Bør det bli slutt på anonyme bekymringsmeldinger til bv?

[Gjest Anonymous]

Det er angiverne og ikke barnevernet (bv) som må til livs!

Har selv hatt bv på døren etter å ha mottat 2 bekymringsmeldinger fra LÆRER med 14 mnd mellomrom. Bv har jeg ikke noe negativt å si om, men lærers makt derimot: Hva er det med manglende kommunikasjon? Er det noe lærer lurer på; så spør. Situasjonen er bedre om dette kommer direkte enn via bv! Lurer jeg på noe, så spør jeg. Vil jeg fortelle noe, så forteller jeg. Synes jeg spørsmålet er ubehagelig, så svarer jeg kanskje likevell.

Første bekymringsmelding resulterte i at far og jeg var i møte med bv. Vi redegjorde vår side i saken og ba om et oppklaringsmøte med lærer da vår tillit til ham var svekket. Fikk vi det? Nei! Det var tydligvis viktig for bv. å ikke knipse en angiver på fingrene; underforstått; bedre med en gang for mye enn en gang for lite.

Vi skulle imidlertid flytte (dette visste lærer om FØR bekymringsmelding ble avsendt første gang!) og valgte å ikke forfølge saken. Feil kunne jo begås. 3 mnd etter vi har flyttet (til ny kommune) får vi nytt brev fra bv i ny kommune; ny bekymringsmelding fra GAMMEL LÆRER. Denne var sendt uken før barnet vårt sluttet på gammel skole, men pga dårlig bemanning mottok ikke vi den før etter flytting. Da inviterte vi bv. hjem til oss og saken gikk atter en gang ut av verden.

Så jeg har ikke noe negativt å si om bv men hva med alle disse fæle menneskene - kalt lærer i dette tilfellet? Det kan være nabo fru Olsen som ikke liker deg, det kan være en uvenn du ikke visste du hadde engang. Barnehageansatt, lærer, trener, dirigent, mor til klassevenninne - hva gjør at de får seg til å gjøre slikt?

Er alle angivere en god angiver?

Hva har angiveren å oppnå?

Får barnet det nødvendigvis bedre i et hjem som har vært under lupen til bv? Eller vil bare foreldrene bli mer nervøse/hønemor/?

Jeg bare spør.

Aldri har barnas beste stått mer i folkus enn hva som er tilfelle anno 2005. Aldri har foreldre brukt så mye tid, penger og ressurser på det kjæreste vi har; barna. Aldri har det vært så mange frekke barn. Aldri har det blitt flere bekymringsmeldinger til bv.

Bv på sin side skriker opp om manglende bemanning. Klart de gjør! Det er jo i deres interesse at ikke etaten blir nedlagt. For det er mange som er ute etter en forandring. At barn som vanskjøttes går innunder strafferett, for det er da straffbart å vanskjøtte!

Om lille Ole fikk kjeft av pappa da han ikke lystret kan ikke sees på som omsorgssvikt. Men dersom lille Ole får juling av pappa, er det en annen sak - strafferettslig.

Hvem er alle disse bessvisserne som sender avgårde bekymringsmelding til bv uten å snakke med dem de angir? For det kan jo være bittelittegranne ekkelt å la dem du lager et helvete for vite at det er din feil at de går igjennom et helvete. For her inne er det helt ok å angi. Såpass må en da tåle er normen her.

Nei det er ikke alle som tåler det. Dette har vært 2 år med helvete for vår del! Til tross for at i vår sak gikk det bra. 6 mnd har gått siden vår sak ble henlagt. Men gjett om vi er redd for å virke slik eller slik på våre omgivelser. Gjett om vi analyserer læreren til baret vårt i "hjel" nå. Gjett om barnet vårt får være med på alt som skjer. Jeg er litt småengstelig for at kvinnen på butikken mener jeg handler inn feil mat. Om baret mitt er korrekt antrukket, helst med krøll og flekkfrie klær. Må passe på at barnet ikke er uopplagt. At skolematen er sunn. Det har blitt en mani. Dette er ting som tidligere var en selvfølge. Nå har det ødelagt mye i meg. Ødelagt min tillit til omgivelsene. Husk på det dere anonyme angivere! Vi visste i det minste hvem vår angiver var! Det hjalp.

Mange av mine venner vet hva vi har vært igjennom og bare rister på hodet. Dere? sier de med vantro. Dere følger jo opp barna. Hvis det skjedde med dere, bør vel jeg også kikke meg over skulderen. Ja gjør endelig det, for anno 2005 er det ikke lett å tilfredstille det som skal være det perfekte som ingen makter å tilfredstille!

Og at folk kan være anonyme gjør ikke saken lettere.

Regner imidlertid ikke med at dette er noen tankevekker for de fleste her inne. De fleste her inne er så inngrodd i sine "sannheter" at de ser ikke skogen for bare trær. "For har du ikke noe å skjule, så tåler du det!"

Bort med muligheten for å være anonym!

[liv]

Nå er det jo slik at bvt helst ikke vil ha anonyme meldinger heller da. For anonyme meldinger kan ikke brukes senere i saken om det viser seg å være alvorlige hendelser. Bvt kan heller ikke garantere anonymitet for familien forstår ofte hvem som har meldt ut fra hva det er meldt om..

