Ville du (som voksen) tatt i mot økonomisk hjelp fra en forelder?

[AnonymBruker]

Se for deg at du kommer ut for en uforutsett utgift, eller utgift som ble mye større enn det du hadde planlagt. Når du møter familien nevner du dette (ikke spesifikt pengene, men på en naturlig måte som man gjør når "nå har vaskemaskinen gått i stykker igjen" eller lignende). Din far/mor spør hvor mye det ble, du svarer og får tilbudet "Vi kan dele det på to, så kan jeg hjelpe deg med halvparten". Ville du tatt i mot? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Jeg er i den situasjonen nå. Jeg ønsker ikke svar for å at dere skal hjelpe meg nødvendigvis med hva jeg skal gjøre, det kan jo bare jeg vite hva som er riktig for meg, men jeg merket at da jeg begynte å overveie dette i hodet, hadde jeg en del ulike argumenter, og jeg ble nysgjerrig på hvordan andre så på dette. Noen ville glatt tatt i mot, andre ville kategorisk utelukket det, og jeg er nysgjerrig på hvordan dere andre her tenker om dette. 

I mitt tilfelle var det min far som foreslo dette helt på eget initiativ. Jeg har penger i banken og vil klare å dekke det, men jeg tenker på at det ville kommet utrolig godt med, siden jeg vet at starten av året kommer med en del ekstra utgifter de også. 

Det er snakk om ca. 5000 kr. Har beløpet noe å si for om dere ville tatt i mot? 

Anonymkode: 091ff...827

[AnonymBruker]

Som voksen kan man gjerne ta imot hjelp, men jeg vil alltid betale tilbake mine foreldre. Uansett om det er 500 eller 500 000 kr. De er ferdige med å forsørge meg, selv om de aldri vil bli ferdig med å ønske hjelpe meg.

Anonymkode: a94ec...7ac

[AnonymBruker]

Uforutsette ting kan faktisk skje. Og de aller fleste kan havne i en situasjon hvor foreldre vil ønske å hjelpe. Det spiller ingen rolle hvor voksne eller gamle barna er, de vil alltid være foreldrenes barn.

Så 'ja' den gleden ville jeg gitt mine foreldre. Spesielt i den situasjonen du beskriver hvor det også kommer større utgifter etter nyttår.

Anonymkode: 3bba6...ef2

[AnonymBruker]

Som voksen har jeg aldri vært i den situasjonen. Lærte å spare. Jeg har alltid en bufferkonto. Om vaskemaskin ryker, tv eller bil så har jeg en buffer. Jeg er så økonomisk, at lønnskostnader tømmes aldri. Så om vaskemaskin ryker,  noe den gjorde for 14 dager siden, så gikk det av lønnskonto.

Anonymkode: 41eea...816

[tirben]

Hvis jeg hadde hatt penger i banken, hadde jeg ikke tatt i mot hjelp av mine foreldre.  Men dersom det var fullstendig krise, jeg hadde mistet jobben og så fått en uforutsett utgift, da hadde jeg takket ja.

[AnonymBruker]

Ja, uten problem. 

Er selv i midten av 30-årene med mann, barn, hus og bil og får flere ganger i året slike «tilskudd» av foreldrene mine. Da som oftest i form av at de syntes vi behøver et eller annet, og tilbyr seg å kjøpe det for oss dersom vi velger ut hva vi vil ha. Disse tingene har hatt en prislapp fra 3-4000,- og opp til over 15 000,- De har råd til det og vi er en småbarnsfamilie uten særlig mye til overs. Mitt søsken får tilsvarende sum når jeg behøver noe, og jeg har flere ganger fått opptil 25 000,- inn på konto fordi mine foreldre har sponset søskenet mitt med noe hun trenger. 

Anonymkode: 43126...6f6

[Ulrikke]

Jeg har faktisk fått hele vaskemaskinen i en tilsvarende situasjon. Nybakt mor med baby som gulpet og vi var heldige om en body kunne brukes i mer enn en time. Da hadde bilen i tillegg akkurat vært på verksted for en god sum. 

Jeg tenker at det kommer litt an på foreldrenes økonomi også. Hvis det er et tungt løft for dem å bidra, så ville jeg ha takket nei og tatt "byrden" selv. Mine foreldre har meget romslig økonomi, og jeg vet at de aldri tilbyr seg dersom de ikke mener det. Så i den situasjonen var det faktisk ikke vanskelig å bare takke ja og være dønn takknemlig... Tror faktisk jeg begynte å grine av glede.... Tror det sa min mor mer enn tusen ord

[AnonymBruker]

Nei er man voksen får man greie seg selv.

Anonymkode: 0c3ba...5ff

[AnonymBruker]

Ja så klart

Anonymkode: c3141...8d3

[Gjest O.G.]

Ja, hvis jeg visste at det ikke ble en økonomisk belastning for mine foreldre så. Hadde jeg derimot visst at de hadde ikke mer enn de trengte selv, så hadde jeg sagt nei.

