikt som "Å være pen er ikke nøkkelen til lykke!" eller "Indre skjønnhet betyr mer enn ytre!". Hvordan blir man slik? Gjennomgående trist eller negativ? Har det skjedd noe, eller er det liksom bare slik du er? Og hvorfor gjør man ikke noe med det? Ting kan bearbeides, livsinnstilling kan endres, så for meg blir det uforståelig at noen holder fast ved det negative, og lar det være en del av sin personlighet. Jeg mener at meningen med livet er å ha det så bra som omstendigheter tillater, og selv om omstendigheter kan være vanskelige, så finnes det alltid noe positivt å fokusere på. Jeg har selv opplevd mye tungt og vanskelig i livet, men jeg har vel heller en grunnleggende positiv livsinnstilling, så jeg har hatt større problemer med å tillate meg å sørge, eller være lei meg. Noen ganger sier jeg til meg selv at "Nå xx skal du tillate deg å være trist og sinna. Få det ut!" Da klarer jeg kanskje å være sinna og lei meg noen få minutter, men så springer tankene over på alt jeg har å være takknemlig for. Og det er mye! Alt fra landet jeg så tilfeldig er født i, til min familie, gode venner, barn og indre styrke. Jeg spør ikke for å være respektløs, men for meg er det uforståelig at noen både klarer og ønsker å holde fast ved det negative. Sinne, tristhet, bitterhet, irritasjon... slike ting er jo livstyver! 

Nei, jeg tror ikke at man kan late som man har det bra, dersom man gjennomtrengende er trist. Man kan late som at man har det bedre enn man har det dersom man egentlig har en positiv livsinnstilling, men bare har en dårlig dag, for da har man så mange positive ting å henge det på. Fake it until you make it, sier en venninne av meg, som står i en vanskelig situasjon akkurat nå, men som egentlig er en slik person som alltid ser lyset i tunnelen. Ovenfor meg trenger hun ikke å late som, men likevel er det slik at når vi diskuterer det vanskelige så gråter vi i 5 minutter, og så ler vi i 3 timer. Ja vi ler til og med over at ting kunne rote seg slik til, for vi vet begge at livet går opp og ned, og at det som nå er så vanskelig en dag er over. 

Kanskje er vi ekstreme andre veien, og at slik innstilling som vi har er irriterende og uforståelig for deg, men dette er den måten vi takler livet på. Er din tristhet din måte å takle livet på? Å gi deg selv en slags omsorg som du savner fra andre? Isåfall, finnes det ikke bedre måter? Det må jo være forferdelig å være trist og irritert stadig! Og oppleve at det får andre til å styre unna deg.