Be om tilgivelse av en venn

[loqkajem]

Hei, håper noen her inne kan gi noen gode råd/innspill

Jeg har en gammel veninne fra barndommen som jeg dessverre ble "uvenner" med da vi var 18/19 år gamle. Dette er nå 10 år siden. 
Dette var ei jeg betraktet som min besteveninne, vi har utrolig mange flotte minner sammen. Da vi gikk på videregående sammen ble hun sammen med en, og jeg tror det var her vi plutselig falt ut. Jeg oppførte meg nok absolutt ikke som jeg skulle, jeg var sta og nok litt sjalu på kjærlighetslivet hennes - spesielt fordi jeg hadde en av-på kjæreste som mishandlet med på det tidspunktet. jeg kan ikke en gang huske hva som spesifikt gjorde at vi sluttet å prate, men vi gjorde hvertfall det, og hun nektet og tilgi meg. Ett år etter vi avsluttet videregående, og jeg hade flyttet til en annen by, forsøkte jeg å snakke med henne men hun var lite interessert. Og enda 2 år etter, så møtte jeg henne i den lokale butikken hun jobbet i, hvor hun ikke ville hilse på meg. 

Jeg tar dette med stor sorg, selv nå 10 år etter. Det er virkelig noe jeg tenker mye på. Spesielt nå...Min mor er svært svært syk og har liten tid igjen, og jeg tror det har brakt opp en del ting i livet mitt som jeg gjerne ønsker å fikse opp i og dette er en av dem. Jeg skal hjem til jul, og jeg lurer derfor på å oppsøke henne. Jeg har ikke telefonnummeret hennes og det står ikke registrert på nettet - jeg er jo også selvsagt nervøs for om hun bare ville lagt på røret om jeg presenterte meg. Jeg har adressen hennes gjennom et familiemedlem, og vurderer derfor å oppsøke henne der...rett og slett for atter igjen å be om tilgivelse fordi jeg oppførte meg så sta og sjalu for 10 år siden, og at jeg savner henne og ønsker å være i livet hennes. Og bare at jeg er glad for at hun har det bra, da jeg har tenkt mye på henne oppigjennom og håpt at livet hennes er bra. 

 

Er dette noe jeg kan gjøre?

[AnonymBruker]

Kom deg videre i livet. Om venninnen din vil tilgi deg eller ikke, spiller liten rolle. Hun har kommet seg videre i sitt liv uten deg.

Anonymkode: 03cbc...c47

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres litt merkelig ut at du først prøver å få hennes tilgivelse nå, nå som det gagner deg. Jeg ville stilt spørsmål ved hvorfor du ikke gjorde det før.

Anonymkode: f67ce...bb0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, loqkajem skrev:

og at jeg savner henne og ønsker å være i livet hennes.

Kutt ihvertfall ut dette. Og send heller et brev hvor du beklager oppførselen din for lenge siden, men uten å oppsøke henne eller forvente at hun nå skal tilgi deg.

Anonymkode: f67ce...bb0

[AnonymBruker]

Enig i at det er best å eventuelt sende et brev. Jeg synes ikke det å oppsøke henne uten å ha avtalte det på forhånd er noen god idé. Legg ved et nummer eller mailadresse i brevet sånn at hun kan kontakte deg hvis hun ønsker. Hvis du ikke hører noe fra henne så tenker jeg at du bare burde la det ligge.

Anonymkode: 460b2...e25

[loqkajem]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres litt merkelig ut at du først prøver å få hennes tilgivelse nå, nå som det gagner deg. Jeg ville stilt spørsmål ved hvorfor du ikke gjorde det før.

Anonymkode: f67ce...bb0

Hei. Som skrevet i innlegget forsøkte jeg tre ganger ☺️ Det er ingenting som gagner meg, jeg har en rekke venner og familie. Men dette vennskapet betydde mye for meg en gang, og i og med sykdom i nære familie så har jeg tenkt mye på det i det siste 

[Ulla Ullsokk]

Du husker ikke hva som gjorde at hun ikke vil tilgi deg? Dette hadde det kanskje vært greit å komme på før du tar kontakt.

Jeg tror jeg ville sendt et brev, uten å forvente noe tilbake. 

[loqkajem]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kom deg videre i livet. Om venninnen din vil tilgi deg eller ikke, spiller liten rolle. Hun har kommet seg videre i sitt liv uten deg.

