Angrer på at jeg fortalte "vennene" mine om mine psykiske problemer

[AnonymBruker]

Jeg hadde inntil nylig tre nære venner som jeg alle har kjent i over 10 år. Alle tre av oss har alltid vært nære og har alltid holdt sammen. For 2 år siden ble jeg plutselig psykisk syk og ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling, dette fikk de vite om gjennom foreldrene mine. Selv bestemte jeg meg for å ikke snakke om det som hadde skjedd før 1 år senere, da delte jeg med dem hvorfor jeg ble innlagt og hvilken diagnose jeg hadde fått. Dette angrer jeg nå på.

Spesielt en av dem var veldig dømmende, hadde lite forståelse og mente at “det å være psykisk syk er noe man velger selv”. Jeg føler at det ødelagte forholdet vi hadde og at det førte oss alle lenger fra hverandre. Han som sa dette føler at jeg ikke lenger kan stole på og snakke med når vi har så forskjellig syn på noe slikt. De to andre er støttende og viser at de er der for meg, men jeg føler likevel at forholdet vårt har blitt veldig endret. Dette har ført til at jeg trekker meg mer og mer bort og jeg føler at vi ikke lenger er venner.

Noen som har noen råd? Hva burde jeg gjøre? Å kutte ut han ene for så å fortsette å være venner med de to andre føler jeg blir vanskelig.

Anonymkode: 384cf...7b1

[AnonymBruker]

Dessverre er slik holdning bare ignoranse fra deres side, og det er vanskelig å endre på dette før de selv opplever det. Jeg har selv møtt folk som bastant mener at psykiske lidelser bare er tull, enten helt uten grunnlag, eller fordi de kjenner en person som misbruker dette. (F.eks Kriminelle som alltid skylder sin ADHD). 

Personlig mistenker jeg å ha ADD, og skal til utredning. Jeg har egentlig ingen planer om å fortelle noen, nettopp fordi det er sånn stigma mot psykisk lidelse. 

Anonymkode: 9aca2...a3a

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre er slik holdning bare ignoranse fra deres side, og det er vanskelig å endre på dette før de selv opplever det. Jeg har selv møtt folk som bastant mener at psykiske lidelser bare er tull, enten helt uten grunnlag, eller fordi de kjenner en person som misbruker dette. (F.eks Kriminelle som alltid skylder sin ADHD). 

Personlig mistenker jeg å ha ADD, og skal til utredning. Jeg har egentlig ingen planer om å fortelle noen, nettopp fordi det er sånn stigma mot psykisk lidelse. 

Anonymkode: 9aca2...a3a

Det er veldig leit at noen personer har såpass lite forståelse. 

Anonymkode: 384cf...7b1

[AnonymBruker]

Trist. Venner skal støtte, ikke dømme

Anonymkode: a3909...7c3

[ViljaH]

Prøv å forklare at psykiske lidelser er noe man velger like lite som kreft eller et brukket bein. Livsstil vil kanskje påvirke noe, men det er en ordentlig sykdom man plutselig befinner seg i.

[palamina]

På ‎10‎.‎12‎.‎2017 den 22.23, AnonymBruker skrev:

Noen som har noen råd? Hva burde jeg gjøre? Å kutte ut han ene for så å fortsette å være venner med de to andre føler jeg blir vanskelig.

Anonymkode: 384cf...7b1

Hvorfor blir det vanskelig å kutte ut bare en av dem? Henger dere alltid sammen?

En kompis/kollega av mannen min fikk et slags sammenbrudd for mange år siden og ble diagnostisert med manisk depressiv etter utredning. Mannen min sin første reaksjon på dette var lite forståelsesfull, og det er nok typisk for mange som ikke har erfaring med psykisk sykdom. De tenker at det går på latskap og at det bare er å ta seg sammen. Og det var på et vis forståelig ettersom oppførselen gikk direkte ut over andre, siden vedkommende plutselig uteble fra ansvar han hadde og satte andre i en veldig vanskelig situasjon, så det ble ekstra vanskelig å svelge. 

Jeg tenker som så at du har det bedre uten bekjentskaper som ikke forstår situasjonen din. Gi dem litt tid, men hvis det fortsatt ikke finnes noen støtte der etter en stund ville jeg bare kuttet vedkommende ut.

[Brimi]

Jeg synes du skal kutte ut han ene og finne ut hvorfor du mener at forholdet mellom de to andre har blitt dårlig før du kutter dem ut. 

[AnonymBruker]

Han er ikke din venn, eller hva? Det han sa var jo direkte slemt.

Anonymkode: d4e19...76c

[AnonymBruker]

Det kan kanskje hjelpe litt å vite at det er frykt som gjør at han har den holdningen. Om han kan si at man "velger" det, betyr at han slipper å få det...

Anonymkode: 5c1e6...fb0