[Duckie]

Hvis foreldrene har godt med penger, og gjerne ønsker å hjelpe til, absolutt. Det er tilfellet for meg, jeg har ikke all verdens økonomi, men hadde klart meg fint på egenhånd. Foreldrene mine vil derimot veldig gjerne hjelpe til, og de har mer enn nok penger til det de trenger og mye mer. Hadde de vært i en strammere økonomisk situasjon hadde jeg ikke takket ja med mindre det var krise. Nå er det for min del ikke gigantiske summer det er snakk om, ikke sånn som egenkapitel til bolig eller ny bil for eksempel. Men om vaskemaskinen er gåen, jeg tenker å kjøpe brukt, vil de heller bidra til at jeg får noe skikkelig som varer lengre og tibyr seg å betale. Da sier jeg ja takk og inviterer de på en god middag.

[AnonymBruker]

Blir stadig overrasket over hvor mange "voksene" det er som har så dårlig kontroll på sin egen økonomi at de fortsatt må ha hjelp fra mor og far. Tror noen med fordel kunne ha investert litt mer i en solid buffer-konto fremfor fancy bil

 

Anonymkode: c94c4...0d3

[s0la]

Jeg personlig liker ikke å få hjelp før jeg absolutt må. Får dårlig samvittighet av ingenting og stresser så fælt med å få betalt tilbake. Men er det krise så er det krise, og tilbyr foreldrene hjelp hadde jeg nok takket ja, men betalt tilbake senere.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som voksen har jeg aldri vært i den situasjonen. Lærte å spare. Jeg har alltid en bufferkonto. Om vaskemaskin ryker, tv eller bil så har jeg en buffer. Jeg er så økonomisk, at lønnskostnader tømmes aldri. Så om vaskemaskin ryker,  noe den gjorde for 14 dager siden, så gikk det av lønnskonto.

Anonymkode: 41eea...816

Som jeg beskrev så har jeg pengene, jeg har også en bufferkonto og jeg får det til å strekke til. Men min far tilbød seg dette av seg selv. Dét er scenarioet her, ikke at man trenger å gå til foreldrene for økonomisk hjelp, burde kanskje kalt det noe annet enn "økonomisk hjelp" i tittelen.  

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som voksen kan man gjerne ta imot hjelp, men jeg vil alltid betale tilbake mine foreldre. Uansett om det er 500 eller 500 000 kr. De er ferdige med å forsørge meg, selv om de aldri vil bli ferdig med å ønske hjelpe meg.

Anonymkode: a94ec...7ac

Som sagt så er det ikke snakk om et lån. Jeg får pengene til å strekke til. Min far tilbød seg å betale halve ut av det blå. Blir mer som en stor pengegave i grunn, hvis man tenker over hva "hjelp" vs "gave" betyr. 

TS

Anonymkode: 091ff...827

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Ulrikke skrev:

Jeg har faktisk fått hele vaskemaskinen i en tilsvarende situasjon. Nybakt mor med baby som gulpet og vi var heldige om en body kunne brukes i mer enn en time. Da hadde bilen i tillegg akkurat vært på verksted for en god sum. 

Jeg tenker at det kommer litt an på foreldrenes økonomi også. Hvis det er et tungt løft for dem å bidra, så ville jeg ha takket nei og tatt "byrden" selv. Mine foreldre har meget romslig økonomi, og jeg vet at de aldri tilbyr seg dersom de ikke mener det. Så i den situasjonen var det faktisk ikke vanskelig å bare takke ja og være dønn takknemlig... Tror faktisk jeg begynte å grine av glede.... Tror det sa min mor mer enn tusen ord

Dette synes jeg også er en viktig ting. Hvis min far hadde dårlig råd og jeg visste at han var en sånn som følte på seg at han "måtte" hjelpe meg økonomisk ville jeg selvsagt takket nei. Det ville heller aldri falt meg inn å forvente dette her, det kom ganske overraskende, nå står jo julen snart for tur også, og jeg tenker det er mer naturlig da at man får gaver. Men det kom veldig sånn "dette kan jeg gjerne gjøre for deg". 

Min første innskytelse var "nei, jeg klarer meg selv" (og "skal klare meg selv", jeg tenker jo at jeg er voksen og skal fikse sånt selv, siden jeg også tross alt har økonomi til det), fordi jeg TRENGER jo det strengt tatt ikke, men så har jeg tenkt litt mer på det nå at det er jo egentlig bare en fantastisk gave som absolutt vil glede meg, og som han da tydeligvis ønsker å bidra med. 

TS

Anonymkode: 091ff...827

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir stadig overrasket over hvor mange "voksene" det er som har så dårlig kontroll på sin egen økonomi at de fortsatt må ha hjelp fra mor og far. Tror noen med fordel kunne ha investert litt mer i en solid buffer-konto fremfor fancy bil

Anonymkode: c94c4...0d3

Dette er ikke relevant til tråden. Jeg burde nok ikke skrevet "økonomisk hjelp" i tittelen da det da virker som om det er en nødvendig hjelp, fordi man ikke klarer seg selv. Dette handler mer om å få en gave, eller et tilskudd (som noen brukte ordet) fra foreldrene. En økonomisk hjelp, selv om man strengt tatt klarer seg selv. 