Men det bør ikke avskaffes, tenk på alle der ute som ikek tør å melde, men som er veldig beskymret. de kan jo ringe inn sin beskymring så får de allefall lettet litt på hjertet.

Og det er veldig få "gamle fru Olsen'er" og sure naboer som melder. Bvt kan ikke handle på bakgrunn av (bygde)sladder..

[liv]

og forresten.. Jeg synes det er veldig rart at barnets lærer ikke tok det opp med deg før h*n sendte melding til bvt. For det er veldig viktig pga tillittsforholdet mellom skole og hjem.. (og det er meget anbefalt av bvt at skoen først varsler hjemmet før de sender melding)

[Gjest Anonymous]

Og du, Liv er nå innen bv. selv som ansatt. Klart du har din mening! Går det ikke å få diskutert denne saken utenom barn og familie forumet? Hva med generell debatt dersom den først skulle flyttes? Samme folk som går samme steder. Dette har vært diskutert her inne på b&f i utallige varianter. Ingen nye innspill! :-?

[liv]

jo om du ønsker det så kan jeg flytte den til generell..

Nå er jeg bvp student på siste året da, fortiden med praksis i bvt. Vet ikke om det er der jeg ender opp enda men vi får se..

[Gjest Embla s]

Jeg skjønner godt at det må føles ille å ha blitt gransket av barnevern! (Men det virker jo ikke spesielt anonymt siden dere vet at det er denne læreren??).

Men hva mener du er alternativet? At lærere og naboer skal slutte å melde bekymring når de er bekymret?

Tenk så mange barn som lider der omgivelsene ikke reagerer!

Og at barnevernet får en bekymringsmelding behøver ikke være dramatisk (selv om jeg veldig godt skjønner at det må føles dramatisk for de som opplever dette!). Ofte konkluderes det med at det ikke er noen sak, andre ganger kan barnevernet sette inn enkle tiltak som bedrer situasjonen for foreldre og barn, uten dramatikk. Barnevernet skal jo først og fremst hjelpe - det er ikke noe mål for bv å ta barn ut av hjemmet sitt (selv om man kan få inntrykk av det i tabloid-avisene..)

[Gjest Anonymous]

Takk Liv. Poenget med å legge ut tråden på aktuelt var å få diskutert med en annen gruppe en den som gjerne vanker inne på barn og familie. No offense. Er der masse sjølv. Ser at generell gjerne er et bedre sted.

Jeg poengterer i mitt innlegg at pga vi visste hvem som sendte inn anonym bekymringsmelding var det lettere å vite hvem som hadde et horn i siden til oss som foreldre. Så sterkt som jeg har reagert på å bli "innrapportert" unner jeg ingen. Og da mener jeg at det må være en ekstra belastning dersom melder er anonym. Jeg vet ikke om jeg vil ha bort bekymringsmeldinger når noen er bekymret - men at muligheten for at en kan være anonym forsvinner!

Og ja, Liv en av grunnene til at bv. reagerte i vår sak var nettopp det faktum at her var det mangel på kommunikasjon mellom lærer og hjem som var grunn. Hadde det vært mistanke om incest hadde lærer kunnet forsvare sitt valg. Saksbehandler valgte å tro på oss.

Det siste jeg sa til lærer var at jeg var glad han tok opp et problem direkte med meg enn å gjøre som sist; å sende inn bekymringsmelding. Hva gjorde lærer da? Tok en takk for sist og leverte inn ny bekymringsmelding. Glad vi ikke har noen kontakt med den læreren, men det har ødelagt noe viktig inni meg: tillit!

Og derfor er jeg kanskje sterkt imot at folk kan levere inn anonym melding. Som forventet ser jeg jo hva stemmingen viser blandt kg-publikummet.

Det er ikke mulig å forandre det. Og dette er nok representativt for samfunnet: "Ingen røyk uten ild, som man reder så ligger en, ser ikke sine egen feil osv."

Jeg var nok en likesinnet tidligere selv om jeg ikke liker å innrømme det.

[Cand alt]

Takk og pris for at det er mulig å sende anonyme bekymringsmeldinger til bv. Har man ingenting å være redd for så har man intet å frykte. Det viktigste er barna.

[Gjest Anonymous]

Sier en som påstår han som kan alt. Ingen nye argumenter fra din side. Kun de jeg allerede har argumentert med ikke holder.

[Jelly]

Hemmelig for de som er innmeldt, men ikke for bv? Har opplevd bekymringsmelding på pur f*, det var lite hyggelig, og da skulle jeg gjerne hatt mulighet til å si ifra til vedkommende at det var lite hyggelig.

Foreldre kan reagere utrolig sterkt, og mange vil ikke innrømme sine feil. Derfor er det kjekt å kunne melde fra anonymt.

[Gjest Anonymous]

Kjekt OG feigt!

[Gjest Embla s]

Kjekt OG feigt!

