Alle sier jeg likner på tanta mi, men jeg synes ikke hun er pen... Det ødelegger selvtilliten min.

[AnonymBruker]

Føler jeg må få det ut en plass, av en eller annen grunn. Det er virkelig et i-landsproblem, for å si det sånn. Men det er noe som har irritert meg igjennom hele min oppvekst, og mitt voksenliv. Vet ikke hvorfor.... Kanskje noen har opplevd det samme? Eller har noen synspunkter, eller råd? 

Jeg har alltid fått høre at jeg er pen, at jeg har et fint ansikt, etc. Når jeg har "klagd" over de små puppene mine eller at jeg ikke er fornøyd med rumpa, får jeg alltid den samme kommentaren: "Ja men du har jo så fint ansikt!" Men jeg får liksom ikke til å tro på det, selv om jeg vet at alle ser på skjønnhet forskjellig. Og jeg tror nok det kommer av at jeg ALLTID har fått høre hvor mye jeg likner på den ene tanta mi, fra kjentfolk. Mange som kjenner familien eller er i slekta sier at jeg ser ut som en "liten kopi" av henne. Noe jeg ikke synes, men det har preget meg en del og folk synes jo faktisk jeg likner på henne. Så jeg har begynt å tro det selv, selv om en del av meg sier "NEI, du likner jo ikke på henne". Saken er, jeg synes ikke hun er så fin å se på. Føler det er frekt å si, og det er kanskje det, men jeg synes ikke hun er pen. Og å høre at jeg likner på noen som ikke er pen er ikke morsomt... Det har virkelig gått innpå selvtilliten, og jeg har alltid hatt en liten side i meg som skjemmes over at jeg ser sånn ut.

Jeg HATER, virkelig, å få kommentarer på at jeg likner på henne. "Åå, der kommer lille-Sara" (ikke hennes navn, men eksempel). Eller: "Herregud så mye du likner på tanta di!!" Og enkelte sier det hver eneste gang vi ses. Likte det ikke som barn og ikke nå heller. Blir rett og slett irritert på de, men prøver å bare si takk eller noe og roter det bort.

Vet ikke hvordan jeg skal se på meg selv. Hvordan fikk jeg kjæreste liksom? Hvorfor sier alle jeg er pen? Det er så vanskelig. Jeg føler at jeg ikke har mitt eget utseende, er ikke unik. I alle fall når folk sier jeg likner på henne hele tiden. Ser ut som henne, ikke egen person. Hvis dere skjønner? Det er så godt å møte nye folk som ikke kjenner familien min. De har ingen å sammenlikne meg med. Jeg ser bare ut som.. meg.

Noen som har opplevd det samme? Hvordan skal jeg få selvtilliten opp mer, og få bort disse tankene? Jeg vil virkelig ikke likne på henne, men jeg er jo som jeg er.

Anonymkode: 03ff4...0a8

[AnonymBruker]

TS her. Jeg vet at utseende ikke er alt, men det er kjipt å hele tiden høre det samme om igjen, år etter år, når du som person ikke synes hun er fin å se på. Joda, kanskje andre synes hun/jeg er pen, men hvis jeg likner på henne kan jeg ikke synes at jeg er det. Jeg har jo også mitt eget syn på skjønnhet...

Anonymkode: 03ff4...0a8

[Fireflies]

Jeg henger meg mer opp i at du går rundt å tenker at tanta de ikke er pen. Bli voksen.

[Zoey]

Man kan ligne noen uten å være lik. 

Datteren min ligner på sin far, uten at hun ser ut som en 40 år gammel mann, og uten at han ser ut som en jentunge. 

Det kan være at dere har mange like trekk, som gjør at alle ser at dere er i nær familie. 

Men dere trenger ikke være identiske. Etter min erfaring er "små kopier" ofte bare barn eller yngre som har mer enn et par trekk til felles med noen og gjerne noen dominerende, for eksempel stort krøllete hår. 

Jeg ville forsøkt å tenke at de synes dere ser ut som familie, men ikke er helt like, også latt helt være å sammenligne med meg henne selv. 

[AnonymBruker]

Just now, Fireflies said:

Jeg henger meg mer opp i at du går rundt å tenker at tanta de ikke er pen. Bli voksen.

Jeg kan jo se hvem som er attraktiv eller ikke, om det er familie eller fremmede. Hun er for all del ikke stygg eller noe, ingen er det synes jeg. Men i mine øyne er hun ikke attraktiv. 

