Barn som har alt til og med før de begynner på skolen, materialisme og "få-alt-man-peker-på"

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, og jeg tenker at det nok kan være noe her jeg ikke helt forstår. Mine søstre forteller meg at "de ikke orker kranglingen" som kommer når de sier nei til barna når de er på butikken, noe jeg selvsagt synes er forståelig. Samtidig tenker jeg på om dette må gjøre noe med barna? Når man har overfylte rom og skap med leker og atter mer leker, hva lærer man da om verdien av ting? 

Jeg har sett lignende tråder før, der noen har tatt opp mer spesifikke tilfeller og man blir kritisert for "å blande seg", eller får påpakning om at dette har man ikke noe med. Og det kan godt være! Jeg priser meg lykkelig for det! Men nå i disse juletider klarer jeg ikke å la være å reflektere rundt dette. Man får ønskelister til barn på 2-6 år med atter mer leker og dill. Til noen som allerede virker å ha ALT og mer enn nok. Jeg tenker at mine søstre, og andre venninner må få velge hvordan de oppdrar barna sine selv, og det er ikke jeg som må ta kampene så jeg skjønner at det kan bli sånn, men er jeg den eneste som synes det er ekkelt med denne ekstreme materialismen? Der barna får en gave eller to (ikke bare en FOX liksom) hver dag i advent, og de har så mange leker at om man tok bort halvparten ville det ikke merkes en gang? 

Hva gjør dette med samfunnet vårt? Hvis man tenker plast og klima så er det aldeles ikke bra at man produserer så mye drittleker for at hvert barn i vesten skal ha tippelt opp. Hva gjør det med barna? Hvordan påvirker det å tro at gleden kommer av å ha og ha og ha, og kjøpe og kjøpe og kjøpe. 

Er dette noe dere som småbarnsforeldre har fokus på, at barna skal lære seg verdien av gavene sine. Lære seg å glede seg til jul/bursdag fordi da får de endelig det de har ønsket seg?

Den stygge delen av det her er at jeg synes som sagt det er direkte ekkelt med alle disse lekene. Jeg ønsker selvsagt å gi noe til niesene mine, men jeg vet at det ikke vil bli verdsatt, eller lagt merke til. Og jeg ønsker ikke å ta del i denne ekstreme forbrukermentaliteten. 

Hva tenker andre om dette her? Er det ikke noe dere andre tenker på, at samfunnet går litt i feil retning når barn får og får og får, og man ikke kommer på hva man kan gi til en 4-åring fordi hun allerede har ALT. 

Anonymkode: 628a8...aea

[AnonymBruker]

Absolutt enig med deg. Her er det bare barna som får gaver, og vi vi prøver ikke å overgå hverandre. Barna får gaver fra tanter onkler og besteforeldre. Nå er barna store og oppigjennom årene er det blitt mye leker, selv om vi aldri kjøper noe utenom jul og bursdag. Barna synes de har det de trenger, men de er jo spent på julegaver. Vi forsøker uansett å fokusere på det å ha tid sammen og finne på hyggelige ting å gjøre. Det er barna selv som foreslo gjøre-kalender i stedet for pakkekalender. Jeg tror vi foreldre kan gjøre veldig mye ved å veilede barna, samtidig som vi tilbringer tid med dem og snakker åpent om hvordan de kommersielle kreftene vil ha oss til å handle, men at materialisme ikke er veien til lykke. Da kan vi overføre verdier videre.

Anonymkode: f91eb...b48