Anonymkode: 03cbc...c47

Takk for svar og innspill ☺️ Jeg har selvfølgelig et liv ..med mann, barn og venner. Dette var dog et vennskap sonen gang i tiden betydde mye for meg, og i og med veldig alvorlig sykdom i nær omkrets har jeg tenk mye på den frasen om å heller angre på noe man har gjort enn å å angre på noe en ikke har gjort☺️ 

[loqkajem]

Akkurat nå, Ulla Ullsokk skrev:

Du husker ikke hva som gjorde at hun ikke vil tilgi deg? Dette hadde det kanskje vært greit å komme på før du tar kontakt.

Jeg tror jeg ville sendt et brev, uten å forvente noe tilbake. 

Takk for innspill . 

Det var ikke noe konkret som ble gjort egentlig. Det var mer at jeg oppførte meg litt sur og lei meg over en lengre periode - på et par tre måneder. Dette var grunnet i andre ting , og da jeg ble "meg selv" igjen, ønsket hun ikke å ha noe med meg å gjøre. 

 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, loqkajem skrev:

Hei. Som skrevet i innlegget forsøkte jeg tre ganger ☺️ Det er ingenting som gagner meg, jeg har en rekke venner og familie. Men dette vennskapet betydde mye for meg en gang, og i og med sykdom i nære familie så har jeg tenkt mye på det i det siste 

Det er det jeg mener med at dette er egoistisk.

Anonymkode: f67ce...bb0

[loqkajem]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg mener med at dette er egoistisk.

Anonymkode: f67ce...bb0

Jeg forstår ikke helt hvorfor det er egoistisk? Dette er jo ikke noe som gagner meg...det er jo bare et forsøk på å få til en forsoning...

[AnonymBruker]

1 time siden, loqkajem skrev:

Jeg forstår ikke helt hvorfor det er egoistisk? Dette er jo ikke noe som gagner meg...det er jo bare et forsøk på å få til en forsoning...

Hvis ikke det gagner deg, hvorfor lar du det ikke være opp til henne å forsone seg med deg, hvis hun ønsker det? Nei, nettopp! Du ønsker å kontrollere dette, du ønsker at det skal skje, enten hun vil det eller ikke. Du har forsøkt før, og hun vil ikke. Da er dette med å troppe opp og tvinge henne, det mest egoistiske du kan gjøre.

Anonymkode: f67ce...bb0

[Gjest NotNaomi]

Ingen er feilfri , og vi har alle gjort ting vi angrer på vil jeg tro. Jeg ser at alt ikke er lett å tilgi , og jeg kan forstå de som ikke klarer det i en del tilfeller. Men generellt syns jeg at å tilgi burde være mulig. Og bra.

Jeg ville nok ikke bare troppet opp hos henne Ts. Det er bedre som flere sier her å skrive et brev. Om du da ikke hører noe , så legg det bak deg. Da har du gjort ditt. Det er jo ofte sånn at når vi opplever vonde ting så reflekterer vi over mye som har vært og er. Du oppførte deg ikke greit , men etter mitt hode burde det ikke være utilgivelig som du forklarer det. Men det er nå opp til henne. Lykke til om hun nå tilgir eller ei. Du har det ikke så greit nå , men godt du har familie og venner.

[loqkajem]

7 minutter siden, NotNaomi skrev:

Ingen er feilfri , og vi har alle gjort ting vi angrer på vil jeg tro. Jeg ser at alt ikke er lett å tilgi , og jeg kan forstå de som ikke klarer det i en del tilfeller. Men generellt syns jeg at å tilgi burde være mulig. Og bra.

Jeg ville nok ikke bare troppet opp hos henne Ts. Det er bedre som flere sier her å skrive et brev. Om du da ikke hører noe , så legg det bak deg. Da har du gjort ditt. Det er jo ofte sånn at når vi opplever vonde ting så reflekterer vi over mye som har vært og er. Du oppførte deg ikke greit , men etter mitt hode burde det ikke være utilgivelig som du forklarer det. Men det er nå opp til henne. Lykke til om hun nå tilgir eller ei. Du har det ikke så greit nå , men godt du har familie og venner.

Tusen takk for godt svar og omtanke . Da prøver jeg meg på et brev og legger det bak meg om jeg ikke hører noe❤️

[AnonymBruker]

2 timer siden, loqkajem skrev:

Takk for innspill . 

Det var ikke noe konkret som ble gjort egentlig. Det var mer at jeg oppførte meg litt sur og lei meg over en lengre periode - på et par tre måneder. Dette var grunnet i andre ting , og da jeg ble "meg selv" igjen, ønsket hun ikke å ha noe med meg å gjøre. 

