Dine beste smalltalk triks?

[AnonymBruker]

Jeg er så dårlig på smalltalk, og ender fort i pinlig stillhet mens jeg febrilsk leter etter noe å si. Men skulle ønske jeg var bedre på å komme i kontakt med folk. 

Kom med dine beste spørsmål, temaer eller historier for å få igang prat. Stiuasjon kan være fest, jobbmiddag, foreldre i barnehagen, naboer etc. 

Anonymkode: 54e73...bb5

[Gjest Overrasket]

Øhhh ... du kan jo ikke bare kopiere small talk. Det blir lite genuint. Men du minnet meg om en kamerat jeg har fra England. Han pleier å lese masse obskure historier i lokale engelske aviser, også drar han historiene frem. Men det som var et avisoppslag om en sprø sak fra Leicestershire handler plutselig om en "bekjent" han har kjent lenge og som opplevde noe rart. 

[potetstappe]

Synes trikset er selvtillit. Om maan sliter med small talk med fremmede/bekjente, men ikke med familie og nære venner så er det jo ikke det at man ikke kan small talk, men ofte at man føler seg ukomfortabel. 

[AnonymBruker]

Det vil jeg også vite!

Eksempelspørsmål med oppfølgingsspørsmål takk

Jeg tok meg i å snakke om fotsoppen min her om dagen (har aldri hatt det før, og er interessert i biologi) Vedkommende er vant til meg fra før så det gikk bra

Anonymkode: 45134...af5

[AnonymBruker]

Pleier å smalltalke om alle helseplagene mine, det slår alltid an i festlige lag. 

Anonymkode: b40a9...034

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at jeg ikke kan kopiere/pugge en hel samtale uten at det blir kunstig. Men det må vel kanskje finnes noen gode åpningspørsmål eller innledninger til samtaler man kan ha på lager? Type «Ja, er dere klar til jul da?» eller «huff, idag er det skikkelig surt ute, nå er vinteren kommet»  

Jeg pleier å være flink nok til å bidra når en samtale først er i gang, men det er det å starte den som blir en utfordring. Og jo lenger pinlig stillhet, jo værre blir deg. 

Ja, det handler nok helt sikkert om usikkerhet og at jeg er ukomfortabel. Typiske situasjon som blir grumsomt pinlig er på foreldremøter etc. mens foreldrene venter på ting begynner.

Eller den gangen jeg skulle tilbringe 3 dager alene på reise (bil/fly) med min veldig snodige kleine sjef, som jeg har null tilfelles med. Hadde faktisk mentalt forbredt en liten liste med ting vi kunne snakke om, men den lista hadde vi gått igjennom ila 3 timer

TS

Anonymkode: 54e73...bb5

[Zienna]

Jeg har alltid hatt lett for small talk.   For meg blir det bare slik, og praten løper liksom av seg selv. 

Tar sjelden initiativ til prat selv, men jeg er vennlig, smiler og hilser når jeg treffer folk.  F.eks. på venterommet hos legen eller tannlegen.  Da kan det hende noen sier noe om været, og da supplerer jeg.  Slik kan det hende at vi til slutt snakker om ekstremvær i verden   Siden jeg ikke kjenner personen jeg snakker med, starter jeg ikke en diskusjon om klimagasser osv.  Jeg velger nøytrale og "hyggelige"  kommentarer. 

Har vel egentlig ingen konkrete tips. Men har du normale allmennkunnskaper og følger sånn noenlunde med i verden, så er det alltid noe å snakke om.   



 

[HerKommerMummi]

Dårlig på det selv. Beste tipset synes jeg Harald Rønneberg hadde. Han så at man måtte si helt opplagte ting og ikke overtenke. For eksempel  hvis noen spiser lunsj kan man bare si: Jasså, er det tid for lunsj nå da.