Bli lege/psykiater til tross for personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg er for øyeblikket på mitt andre friår etter vgs, og skal søke meg inn på høyere utdanning til høsten (er 20 år). Jeg står derfor mellom to ulike utdanninger: bachelor med påfølgende master i kjemi. Eller profesjonsstudiet i medisin. Dette må eventuelt bli i Danmark eller et annet land da jeg ikke har gode nok karakterer til å komme inn på medisinstudiet i hjembyen min (Oslo), eller ikke i noen av de andre byene i Norge om tilbyr dette studiet. Jeg har dog gode nok karakterer til å komme inn i Danmark, og tror dette kan gå greit språklig sett med tanke på at jeg har østlandsdialekt og føler at mange dansker forstår denne dialekten bedre enn de fleste andre norske dialekter. Engelsk er heller ikke noe problem. Det eneste jeg bekymrer meg for mtp å studere medisin er hvorvidt der er lurt å bli lege, og ha et behandlingsansvar for andre mennesker når jeg selv har en alvorlig personlighetsforstyrrelse preget av selvskading, selvmordsforsøk, og kraftig emosjonell instabilitet? Har i tillegg en stemningslidelse som fører med seg depresjoner og hypomanier fra tid til annen. Denne lidelsen føler jeg dog at jeg har noe under kontroll, og har for øyeblikket ikke opplevd en depresjon eller hypomani på kanskje 8-10 måneder. Jeg har også lært å håndtere disse episodene med depresjon og hypomani bedre. Hvis jeg studerer medisin har jeg lyst å spesialisere med videre innenfor psykiatri, men er i tvil hvorvidt dette er lurt med tanke på egen personlighetsforstyrrelse? Denne lidelsen har jeg ikke under kontroll og er ganske behandlingstrengende. Dog er det god behandling for denne lidelsen, men jeg fikk diagnosen først for et år siden, og da var hovedfokuset først og fremst på stemningslidelsen. Jeg ønsker egentlig mest å studere medisin, og senere bli psykiater, men lurer på om dette virkelig er så lurt med tanke på egen lidelse? Hva tenker dere? Vil legge til at det er kun i personlige forhold denne lidelsen kommer til uttrykk og jeg har blant annet jobbet i barnehage og på gamlehjem, og dette gikk problemfritt. Er flink til å holde meg tilsynelatende symptomfri for arbeidsplassen, og egentlig for alle som ikke er "nære". 

Anonymkode: 976e4...cc4

[Gjest supernova_87]

Mange personlighetsforstyrrelser blir mildere med årene. Mange opplever at symptomtrykket blir helt annerledes etter man blir 30. Nærmest som at man "vokser av seg" det dramatiske og ustabile. 

Ellers så kan du jo ha i tankene at det er mange år til du vil være ferdig utdannet, og du kan ha kommet veldig langt innen den tid. Og om du mot formodning ser at du ikke kan drive med pasientkontakt i det daglige når du kommer så langt, så er det alltids mulighet for å drive forskning. 

Nå vet jeg ikke hvilke type svar du kommer til å få her, men jeg ville prøvd å ta det med en klype salt, om du får mye "jeg ville aldri gått til en lege med pf!", "om du sliter så mye selv kan du aldri hjelpe andre!". Og husk at mange nettopp ønsker en lege/behandler som forstår. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Mange personlighetsforstyrrelser blir mildere med årene. Mange opplever at symptomtrykket blir helt annerledes etter man blir 30. Nærmest som at man "vokser av seg" det dramatiske og ustabile. 

Ellers så kan du jo ha i tankene at det er mange år til du vil være ferdig utdannet, og du kan ha kommet veldig langt innen den tid. Og om du mot formodning ser at du ikke kan drive med pasientkontakt i det daglige når du kommer så langt, så er det alltids mulighet for å drive forskning. 

Nå vet jeg ikke hvilke type svar du kommer til å få her, men jeg ville prøvd å ta det med en klype salt, om du får mye "jeg ville aldri gått til en lege med pf!", "om du sliter så mye selv kan du aldri hjelpe andre!". Og husk at mange nettopp ønsker en lege/behandler som forstår. 

