Gå til innhold

Familiemedlemmer som krangler om arv...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det bare jeg som syns det er utrolig flaut at familiemedlemmer skal krangle om arven fra deres døde foreldre? Altså ærlig talt he rhar de mistet noen, og tenker de bare på penger? 

Mormoren min er ikke død enda, og likevel krangler søsknene til mamma om hvem som skal få så og så mye av arven... Det er spesielt de inngifta brudene i familien som presser onklene mine... 

Selv kunne jeg aldri tenkt meg å slåss og lage kvalme over penger. Jeg er den eldste i søskenflokken og føler derfor et ansvar ovenfor mine yngre søsken. Jeg vil heller at de skal få penger til å klare seg, jeg kan skaffe penger fra å jobbe. 

Nå er jeg bare 20 år og mine søsken er 10 og 15. Det er lenge til vi skal snakke om arv etc. håper jeg, men likevel.... 

Blir forskrekka over at søsken kan krangle om nå så idiotisk...

Anonymkode: bfab3...c72

  • Liker 9
Videoannonse
Annonse
Gjest making.a.mess
Skrevet

Ingenting får frem griskhet og smålighet i folk mer enn når det er snakk om arv. Jeg tenkte den beste gave foreldre kan gi barna sine er et svært detaljert testamente, men det viser seg at noen blir sure da også og mener dette er urettferdig. De avdødes siste ønske blir ingenting verd. Det hjelper ikke engang å fordele arven likt fordi det alltid er  noen som syntes de fortjener mer enn andre. Det er usmakelig hvordan folk kan krangle om arv før de gamle er i grava. Det er faktisk tilogmed de som ber de gamle bruke mindre penger så de ikke skal bruke for mye av det som blir arv etter dem... 

Skrevet

Arv har ødelagt mange familiebånd, vet selv at min bror og min kones eldre søsken kommer til å karre til seg når den tid kommer 

Anonymkode: 8b754...b63

  • Liker 3
Skrevet

Sånn er det desverre... Her var det stemor som fort tømte leiligheten til farmor. Onkel og vi tre barnebarna fikk rester eller søppel som stemor kalte det.

Anonymkode: bd1ab...fd3

Skrevet

Forstår ikke helt hva det er å krangle om. 
Alt deles likt. Dersom det blir krangler om biler, hytte og hus så selges det og profitten deles blant alle. Vanskeligere er det ikke. 
 

Anonymkode: 9134a...5e8

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forstår ikke helt hva det er å krangle om. 
Alt deles likt. Dersom det blir krangler om biler, hytte og hus så selges det og profitten deles blant alle. Vanskeligere er det ikke. 
 

Anonymkode: 9134a...5e8

Dessverre er det noen som mener de har rett på mer enn andre, pga feks den sengen ble kjøpt til dem (førstefødte barn) men om deres søsken også har brukt den teller ikke dette mener de, dvs de vil ha alt barneutstyr 

Anonymkode: 8b754...b63

Skrevet

Jeg har kuttet kontakt med familie delvis på grunn av dette. Min far lever, mens min mor er død. Før hennes død sa mine søsken at de ikke ville ha noe etter våre foreldre. Delvis på grunn av forhistorie med vold og misbruk. Men når min mor døde ble det oppdaget at hun hadde klart å spare over 2 millioner i kontanter. Da skulle alle de andre ha sin del av arven gitt!

Vi er 5 søsken, 3 brødre og to søstre. Jeg er yngstegutt. Ikke før mor var begravd tvang vår eldste søsken vår far til å flytte til sykehjem enda han er klar i hodet og klarer seg selv. De tre eldste tok all styring, fordelte pengene på far og oss 5 etter at alle utgifter til en dyr begravelse og dyre møbler til rommet på sykehjemmet var betalt. 

Far var usikker på om det var riktig å selge huset eller å flytte og fikk depresjon på grunn av hasteflyttingen. Og nå er huset overskrevet gratis til to av de elste som hvertfall ikke ville ha arv ifølge tidligere utsagn. Grining og påstander om at far ønsket å ha huset i familien. En av de uteblir fra alle plikter rundt huset og den andre har det som hobby å fikse og stelle. Og på toppen av det hele har de fått far til å dekke utbedringer av huset med sin del av de 2 millionene. Etter fars død planlegger de to å selge huset og fordele pengene seg i mellom.

Vi tre andre får dermed ikke vår rettmessige arv etter mor da hun eide halve huset. I tillegg er de to andre som er utenfor her skikkelig konfliktskye og tør ikke å gjøre noe som helst for å rette opp i ulovligheter de to eldste har begått.

Jeg orker ikke legge meg opp i mer og jeg har innsett at min familie består av griske løgnhalser. Pengene gjorde utslaget.

