Sosial kløne på jobb

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er nå i en arbeidssituasjon som gjør at jeg jobber prosjektbasert, ikke i en fast stilling på en fast arbeidsplass, men noen uker på et prosjekt her, og noen uker på et prosjekt der. Jeg har dermed aldri faste kollegaer, men jeg vil som regel kjenne til mange av dem jeg jobber med fra tidligere prosjekter etc.

De siste ukene har jeg opplved noe som har gått veldig inn på meg. Jeg har rett og slett en følelse av å bli fryst ut av en gjeng kollegaer. De inviterer meg ikke med på festligheter de arrangerer, gir aldri beskjed om at de går til lunsj, og er stort sett ikke akkurat inkluderende når jeg forsøker å bli bedre kjent med dem. Det er en rekke andre ting jeg ikke blir inkludert i, men jeg kan ikke gå så veldig godt inn i det her i frykt for å bli avslørt av noen. Men alt i alt, er det vel ikke bare en følelse jeg har av å bli ekskludert, men noe som faktisk skjer. Jeg vet bare ikke hvor bevisst de er på at det skjer, eller om de bare glemmer min eksistens.

Dette gjør noe med meg, og jeg blir forferdelig usikker på meg selv. Jeg klarer ikke slappe av rundt dem, og jeg anstrenger meg for ikke å virke rar - noe som antakelig slår ut helt feil. Jeg føler meg ikke bra nok, rett og slett. Og jeg får mange negative tanker om meg selv.

Jeg har reflektert litt rundt dette, og jeg ser at det ikke er første gang jeg har følt meg ukomfortabel i en arbeidssituasjon. Jeg har rett og slett aldri følt at jeg har passet ordentlig inn noen steder, og jeg har hatt en del varierte arbeidsplasser de siste 12-13 årene. De fleste arbeidsforholdene har vært av fast karakter, det er kun den siste tiden jeg har jobbet prosjektbasert. Jeg klarer bare ikke få selvtillit nok! Jeg er så usikker på meg selv, og fremstår da som et enkelt bytte for andre som vil hevde sin plass. Og jeg godtar det liksom bare. Jeg vet ikke om jeg er for hyggelig og ydmyk, eller om jeg bare fremstår som helt idiot. Kanskje alt på en gang. Jeg har en teori om at alt hadde blitt bedre, dersom jeg bare kunne ha nok tro på meg selv. Jeg er i utgangspunktet helt annerledes i vanlige sosiale situasjoner utenfor jobb - jeg fremstår noe selvsikker, får folk til å le, er inkluderende og tar initiativ.

Jeg ser at jeg ødelegger for meg selv. Kommer inn i en vond sirkel der jeg rett og slett blir deprimert av å ikke bli tatt ordentlig inn i varmen, samt at jeg totalt mangler troen på meg selv i jobbsammenheng. Dette går utover meg privat også. Jeg har alltid vært slik, siden jeg startet å jobbe som 16-åring. I dag er jeg litt over 30 år, og har høyere utdanning, men likevel selvtillit på bånn.

Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å gjøre ting bedre for meg, slutte å fremstå som en dum dørmatte i jobbsituasjoner. Dette tar virkelig på. Det har blitt mange tårer i det siste.

Anonymkode: f7146...c85

[AnonymBruker]

Hvordan er du på det du jobber med? Er du dyktig, og interessert i arbeidet ditt?

Jeg ville hatt i bakhodet at man er på jobb for å utføre en jobb. Personlig foretrekker jeg å holde jobb og privat ganske atskilt. Det er selvsagt hyggelig med julebord og sommerfest, men generelt er jeg tydelig på at kolleger er kolleger. 

Hvis du konsentrerer deg om det profesjonelle og er normalt hyggelig utover det, kan ikke noen kreve mer av deg. Hvis det også er slik at du prøver for hardt, så trenger du rett og slett å senke skuldrene litt og ikke tenke at du skal vinne kolleagers "gunst".

Anonymkode: fd9db...479

[AnonymBruker]

Høres ikke noe hyggelig ut. Du sier at du aldri har følt at du passer inn på en arbeidsplass, det kan kanskje ha noe med å gjøre at du har vært på så mange ulike steder. Noen trenger mer tid enn andre for å føle at de passer inn, og på enkelt steder tar det mer tid før man blir godtatt, selv om det ikke er noen grunn til det. Og dette med at du blir fryst ut og ignorert, er det kun på ett sted eller overalt?

Jeg har også jobbet litt prosjektbasert, og min erfaring er at det varierer veldig hvordan man som "utenforstående" blir behandlet. Noen steder er man en selvsagt del av gjengen, andre steder virker det som at man like gjerne kunne gått rundt med en plakat med "utenforstående - skal ikke inkluderes" på. Folk er normalt hyggelige på den siste typen steder også, man blir bare ikke sett på som en av dem ... Tror ikke du skal ta deg nær av det, mest sannsynlig har det ingenting med deg personlig å gjøre.