 

Er du sikker på at du ikke underdriver din oppførsel mot henne?  Hvis du bare var LITT sur og lei så høres det veldig rart ut at hun skal være sint fremdeles 10 år etterpå?? Jeg har en venninne som kuttet ut en venninne, der gikk det i ren trakassering og hvor personen brukte alt hun hadde fått vite av private, såre opplysninger som et våpen mot min venninne. Dette er nå 9 år siden, men venninnen min sier at hun ikke klarer å tilgi et menneske som viste slik intens slemhet i en konflikt.

Anonymkode: 7f5aa...2e7

[loqkajem]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på at du ikke underdriver din oppførsel mot henne?  Hvis du bare var LITT sur og lei så høres det veldig rart ut at hun skal være sint fremdeles 10 år etterpå?? Jeg har en venninne som kuttet ut en venninne, der gikk det i ren trakassering og hvor personen brukte alt hun hadde fått vite av private, såre opplysninger som et våpen mot min venninne. Dette er nå 9 år siden, men venninnen min sier at hun ikke klarer å tilgi et menneske som viste slik intens slemhet i en konflikt.

Anonymkode: 7f5aa...2e7

Jeg underdriver ingenting, jeg forteller det som det er. Jeg oppførte meg surt i væremåte, men her var det aldri snakk om hverken baksnakking eller sverting. Det var heller ingen intens konflikt men noe som utviklet seg over en lengre periode. Og det var nok typisk "videregående" oppførsel fra begge to. 

[AnonymBruker]

Skriv et brev, men la familiemedlemmet overrekke brevet til henne. Ikke send det i posten. Og ikke møt opp privat. Da viser du at du har gått langt for å få levert brevet og at du er villig til å legge deg helt flat.

Evt at du sender en pm på hennes instagram hvis hun har en.

Anonymkode: 70248...70d

[AnonymBruker]

Oj! Her var det mange bitre sure kjerringer. Er det slik at en ikke kan bli venner igjen etter å hatt uenigheter? Vi gjør alle dumme idiotiske ting i livet. Hvis dere ble rammet, skal dere virkelig være bitre og sinte så mange år etter, og med livstidsstraff? Skjerp dere! Burde heller oppfordre til å ta kontakt og så kan jo hun selv få velge om hun ønsker å ta opp igjen kontakten.  

Håper venninnen din tar kontakt og at dere får luftet ut gammelt uvennskap. 

Anonymkode: ed6c2...1b8

[Gjest GoldenLioness]

8 timer siden, loqkajem skrev:

Takk for innspill . 

Det var ikke noe konkret som ble gjort egentlig. Det var mer at jeg oppførte meg litt sur og lei meg over en lengre periode - på et par tre måneder. Dette var grunnet i andre ting , og da jeg ble "meg selv" igjen, ønsket hun ikke å ha noe med meg å gjøre. 

 

Hei,

jeg ville bare fortelle deg at jeg skjønner at du sluttet å snakke med meg.

Jeg hadde en tøff periode og var nedfor og det lot jeg gå ut over deg ved å oppføre meg dårlig ovenfor deg. Jeg vet at jeg heller burde vært ærlig med deg om hvordan jeg hadde det, men det var så vanskelig med alt det vonde at jeg heller tok avstand til deg og jeg vet at det såret deg.

Jeg savner vennskapet vårt og jeg skulle ønske jeg kunne forandret på fortiden og gjort ting annerledes, men jeg er bare menneske og gjorde en feil. Jeg håper du kan tilgi meg for at jeg ikke var venninnen du fortjente. 

Jeg er i dag gift, har barn og et godt liv og har lagt fortiden bak meg. Jeg er lykkelig og ser på livet med et smil, men det er et lite hulrom i hjertet mitt som som forblir tomt fordi jeg savner deg og tiden vår sammen.

Jeg forstår om du ikke vil snakke med meg igjen, men jeg håper at det jeg skriver kanskje kan få deg til å tilgi meg og huske på det gode tidene vi en gang delte.

Om jeg ikke hører fra deg så ønsker jeg det alt godt i livet og vit at jeg alltid vil være glad i deg.

 

[loqkajem]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oj! Her var det mange bitre sure kjerringer. Er det slik at en ikke kan bli venner igjen etter å hatt uenigheter? Vi gjør alle dumme idiotiske ting i livet. Hvis dere ble rammet, skal dere virkelig være bitre og sinte så mange år etter, og med livstidsstraff? Skjerp dere! Burde heller oppfordre til å ta kontakt og så kan jo hun selv få velge om hun ønsker å ta opp igjen kontakten.  

Håper venninnen din tar kontakt og at dere får luftet ut gammelt uvennskap. 

Anonymkode: ed6c2...1b8

Tusen takk for gode innspill og omtanke. Ja, det var litt "tuff love" her på forumet...

<3