Alle har jo ulike syn på hva som er fint eller ei, både når det kommer til ting og mennesker. 

Ts

Anonymkode: 03ff4...0a8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg må få det ut en plass, av en eller annen grunn. Det er virkelig et i-landsproblem, for å si det sånn. Men det er noe som har irritert meg igjennom hele min oppvekst, og mitt voksenliv. Vet ikke hvorfor.... Kanskje noen har opplevd det samme? Eller har noen synspunkter, eller råd? 

Jeg har alltid fått høre at jeg er pen, at jeg har et fint ansikt, etc. Når jeg har "klagd" over de små puppene mine eller at jeg ikke er fornøyd med rumpa, får jeg alltid den samme kommentaren: "Ja men du har jo så fint ansikt!" Men jeg får liksom ikke til å tro på det, selv om jeg vet at alle ser på skjønnhet forskjellig. Og jeg tror nok det kommer av at jeg ALLTID har fått høre hvor mye jeg likner på den ene tanta mi, fra kjentfolk. Mange som kjenner familien eller er i slekta sier at jeg ser ut som en "liten kopi" av henne. Noe jeg ikke synes, men det har preget meg en del og folk synes jo faktisk jeg likner på henne. Så jeg har begynt å tro det selv, selv om en del av meg sier "NEI, du likner jo ikke på henne". Saken er, jeg synes ikke hun er så fin å se på. Føler det er frekt å si, og det er kanskje det, men jeg synes ikke hun er pen. Og å høre at jeg likner på noen som ikke er pen er ikke morsomt... Det har virkelig gått innpå selvtilliten, og jeg har alltid hatt en liten side i meg som skjemmes over at jeg ser sånn ut.

Jeg HATER, virkelig, å få kommentarer på at jeg likner på henne. "Åå, der kommer lille-Sara" (ikke hennes navn, men eksempel). Eller: "Herregud så mye du likner på tanta di!!" Og enkelte sier det hver eneste gang vi ses. Likte det ikke som barn og ikke nå heller. Blir rett og slett irritert på de, men prøver å bare si takk eller noe og roter det bort.

Vet ikke hvordan jeg skal se på meg selv. Hvordan fikk jeg kjæreste liksom? Hvorfor sier alle jeg er pen? Det er så vanskelig. Jeg føler at jeg ikke har mitt eget utseende, er ikke unik. I alle fall når folk sier jeg likner på henne hele tiden. Ser ut som henne, ikke egen person. Hvis dere skjønner? Det er så godt å møte nye folk som ikke kjenner familien min. De har ingen å sammenlikne meg med. Jeg ser bare ut som.. meg.

Noen som har opplevd det samme? Hvordan skal jeg få selvtilliten opp mer, og få bort disse tankene? Jeg vil virkelig ikke likne på henne, men jeg er jo som jeg er.

Anonymkode: 03ff4...0a8

Du sier du er voksen, men dette virker veldig umodent. Hadde du vært 14 hadde jeg skjønt det.

Anonymkode: 522c8...f32

[Salka]

Gud bedre 

[Elaine Marley]

Tenker at du overanalyserer dette, og det virker veldig umodent å gå rundt og tenke sånn.

Ja, jeg tror du får mye kritikk her fordi du virker veldig usympatisk i måten du skriver om det at du ikke vil ligne på tanta di fordi du ikke synes hun er pen.

Dessuten, så kan du ligne på noen uten at det betyr at dere er prikk like. Kanskje det bare er noen trekk dere har som er like eller et eller annet som gjør at de ser deg i henne?

Hva med å godta at du har noe som gjør at du ligner på henne, men samtidig så er du deg?

[AnonymBruker]

God bedring, ts.

Anonymkode: bbeaa...9ff

[Trolltunge]

Vel, jeg får høre at jeg ligner min far, og han er mann. Jeg vet likevel at jeg på ingen måte ser ut som en mann. Man kan ligne på noen, og likevel være ganske så ulik, men at det er noen farger og trekk man har felles, som folk gjenkjenner fra en annen. Antagelig har du noen trekk som ligner din tante, som neseform, munn, farger, øyne eller lignende, men det betyr jo ikke at du totalt sett ser ut som en klone av henne. Man kan totalt sett være heldigere (eller uheldigere) enn en man ligner på, eller som i mitt tilfelle, langt mer feminin enn den man ligner.  

