Noen her som har adopterte barn?

[AnonymBruker]

Inspirert av denne tråden fikk jeg lyst til å spørre om man føler det samme for adopterte som for biologiske barn. Er det noen som har adopterte barn her som føler det slik som disse foreldrene beskriver, en slags "forelskelse" som ikke kan sammenlignes med noe annet? 

 

Anonymkode: 75c65...d3c

[stan]

Følelsene er de samme. Selv om prosessene er ganske forskjellige er det helt det samme når ungen først er kommet hjem. 

Noe som er fint med adopsjon er at far og mor stiller likt. Ved en graviditet er far litt på sidelinjen. 

[AnonymBruker]

Jeg har adoptert jente, kom til oss da hun var 8 uker i fosterhjem. Adoptert 4 år senere. Ja følelsene er de samme.

Husk at premisser er likt som hos biologiske; det er et lite barn som er avhengig av din kjærlighet og støtte for å vokse opp og bli lykkelig. 

En ting som har vært vanskelig for meg, er at mitt barn har helt annen personlighet enn meg. Enkelte ting har vært enklere for meg med mitt biologiske barn, som jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg er rolig og har ikke mye temperament, mitt adoptivbarn er motsatt. Det har jeg syns har vært slitsomt til tider. Men jeg kunne jo like gjerne fått et biologisk barn som var slik, det hadde ikke vært noe enklere å takle da. 

Anonymkode: 1fc0d...008