Jeg får som sagt betalt alt jeg skal uten disse 5000, men det gir meg 5000 mer å rutte med. 

TS

Anonymkode: 091ff...827

[Minlillesky]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se for deg at du kommer ut for en uforutsett utgift, eller utgift som ble mye større enn det du hadde planlagt. Når du møter familien nevner du dette (ikke spesifikt pengene, men på en naturlig måte som man gjør når "nå har vaskemaskinen gått i stykker igjen" eller lignende). Din far/mor spør hvor mye det ble, du svarer og får tilbudet "Vi kan dele det på to, så kan jeg hjelpe deg med halvparten". Ville du tatt i mot? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Jeg er i den situasjonen nå. Jeg ønsker ikke svar for å at dere skal hjelpe meg nødvendigvis med hva jeg skal gjøre, det kan jo bare jeg vite hva som er riktig for meg, men jeg merket at da jeg begynte å overveie dette i hodet, hadde jeg en del ulike argumenter, og jeg ble nysgjerrig på hvordan andre så på dette. Noen ville glatt tatt i mot, andre ville kategorisk utelukket det, og jeg er nysgjerrig på hvordan dere andre her tenker om dette. 

I mitt tilfelle var det min far som foreslo dette helt på eget initiativ. Jeg har penger i banken og vil klare å dekke det, men jeg tenker på at det ville kommet utrolig godt med, siden jeg vet at starten av året kommer med en del ekstra utgifter de også. 

Det er snakk om ca. 5000 kr. Har beløpet noe å si for om dere ville tatt i mot? 

Anonymkode: 091ff...827

Jeg hadde takket ja om foreldrene ikke har dårlig økonomi. Alle kan komme utfor økonomisk sett, uansett hvor god kontroll på økonomien man har eller ei. Jeg fikk hjelp av mamma og pappa her om dagen. Jeg har god kontroll på økonomien, men har ingen fast arbeid og måtte prioritere pengene jeg får på mat og andre regninger. Det er ikke hver måned jeg kan legge av penger til buffer. Kommer ann på arbeidsmengde, men har så vi klarer oss fint hver måned Kjøleskapet røyk, jeg la ut forespørsel på kjøleskap kjøp. Like etter ringte pappa og lurte på målene til kjøleskapet. De insisterte på å hjelpe, for de vet hvordan det er å ha dårlig råd. Dagen etter var nytt kjøleskap på plass  Jeg skulle ikke stresse med å betale tilbake pengene, det kunne jeg vente med til økonomien blir bedre/har råd til det    Er uendelig takknemlig for hjelpen jeg får av mine foreldre når det virkelig trengs. Men jeg spør aldri etter penger selv. De tilbudte seg å gi hjelp, og jeg takket ja. Det går ikke utover økonomien dems heller, så har ingen dårlig samvittighet for lånet Det vet jeg betaler tilbake, så de er ikke redd for å hjelpe til sånn for meg   Her var det snakk om ca 3000 kr  Men uansett, så er det mye penger  

Ikke vær redd for å ta imot litt økonomisk hjelp som voksen. Alle kan være uheldige  
 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, s0la skrev:

Jeg personlig liker ikke å få hjelp før jeg absolutt må. Får dårlig samvittighet av ingenting og stresser så fælt med å få betalt tilbake. Men er det krise så er det krise, og tilbyr foreldrene hjelp hadde jeg nok takket ja, men betalt tilbake senere.

Ser jeg ikke skulle kalt det hjelp, da dette virker som det blir et lån, for å få endene til å møtes. Noen brukte ordet "tilskudd", og det passer vel bedre. Selv om jeg synes det høres litt rart ut. Men det blir vel som at man får en vitamininnsprøytning inn i lommeboka fra gavmilde foreldre da. Uten forventninger om å betale tilbake. Jeg synes også det er litt ubehagelig å ta i mot. Men samtidig tenker jeg at om rollene var reversert hadde det ikke kostet meg noe å gi gaven til mine barn, eller til mine foreldre om de hadde det trangt økonomisk.  

TS

Anonymkode: 091ff...827

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som voksen har jeg aldri vært i den situasjonen. Lærte å spare. Jeg har alltid en bufferkonto. Om vaskemaskin ryker, tv eller bil så har jeg en buffer. Jeg er så økonomisk, at lønnskostnader tømmes aldri. Så om vaskemaskin ryker,  noe den gjorde for 14 dager siden, så gikk det av lønnskonto.

Anonymkode: 41eea...816

Jeg er så drittlei innlegg som det her...

Anonymkode: 72108...e51

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er så drittlei innlegg som det her...

Anonymkode: 72108...e51

Og jeg er så dritt lei voksne som ikke tar ansvar, setter seg i offerrollen og mener alt handler om uflaks. 

Anonymkode: c93f9...1e6