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som ligner veldig på noen i familien, selv om én er pen og den andre ikke. Det er vel de små forskjellene som avgjør. Bestevenninnen min ligner veldig på moren sin. Moren er ikke pen, men det er hun. Jeg har også en venninne som er veldig lik søsteren, bare at søsteren er mye penere. 

Anonymkode: dec5b...10e

[AnonymBruker]

Tenker dette går over av seg selv når du blir 16...

Anonymkode: 7b411...ef2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du sier du er voksen, men dette virker veldig umodent. Hadde du vært 14 hadde jeg skjønt det.

Anonymkode: 522c8...f32

Men hadde ikke du blitt lei av å konstant få høre at du ser ut som noen du ikke synes er attraktiv? Kanskje man må oppleve det først, jeg vet ikke. 

Hva om det hadde vært en helt tilfeldig? Eller en kjendis? Er det bedre da? Man kan jo se hvem som er attraktiv eller ei, det gjør jo alle. 

Jeg skjønner hvor dere kommer fra, hadde nok tenkt det samme hvis jeg aldri fikk høre at jeg så helt lik ut som en person hele tiden. 

ts

Anonymkode: 03ff4...0a8

[AnonymBruker]

Slutt å les blogger. Du er mer enn bra nok.

Se deg i speilet, si til deg selv...jeg er bra nok. Jeg er topp. 

Anonymkode: 368c5...31c

[AnonymBruker]

Hva vil du de skal si da? At du ligner på en eller annen supermodell for å booste selvtilliten din? Det finnes vel verre problemer her i verden enn å ligne på et familiemedlem.

Anonymkode: 0c409...d7d

[Elaine Marley]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hadde ikke du blitt lei av å konstant få høre at du ser ut som noen du ikke synes er attraktiv? Kanskje man må oppleve det først, jeg vet ikke. 

Hva om det hadde vært en helt tilfeldig? Eller en kjendis? Er det bedre da? Man kan jo se hvem som er attraktiv eller ei, det gjør jo alle. 

Jeg skjønner hvor dere kommer fra, hadde nok tenkt det samme hvis jeg aldri fikk høre at jeg så helt lik ut som en person hele tiden. 

ts

Anonymkode: 03ff4...0a8

Ja, men som mange har skrevet så betyr ikke det at dere er prikk like. Det betyr bare at dere har noen likheter.

Jeg får høre at jeg ligner på min far, og da betyr det at jeg har noen trekk som er like med han. Andre ganger får jeg høre at jeg ligner på min for, og det er det samme der også. Jeg ser jo at vi har likheter, men jeg ser også at jeg ser ganske så annerledes ut enn dem.

Virker som du har hengt deg opp i det at du ikke synes hun er pen, så derfor kan ikke du være det heller, men det er ikke slik bare fordi dere har noen likheter.

[AnonymBruker]

Man kan fint ligne selv om man ikke er samme sted på attraktiv-skalaen. Se bare på prinsesse Madeleine og faren kungen. De er kliss like, likevel er hun pen og han er virkelig ikke.

Anonymkode: 91eee...17b

[Marie90]

Min erfaring er at mange overdriver dette med likheter. Jeg opplevde det spesielt med noen slektninger fra bygda. Der var det en greie at folk alltid skulle likne så fryktelig på hverandre. "Hu er så lik hu Line!" "Som snytt ut av nesa på Jan!".

Tror det er en samholds-greie, eller bare noe man terper på i mangel på andre samtaletema. 

Ellers er det, som flere påpeker, slik at man kan ha sterke likhetstrekk selv om man er av ulik attraktivitet. Jeg kjenner noen søsken på fire stk. der de har veldig sterke og markerte like trekk, men det er slått ut ulikt. 

[AnonymBruker]

Jeg er jevlig lei av begrepet i-landsproblem. De fleste i u-land lever bare med mindre inntekt, ikke mer problemer. Men som svar til spørsmålet: folk burde ha sosialt omløp nok til å ikke si at noen ligner på noen som ikke er så attraktive. Da burde en heller holde kjeft. 

Anonymkode: d943c...194

[Gjest yeans]

Kan du ikke bare si til dem at: "Javel, jeg syns ikke tante er særlig pen jeg og jeg vil ha meg frabedt slike kommentarer med sammenligninger heretter. Er jeg ikke bra nok uten at dere stadig skal nevne tante så får dere holde munn!"

Jeg tror det er kommentarene som plager deg mest. En dag kommer du over det og klarer å slutte med å bry deg.