Det er det jeg har tenkt litt på, at det er mange år til jeg kommer til å være ferdig utdannet så jeg har sånn sett god tid til å "bli frisk". Noe som heldigvis ikke er urealistisk med den personlighetsforstyrrelsen jeg har (borderline/EUPF)

ts

Anonymkode: 976e4...cc4

[AnonymBruker]

Det er jo skikkethetsvurdering på disse studiene,så det spørs om det blir mulig. 

Anonymkode: 24b08...438

[Tysteren]

Arnhild Lauveng hadde tidligere diagnosen schizofreni, hvis jeg husker riktig studerte hun psykologi mens hun hadde denne diagnosen  Hun jobber som psykolog i dag.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Arnhild_Lauveng

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kan jo begynne på medisin og se hva som skjer. De færreste spesialiserer seg i det de så for seg før de begynte studiet, mange får nye interesser underveis:) Men det jeg ville tenkt på, er hvordan sykdommene dine blir påvirket av stress og stadig endring av døgnrytme. For det er noe du vil møte mye som lege. Dersom du først og fremst har lyst til å hjelpe mennesker som er i din situasjon er det også mange andre retninger å velge, som kanskje ikke er like belastende for psyken. Eksempler er psykiatrisk vernepleier, psyk sykepleier eller sosionom. Ergoterapeuter kan også jobbe i psykiatrien.

Anonymkode: d4b75...4fe

[AnonymBruker]

Dansker forstår sørlendinger bedre

Anonymkode: baaf9...5d0

[AnonymBruker]

Dette bør du diskutere med psykologen din. Jeg tenker i utgangspunktet at man ikke skal la en diagnose ene og alene bestemme yrkesvalg og andre viktige valg i livet, men at det heller er det aktuelle individets funksjonsnivå og begrensninger som bør vurderes. Noen kan være egnet, men så er det flere som ikke er det. 

Anonymkode: ba653...6fc

[AnonymBruker]

Om du er i behandling nå ville jeg tatt opp dette med behandleren din. Der får du et mer kvalifisert svar enn på KG. I tillegg er det en person som kan vurdere deg opp mot andre med samme problemstilling. Ingen pasienter er like selv om de har samme diagnose. Noen har bedre selvinnsikt og takler opp og nedturer bedre. Jeg tenker 8-10 mnd med "kontroll" over stemningslidelsen er veldig lite for å bedømme fremtiden, men er du riktig medisinert kan man klare å leve godt og stabilt med det. 

Anonymkode: cf894...5f5

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du kan jo begynne på medisin og se hva som skjer. De færreste spesialiserer seg i det de så for seg før de begynte studiet, mange får nye interesser underveis:) Men det jeg ville tenkt på, er hvordan sykdommene dine blir påvirket av stress og stadig endring av døgnrytme. For det er noe du vil møte mye som lege. Dersom du først og fremst har lyst til å hjelpe mennesker som er i din situasjon er det også mange andre retninger å velge, som kanskje ikke er like belastende for psyken. Eksempler er psykiatrisk vernepleier, psyk sykepleier eller sosionom. Ergoterapeuter kan også jobbe i psykiatrien.

Anonymkode: d4b75...4fe

Ekstremt mye stress kan gi meg forbigående psykotiske symptomer, som hallusinasjoner i form av skygger/stemmer/paranoide forestillinger om at f.eks en person er ute etter meg et. Stress forverrer også ustabiliteten, og km gjøre meg mer suicidal. Stemningslidelsen blir også påvirket av stress, men den er for tiden under kontroll, og jeg merker kun en sjelden gang i blant under VELDIG mye stress kombinert med tilnærmet ingen søvn svake depresjoner eller hypomanier som jeg takler nokså problemfritt. Så problemet med stress er i grunn knyttet til EUPF. Takler dog stress bedre enn før, og har klart meg gjennom svært stressende situasjoner i nyere tid uten å få psykotiske symptomer eller ved å bli aktivt suicidal. Jeg ønsker ikke å bli lege for å hjelpe andre i min situasjon, men fordi legeyrket er noe jeg interesserer meg for. Synes at somatikk er spennende, og sykdommer og legemidler/behandlinger for disse sykdommene er interessant. Synes kanskje at psykiatri er hakket mer interessant da jeg synes at psykiske lidelser og behandling for disse lidelsene er interessant. Interesserer meg dog mest i utredning og vurderinger, og er ikke så veldig interessert i sykepleierarbeid som støttesamtaler og lignende. Kunne også tenkt meg å spesialisere meg innen f.eks radiologi, allmennmedisin, indremedisin eller gynekologi. 