Jeg skulle faktisk ønske at far og mor hadde solgt huset selv og brukt det opp på seg selv de siste årene sammen.

 

Anonymkode: 153fe...3b7

  • Liker 2
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kuttet kontakt med familie delvis på grunn av dette. Min far lever, mens min mor er død. Før hennes død sa mine søsken at de ikke ville ha noe etter våre foreldre. Delvis på grunn av forhistorie med vold og misbruk. Men når min mor døde ble det oppdaget at hun hadde klart å spare over 2 millioner i kontanter. Da skulle alle de andre ha sin del av arven gitt!

Vi er 5 søsken, 3 brødre og to søstre. Jeg er yngstegutt. Ikke før mor var begravd tvang vår eldste søsken vår far til å flytte til sykehjem enda han er klar i hodet og klarer seg selv. De tre eldste tok all styring, fordelte pengene på far og oss 5 etter at alle utgifter til en dyr begravelse og dyre møbler til rommet på sykehjemmet var betalt. 

Far var usikker på om det var riktig å selge huset eller å flytte og fikk depresjon på grunn av hasteflyttingen. Og nå er huset overskrevet gratis til to av de elste som hvertfall ikke ville ha arv ifølge tidligere utsagn. Grining og påstander om at far ønsket å ha huset i familien. En av de uteblir fra alle plikter rundt huset og den andre har det som hobby å fikse og stelle. Og på toppen av det hele har de fått far til å dekke utbedringer av huset med sin del av de 2 millionene. Etter fars død planlegger de to å selge huset og fordele pengene seg i mellom.

Vi tre andre får dermed ikke vår rettmessige arv etter mor da hun eide halve huset. I tillegg er de to andre som er utenfor her skikkelig konfliktskye og tør ikke å gjøre noe som helst for å rette opp i ulovligheter de to eldste har begått.

Jeg orker ikke legge meg opp i mer og jeg har innsett at min familie består av griske løgnhalser. Pengene gjorde utslaget.

Jeg skulle faktisk ønske at far og mor hadde solgt huset selv og brukt det opp på seg selv de siste årene sammen.

 

Anonymkode: 153fe...3b7

Kan godt forstå at dine eldre søsken har valgt å gjøre ting på denne måten, slik fikk de sin hevn over de som har utsatt de for vold og misbruk.

Anonymkode: c9e24...3c0

  • Liker 1
Skrevet
23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan godt forstå at dine eldre søsken har valgt å gjøre ting på denne måten, slik fikk de sin hevn over de som har utsatt de for vold og misbruk.

Anonymkode: c9e24...3c0

Jeg kan skjønne ønsket om hevn, men det er utrolig dårlig gjort å la hevnen gå utover uskyldige mennesker.

  • Liker 4
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan godt forstå at dine eldre søsken har valgt å gjøre ting på denne måten, slik fikk de sin hevn over de som har utsatt de for vold og misbruk.

Anonymkode: c9e24...3c0

Hevn over oss 3 andre som aldri har gjort noen noe også?

Anonymkode: 153fe...3b7

  • Liker 4
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som syns det er utrolig flaut at familiemedlemmer skal krangle om arven fra deres døde foreldre? Altså ærlig talt he rhar de mistet noen, og tenker de bare på penger? 

Mormoren min er ikke død enda, og likevel krangler søsknene til mamma om hvem som skal få så og så mye av arven... Det er spesielt de inngifta brudene i familien som presser onklene mine... 

Selv kunne jeg aldri tenkt meg å slåss og lage kvalme over penger. Jeg er den eldste i søskenflokken og føler derfor et ansvar ovenfor mine yngre søsken. Jeg vil heller at de skal få penger til å klare seg, jeg kan skaffe penger fra å jobbe. 

Nå er jeg bare 20 år og mine søsken er 10 og 15. Det er lenge til vi skal snakke om arv etc. håper jeg, men likevel.... 

Blir forskrekka over at søsken kan krangle om nå så idiotisk...

Anonymkode: bfab3...c72

Det er en nobel innstilling, og jeg har den samme selv. Ville aldri ramle meg inn å skulle lure noen eller tuske til meg mer enn det jeg skulle ha.

Men da jeg skjønte at storebror prøvde å holde unna en del av arven ble det straks vanskeligere. En ting er at man selv ikke ønsker konflikt. Men hva synes du man skal gjøre hvis noen forsøker å lure deg? Snu det andre kinnet til (som du kanskje har gjort så mange ganger før) og la de som spiller stygt, vinne? Satt på spissen, hvor mye er du villig for å betale for familiefred?

Jeg tror det ofte skjuler seg mye grums i arvekrangler. Noen ganger handler det selvsagt bare om kroner og øre, men betente familiekonflikter kan ha lag på lag av skuffelse og bitterhet.

