Ble ikke oss

[AnonymBruker]

Har møttes siden sommeren men pga jobb har vi hatt to lange perioder uten treff. Vi møttes igjen sist uke og jeg følte meg etter dette treffet sikker på oss og hans intensjoner. Vi hadde den fineste kvelden vi har hatt sammen og han var mye mer kjærlig og oppmerksom enn han pleier. 

Jeg hørte ikke fra han på noen dager men dette er normalt for han, men mtp at vi hadde vært fra hverandre så lenge og han ga utrykk for at han var glad for å se meg hadde jeg håpet på en melding. Jeg spurte noen dager senere om han ville treffes og sa ja.

Da han kom virket han tyngre enn vanlig. Fremsto som preget av noe og holdt ikke øyekontakt med meg. Etter en lang stillhet spør han hva jeg tenker om oss og jeg sier jeg syns det er veldig hyggelig. Han forteller meg så med skjelvende stemme at han ikke «føler det» og ikke er forelsket i meg. Jeg sa jeg likte han godt og at for meg er forelskelse noe som vokser. Jeg fortalte han at syns det var leit han følte det slik, da jeg tror det kunne blitt noe for min del men jeg forsto han ikke kunne velge hva han følte og at jeg var takknemlig for at han kom og sa det til meg ansikt til ansikt. 

Han fortalte meg at han hadde tenkt mye på det mens han hadde vært borte de siste ukene og derfor ikke hadde sendt meg så mye meldinger for å se om han savnet meg. Han hadde ikke savnet meg så mye som han hadde håpet men bestemt seg for å gi det en siste sjanse når han kom hjem og han følte det fremdeles ikke. Han hadde ikke sovet hele uken fordi han hadde dårlig samvittighet og hadde tenkt så mye og nå måtte han bare fortelle det til meg. Han skulle mye bort fremover med jobben og syns ikke det var rettferdig av han å holde på meg. Han var på gråten, noe jeg syns var rart da jeg tok det helt fattet og det tross alt var hans valg.

Han sa han lette etter en kjæreste som kunne hans fremtidige kone og da måtte forelskelsen være der. Jeg spurte han hva som manglet men da forsøkte han å prate det bort ved å skylde på travel jobb og mye å gjøre i leiligheten. Han sa at det kanskje bare det var han som var egoistisk, for han følte seg egoistisk. Han sa han var glad vi hadde prøvd for han hadde hatt veldig lyst til at det skulle fungere.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget må vel bare få det ut. Forholdet er jo over og jeg har ingen intensjon om å forsøke å få han til å ombestemme seg, men det kom så plutselig på meg. Vi hadde en utrolig hyggelig kveld for bare noen dager siden og nå hadde jeg gledet meg til å se han og hadde forberedt meg til date. I steden for har han plutselig snudd, følelsene var ikke tilstede og det er slutt. 

Er rett og slett skuffet og lei meg og tenker hvis følelsene ikke er der nå så var de heller ikke der for en uke siden og da er han en meget god skuespiller... Syns han kunne godt gitt meg et lite hint på forhånd så jeg slapp å stå der pyntet med nyvasket leilighet. I hodet begynner man jo selvfølgelig også å spekulere i om han treffer en annen og at det nå ble for seriøst med oss begge og han måtte velge. Men den enkleste forklaringen er vel den sanne. Jeg håper jeg i det minste fortjente hans ærlighet. 

Anonymkode: d1dc0...0c3

[AnonymBruker]

Huff, stor klem til deg

Anonymkode: d1dc0...0c3

[miss summers]

Han var jo dønn ærlig og gjorde det personlig. Hva mer vil du ha? At du var pyntet og hadde vasket leiligheten kan vel ikke han for? Tenk nå over alle de som blir ghostet og alt det der, du fikk det direkte i stedet.