Joda, det kan sikkert kalles feigt. Men hvis man som tilskuer/nabo er oppriktig bekymret, uten å vite (VET gjør man jo sjeldent..), er det da ikke bedre at man kan gi en anonym melding hvis alternativet er at man feiger ut?

[Gjest Anonymous]

Vil bare opplyse at man som lærer/barnehageansatt plikter å melde bekymring til barnevernet dersom man mener å ha grunn til det.

[Gjest Anonymous]

Som ansatt i barnehage eller skole snakker da man vel først med foreldrene og prøver å finne en løsning med hjelpeapparatet inne i bildet? Jeg har forstått det slik at når en lærer sender inn bekymringsmelding, kan ikke dette gjøres anonymt. Og godt er nå det! dersom jeg mistenkte en nabo for å vanskjøtte sine barn, ville jeg har funnet ut mer. Og dersom jeg skulle sendt inn en bekymringsmelding, ville der stått mitt fulle navn. Såpass ryggrad har da jeg at jeg tåler et surt voksent foreldremenneske så lenge jeg mener at dette var til barnets beste. dere som melder anonymt; er dere "bestisser" med dem dere angir da? Hvis ikke; hvorfor bryr det deg hva en annen måtte mene? Eller er du redd for represalier? Er ikke barnets beste i fokus lenger da? Du vil være en som bryr deg, men ikke at andre skal vite det. Apropos kjeftakjerringene som ikke eksisterer lenger; de tok det opp direkte med de barna eller voksne det gjaldt de. De satt ikke og lusket rundt anonymt!

Og statistikken her bekrefter mer og mer mine fordommer mot kg-publikummet. Eller er det noen som har forandret litt mening etter å ha stemt? Ingen skam å endre mening.

[liv]

det er veldig ofte nær familie som melder anonymt...

[Gjest Anonymous]

Hovedinnlegger igjen:

Men ofte blir jo slike saker henlagt. Kan virkelig ens egen familie ta så feil? Og gjøre det anonymt? Hadde en av mine søsten vanskjøttet sine barn - ville jeg prøvd å hjelpe. Er det god hjelp å levere inn en anonym bekymringsmelding? Dersom jeg allerede hadde pratet med vedkommende for deretter å levere inn en anonym bekymringsmelding, vil ikke vedkommende likevell forstå at det var meg? Igjen stiller jeg meg negativ til applauderingen av anonyme bekymringsmeldinger.

Jeg synes også at en skal skille mellom saker hvor virkelig barna blir vanskjøttet og hvor melder mener barna blir det.

[Gjest Embla s]

De som går til det skritt å melde bekymring er vel rimelig sikker på at barnet blir vannskjøttet? Og hvor sikker skal man være? hvor sikker kan man være - som utenforstående?

Skjønner det er fælt å bli meldt til bv, men værre med de tilfeller der naboer/omgivelser ikke gjør noe fordi de ikke er 100% sikker i sin sak..

[Gjest Anonymous]

Hovedinnlegger gjen:

Poenget mitt er at dersom jeg var så sikker i min sak ville det ikke heftet meg å annmelde situasjonen med fullt navn. Såpass skylder jeg nå vedkommende på godt og vondt. Før det enn å være et stilletiende vitne til at et barn vanskjøttes. Vil ikke bekymringsmeldingen ha større tyngde dersom en har et navn på melder å forholde seg til? Eller spiller ikke det noen rolle? Eller har naboen mindre å si enn læreren? Hvem har størst tiltro?

Dersom jeg ringer inn og sier at Frøken Hansen i Kvinneguidsveien 1 vanskjøtter sitt barn. For deretter å bare legge på røret uten å presentere meg; blir det tatt seriøst som en bekymringsmelding hvor bv. plikter å undersøke? Eller vil det bare bli henlagt? Hva da om jeg 2 uker senere ringer inn og sier det samme? Hva da? Hvor mange bekymringsmeldinger kan frøken Hansen få på sin kappe uten at bv tar affære? Hva om jeg får mannen min, venninnen min +++ til å gjøre det samme med mitt motiv som er ren og skjær hevnlyst. Hvor lang tid går det før bv henlegger alle saker som kommer inn på frøken Hansen? Hva da om en dag så er virkelig barnet til Frøken Hansen vanskjøttet, men da det ingen som tar bryet med å sjekke.

[Gjest Anonymous]

Har hørt om flere som har fått slike hevnmeldinger mot seg. Blant anet fra tidligere nære venner eller ekser for den saks skyld. Hvordan kan en straffe et annet menneske hardere enn ved hjelp av barna? Ingen som vil ta den problemstillingen? Eller er det fortsatt applaudering med øynene igjen og tenker, dette hender ikke meg eller noen jeg kjenner? Men det hender! Er det ikke da en uting at en kan sende inn anonym bekyringsmelding. 12 som sier det bør forsette som i dag med anonyme meldinger. 0 som sier at det bør stoppes. Er det fortsatt ingen her som setter spørsmålstegn eller et kritisk søkelys på dagens praksis?

[Gjest Melk]

Lærere har så vidt jeg vet plikt til å melde fra ved bekymring, det er det som kalles bekymringsmelding. De bør selvfølgleig ta det opp med dere først.

Dette er ikke det samme som anonym melding.