For øvrig mener jeg det er en j*vla uting når inngiftede partnere blander seg i arveoppgjør. Arveoppgjør er en sak for barna. Ikke koner og ektemenn, barn og svigerbarn og Gud og Hvermann som ikke hadde det samme forholdet til den avdøde.

Anonymkode: 10ec4...5f3

  • Liker 4
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hevn over oss 3 andre som aldri har gjort noen noe også?

Anonymkode: 153fe...3b7

Har du lest arv og miljø? Kan anbefales på det sterkeste.

Jeg tenker de tenker at de fortjener det de får. De har lidt seg gjennom masse faenskap og dette er en liten erstatning for tort og svie. Dere 3 har kanskje ikke hatt den samme barndommen som de andre 2 derfor tenker de at dere ikke fortjener noen slags kompensasjon. Jeg kan forstå hvordan de tenker, det kan vel de fleste som ikke har hatt den beste barndommen.

Dette er jo spekulasjoner fra min side, men er det første jeg tenkte når jeg leste her. :) 

Anonymkode: c9e24...3c0

  • Liker 1
Skrevet

Arv og penger får frem det styggeste i folk. Vi har akkurat hatt store problemer i min slekt. Der var det i realiteten kun snakk om en reell arving, men alle andre rundt har kastet seg inn og prøver å gribbe til seg de minste par sokker etter avdøde. Ikke nær slekt en gang, men langt utti pluss inngifte gammelonkler, osv. Jeg fatter ikke at det går an. Jeg måtte ringe politiet til slutt pga situasjonen og når jeg sa at dette hadde utgangspunkt i arv, så sa politiet at jeg var langt fra den første som hadde ringt inn til dem pga slike situasjoner. 

For meg er ikke arv et spørsmål en gang. Det tar man når man står i det, ikke noe man deler ut på forhånd. 

Anonymkode: 3978f...6ce

  • Liker 1
Skrevet

Her var heller problemet at ingen ville ha noe. (Vi har nok fra før).

Klarer rett og slett ikke å forstå mennesker som lager styr om sånne ting. 

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror det ofte skjuler seg mye grums i arvekrangler. Noen ganger handler det selvsagt bare om kroner og øre, men betente familiekonflikter kan ha lag på lag av skuffelse og bitterhet.

 

Helt enig, det er ikke bare grådighet, det er mye vond forhistorie. 

Anonymkode: fdc4f...124

  • Liker 1
Skrevet

Kjenner meg igjen i dette problemet. Familiemedlemmer som oppfører seg som noen gribber når det gjelder arv. Når han ene grandonkelen min døde, ble det voldsomt mye styr....Skulle nesten tro at det var snakk om flere millioner slik som enkelte medlemmer av familien holdt på.

Anonymkode: 62050...4be

Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hevn over oss 3 andre som aldri har gjort noen noe også?

Anonymkode: 153fe...3b7

Trist å lese, og det er selvfølgelig ikke riktig at det skal gå utover dere andre tre.

Når det er sagt kan jeg forstå dine to søsken, jeg er blitt utsatt for det samme og det har ødelagt så mye av livet mitt, og setter spor som aldri forsvinner og som påvirker deg langt oppi voksenalder. På en måte tenker jeg at jeg ikke vil ha noe av dem, på en annen måte tenker jeg at den miste oppreisningen jeg kan få er å få penger/arv etter dem (de er ganske velstående). Så jeg kan forstå dine to søskens reaksjon og plutselig skifte. 

Anonymkode: 0c418...a90

Skrevet

Ingifta? De er ikke arvinger. Noen må gi de beskjed. Det er når det er arv, du lærer slekta å kjenne.

At søsken krangler før din mormor er død er fryktelig. Mormor kan bestemme før hun går bort.

Dessuten så skal alle arve likt, om noe annet ikke er bestemt.

Jeg blir kvalm av slike folk

Anonymkode: 86663...e07

Skrevet

Å krangle om slikt gidder jeg ikke. Noen blir kanskje lykkelige av å grabbe til seg  mest mulig i både skilsmisseoppgjør og arveoppgjør. Jeg gjør ikke det. Som skilt tok jeg det jeg måtte ha, resten fikk han ha (hus, bli, mesteparten av innventaret). Han var på krigsstien i oppgjøret så jeg sa "se meg lykkelig uten alt dette" og dro. Ved siste arveoppgjør gav familien bort halve huset inkl møbler, biler og en større erstatning. De var ikke gift og hadde ingen barn eller avtale så hun sto på bar bakke når han døde. Vi ordner advokat som bostyrer og fikk det ordnet slik at hun fikk alt allikevel. Hun måtte dekke alle utgifter fra dette men hun tjente godt på det. Samtidig satt den ene arvingen med en kjempegjeld og namsmannen på nakken og tvilte ikke ett sekund på at det var riktig å gi arven bort.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...