Anonymkode: 837a3...289

[AnonymBruker]

Hvordan oppfører du deg mot de du snakker med? Et triks kan være å forsøke forstå hver enkelt individ, da vil du også forstå hva den ene personen liker, hva han misliker og hvordan du kan oppføre deg for at den personen skal se deg i et bedre lys. Dersom du oppfører deg identisk mot alle oppfører du deg ikke i takt med den du snakker med. Noen mennesker liker mer seriøse personer, andre mer tullete, andre der igjen hyggelige og smilende. Så må du selvsagt balansere dette med å være din egen person som ikke gjør slik andre sier. 

Anonymkode: 677e3...91b

[Nancy Drew]

På 9.12.2017 den 16.18, AnonymBruker skrev:

Hvordan er du på det du jobber med? Er du dyktig, og interessert i arbeidet ditt?

Jeg ville hatt i bakhodet at man er på jobb for å utføre en jobb. Personlig foretrekker jeg å holde jobb og privat ganske atskilt. Det er selvsagt hyggelig med julebord og sommerfest, men generelt er jeg tydelig på at kolleger er kolleger. 

Hvis du konsentrerer deg om det profesjonelle og er normalt hyggelig utover det, kan ikke noen kreve mer av deg. Hvis det også er slik at du prøver for hardt, så trenger du rett og slett å senke skuldrene litt og ikke tenke at du skal vinne kolleagers "gunst".

Anonymkode: fd9db...479

Det syntes jeg var et veldig godt råd. Da skaper du også en sirkel rundt deg selv som kollegene ikke har noen plass innenfor. Da blir du ikke så sårbar. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nancy Drew skrev:

Det syntes jeg var et veldig godt råd. Da skaper du også en sirkel rundt deg selv som kollegene ikke har noen plass innenfor. Da blir du ikke så sårbar. 

Å aldri ha noen å spise lunsj med er ganske kjipt, og veldig synlig i en kantine. Det gjør noe med hvordan folk ser på deg i arbeidssituasjoner også. Og det gjør noe med selvtilliten din. Jeg kan være enig i at man kan tenke skille mellom jobb og privatliv, men en del av et ok jobbliv består også av en sosial part. 

Anonymkode: 79a10...001

[Nancy Drew]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å aldri ha noen å spise lunsj med er ganske kjipt, og veldig synlig i en kantine. Det gjør noe med hvordan folk ser på deg i arbeidssituasjoner også. Og det gjør noe med selvtilliten din. Jeg kan være enig i at man kan tenke skille mellom jobb og privatliv, men en del av et ok jobbliv består også av en sosial part. 

Anonymkode: 79a10...001

Mente for all del ikke at man ikke skal være sosial, men jeg kan selv ha en tendens til å være for tillitsfull til andre. Det kan være lurt å slå en større sirkel rundt seg selv og velge å være privat for å beskytte seg selv. 

[AnonymBruker]

Kan ikke hjelpe deg, men har det på samme måte. Er helt annerledes privat, har mange venner og er avslappet og morsom på fritiden, men jeg fungerer ikke på jobben. Jeg har begynt å kun fokusere på det profesjonelle på jobben, trenger jo ikke flere venner. Så får folk heller tenke hva de vil. 

Anonymkode: 9012a...400

[AnonymBruker]

Så fort jeg får følelsen av at noen misliker meg eller utestengt i enkelte anledninger så blir jeg usikker på meg selv. Vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg videre i relasjonen i det hele tatt. Tror det er veldig vanlig når man ikke får svar på hvorfor man er mislikt eller utestengt.

Anonymkode: 04109...6ad

[AnonymBruker]

På 12/9/2017 den 17.02, AnonymBruker skrev:

Hvordan oppfører du deg mot de du snakker med? Et triks kan være å forsøke forstå hver enkelt individ, da vil du også forstå hva den ene personen liker, hva han misliker og hvordan du kan oppføre deg for at den personen skal se deg i et bedre lys. Dersom du oppfører deg identisk mot alle oppfører du deg ikke i takt med den du snakker med. Noen mennesker liker mer seriøse personer, andre mer tullete, andre der igjen hyggelige og smilende. Så må du selvsagt balansere dette med å være din egen person som ikke gjør slik andre sier. 

Anonymkode: 677e3...91b

Dette høres ut som en oppskrift til å bli en ypperlig ansatt som lar seg overkjøre. Man kan selvfølgelig ikke alltid endre væremåte avhengig av hvem man snakker med. For det første fordi "væremåte" er godt integrert i personligheten og i prinsippet ikke kan endres, sekundært fordi man viser at man kan la seg manipulere dersom man hele tiden snur kappen etter vinden. For det tredje fordi ustabil oppførsel kan virke mistenkelig og uredelig ovenfor arbeidsgiver. 

Anonymkode: e95e5...c7a