Ts

Anonymkode: 976e4...cc4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ekstremt mye stress kan gi meg forbigående psykotiske symptomer, som hallusinasjoner i form av skygger/stemmer/paranoide forestillinger om at f.eks en person er ute etter meg et. Stress forverrer også ustabiliteten, og km gjøre meg mer suicidal. Stemningslidelsen blir også påvirket av stress, men den er for tiden under kontroll, og jeg merker kun en sjelden gang i blant under VELDIG mye stress kombinert med tilnærmet ingen søvn svake depresjoner eller hypomanier som jeg takler nokså problemfritt. Så problemet med stress er i grunn knyttet til EUPF. Takler dog stress bedre enn før, og har klart meg gjennom svært stressende situasjoner i nyere tid uten å få psykotiske symptomer eller ved å bli aktivt suicidal. Jeg ønsker ikke å bli lege for å hjelpe andre i min situasjon, men fordi legeyrket er noe jeg interesserer meg for. Synes at somatikk er spennende, og sykdommer og legemidler/behandlinger for disse sykdommene er interessant. Synes kanskje at psykiatri er hakket mer interessant da jeg synes at psykiske lidelser og behandling for disse lidelsene er interessant. Interesserer meg dog mest i utredning og vurderinger, og er ikke så veldig interessert i sykepleierarbeid som støttesamtaler og lignende. Kunne også tenkt meg å spesialisere meg innen f.eks radiologi, allmennmedisin, indremedisin eller gynekologi. 

Ts

Anonymkode: 976e4...cc4

Synes du har en sunn og fornuftig innstilling til hvorfor du vil studere medisin. Og du sier du takler stress bedre enn før. Det hjelper også å bli eldre. Fortsett å jobbe med deg selv og få riktig behandling, så er det ingenting som helst i veien for at du kan bli lege. Jeg kan anbefale Danmark på det varmeste. Har studert der selv og hadde det helt supert. Dansk skjønner du etter to-tre uker, og du kan melde deg på gratis danskkurs for skandinaver om du vil. Jeg heier på deg! 

Anonymkode: fe463...560

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dansker forstår sørlendinger bedre

Anonymkode: baaf9...5d0

Det stemmer, så hvor du har det med at dansker forstår østlendinger best fra ts, skjønner ikke jeg.

Med det sagt skal jeg selv studere profesjonsstudiet i psykologi med personlighetsforstyrrelse. Jeg har imidlertid ingen selvmordforsøk eller historie med selvskading bak meg. Studerer noe annet ett år nå, og til neste år tar jeg opp et par fag (forbedre fra 5 til 6) så kommer jeg inn når jeg er enten 21 eller i verste fall 22. 

Anonymkode: 6ffc8...eda

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer, så hvor du har det med at dansker forstår østlendinger best fra ts, skjønner ikke jeg.

Med det sagt skal jeg selv studere profesjonsstudiet i psykologi med personlighetsforstyrrelse. Jeg har imidlertid ingen selvmordforsøk eller historie med selvskading bak meg. Studerer noe annet ett år nå, og til neste år tar jeg opp et par fag (forbedre fra 5 til 6) så kommer jeg inn når jeg er enten 21 eller i verste fall 22. 

Anonymkode: 6ffc8...eda

Kan jeg spørre hvilken personlighetsforstyrrelse du har?

Anonymkode: 976e4...cc4

[AnonymBruker]

Din PF er tydeligvis veldig mild om du har klart å oppnå gode nok karakterer til å komme inn på medisin, jeg har samme PF og er fullstendig sjanseløs i å holde på en jobb pga ekstrem ustabilitet og kronisk tomhet. 

Anonymkode: e54f5...1b1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvilken personlighetsforstyrrelse du har?

Anonymkode: 976e4...cc4

Borderline.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Din PF er tydeligvis veldig mild om du har klart å oppnå gode nok karakterer til å komme inn på medisin, jeg har samme PF og er fullstendig sjanseløs i å holde på en jobb pga ekstrem ustabilitet og kronisk tomhet. 

