Jeg savner ikke så mye

[gotthard]

Jeg trives for det meste som singel, ungen bor enda hjemme og livet går sin vante gang. Det er ingen som forteller meg hva jeg skal gjøre og jeg har etter mange år som singel vendt meg til å leve slik, så hva savner jeg egentlig?

Jeg savner noen å dele tanker og ideer med, som kan være med å ta avgjørelser, som jeg kan bry meg om og ta vare på, som jeg kan dele opplevelser og turer med og ha sex med menn for det meste tenker jeg ikke lengre på det. Unntagen når jeg merker at jeg ikke er så ung lengre som jeg skulle ønske, når jeg ser gammle menesker på tv, i blader osv som forteller om et liv der de ble gammle sammen og holdt ut med hverandre, om jeg hører om hvordan NAV og helsenorge ofte svikter de syke tenker jeg på hvem som skal ta seg av meg når jeg ikke orker lengre, hvem skal dele pansjonisttiden med meg når den kommer..... og da blir jeg faktisk litt redd, og veldig ensom. Da savner jeg noen å dele livet med.