Anonymkode: e54f5...1b1

Hvorfor det? Man kan da være intelligent selv om man har personlighetsforstyrrelser? Selv var jeg (merk: ikke TS) en del borte fra skolen, men leste og jobbet godt på egenhånd og fikk dermed kun femmere og seksere. Kunne fått flere seksere, og det er det jeg skal rette opp nå. Enn så lenge studerer jeg jus, og selv om jeg aldri møter opp i forelesninger (møter kun opp på obligatoriske seminarsamlinger), får jeg også her gode karakterer. 

Anonymkode: 6ffc8...eda

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Din PF er tydeligvis veldig mild om du har klart å oppnå gode nok karakterer til å komme inn på medisin, jeg har samme PF og er fullstendig sjanseløs i å holde på en jobb pga ekstrem ustabilitet og kronisk tomhet. 

Anonymkode: e54f5...1b1

Mild er den ikke nei, men jeg har brukt mye tid på skolearbeid. Har sittet på psykiatrisk avdeling og lest i fysikkboka. For så vidt  også på somatisk avdeling. Har slitt noe så inn i helvete med EUPF. Med mye selvskading, flere selvmordsforsøk, har også hatt store problemer med å opprettholde nære vennskap. I følge mine behandlere har jeg langt ifra en mild variant av EUPF. Har bare ikke latt det stoppe meg når det kommer til utdanning. 

Anonymkode: 976e4...cc4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Borderline.

Hvorfor det? Man kan da være intelligent selv om man har personlighetsforstyrrelser? Selv var jeg (merk: ikke TS) en del borte fra skolen, men leste og jobbet godt på egenhånd og fikk dermed kun femmere og seksere. Kunne fått flere seksere, og det er det jeg skal rette opp nå. Enn så lenge studerer jeg jus, og selv om jeg aldri møter opp i forelesninger (møter kun opp på obligatoriske seminarsamlinger), får jeg også her gode karakterer. 

Anonymkode: 6ffc8...eda

Jeg kan ikke uttale meg om personlighetsforstyrrelser generelt, men med ustabil PF så har man en kronisk tomhet, og når man først har motivasjon til å gjøre noen form for arbeid så snur det raskt.

Anonymkode: e54f5...1b1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Borderline.

Hvorfor det? Man kan da være intelligent selv om man har personlighetsforstyrrelser? Selv var jeg (merk: ikke TS) en del borte fra skolen, men leste og jobbet godt på egenhånd og fikk dermed kun femmere og seksere. Kunne fått flere seksere, og det er det jeg skal rette opp nå. Enn så lenge studerer jeg jus, og selv om jeg aldri møter opp i forelesninger (møter kun opp på obligatoriske seminarsamlinger), får jeg også her gode karakterer. 

Anonymkode: 6ffc8...eda

Takk for forståelsen på akkurat dette. Man kan ha borderline og fremdeles få gode karakterer. Min borderline (og bipolar) førte til mye fravær på skolen, men jeg jobbet godt. Borderline trenger ikke å bety dårlige karakterer, og gode karakterer trenger ikke å betyr mild borderline. Har ikke hørt om mange psykologer med borderline, tror det er bra at mennesker med borderline faktisk velger denne utdannelsen, da mange behandlere misforstår denne lidelsen totalt. Håper du kommer inn:)

ts

Anonymkode: 976e4...cc4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke uttale meg om personlighetsforstyrrelser generelt, men med ustabil PF så har man en kronisk tomhet, og når man først har motivasjon til å gjøre noen form for arbeid så snur det raskt.

Anonymkode: e54f5...1b1

Det var voldsomt til forenkling. 

Anonymkode: fe463...560

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for forståelsen på akkurat dette. Man kan ha borderline og fremdeles få gode karakterer. Min borderline (og bipolar) førte til mye fravær på skolen, men jeg jobbet godt. Borderline trenger ikke å bety dårlige karakterer, og gode karakterer trenger ikke å betyr mild borderline. Har ikke hørt om mange psykologer med borderline, tror det er bra at mennesker med borderline faktisk velger denne utdannelsen, da mange behandlere misforstår denne lidelsen totalt. Håper du kommer inn:)

ts

Anonymkode: 976e4...cc4

Takk. Vet jeg kommer inn med god margin!  

Anonymkode: 6ffc8...eda