Er det ok å ikke ville være pappa til sønnen min på 2 år?

[AnonymBruker]

Long Story short

Jeg og exen fikk en sønn sammen for 2 år siden. Helt siden hun ble gravid sa jeg fra om at jeg ikke ville bli pappa, men at jeg så klart skulle stille opp økonomisk.

Jeg ga det en sjangs og vi prøvde å bo sammen, men jeg sprakk etter 4 måneder. Det ble slutt og jeg flyttet for meg selv. Nå har jeg ikke sett sønnen min siden han var 4 måneder. Jeg og exen er enig om at jeg sender 5000kr/mnd, dette har jeg råd til og er ok med det.

Er jeg så forferdelig når jeg ikke vil ha no med henne og guttungen? Jeg er kun 21 år og har ikke tid til sånt. Jeg er ute å reiser 1-2 ganger i mnd og er konstant opptatt.

Exen har tatt kontakt og spurt om jeg vil være en del av livet hans, svaret mitt er forsatt nei og er helt sikker på at det blir nei resten av livet. Jeg hådde jo håpet at hun fant seg en ny en og håper jo så inderlig at guttungen får en annen farsfigur. Håper jo at han får en fin stefar som behandler han som sin egen. 

Jeg selv syns ikke jeg passer til papparollen og vil heller ikke være det. Har aldri villet være pappa og vil ikke ha unger i fremtiden.

Kan man si fra seg på papiret at man er pappaen til ungen? Hva kan jeg gjøre? bare forsette å betale og ignorere?

Høres jo helt grusomt ut men alt dette gjør meg bare frustert og sint. Vil bare ikke være en del av livet dems.

Anonymkode: 87b8d...18e

[AnonymBruker]

Etisk riktig er det jo absolutt ikke. 

Hadde dere ikke en samtale om hva som ville skje dersom hun ble gravid? Før dette skjedde altså. 

Du ga jo klart uttrykk for at du ikke ville ha barn, dette er jo en ting man bør bestemme som par. Å her har hun trumfet gjennom en graviditet selv om du har gitt beskjed om st du ikke vil være pappa. Så hun kan jonpå en måte skylde seg selv. 

Det jeg tenker på er ungen. Guttungen vil jo vokse opp å vite at pappa ikke vil ha noe med han å gjøre, så det er han dette vil bli værst for. 

Det er derimot veldig bra av deg at du skal støtte ungen økonomisk uansett, så du tar hvertfall ansvar der. 

Jeg prøver å holde meg nøytral, da dette er et tema som får frem sinne (og useriøse kommentarer, bare vent) hos veldig mange. Jeg håper jo at du kanskje vil prøve å være der litt, om ikke som fulltids pappa, men kanskje se ungen av og til, sånn at ungen ikke blir den lidende. Det er mange som vokser opp med en pappa de ser en til to ganger i mnd. 

Har du planer om å sende julegave? Bursdagsgave? Hva med når (hvis) ungen skal konfirmeres? Skal du da støtte mor gjennom det økonomiske? Evt gi ungen konfirmasjonsgave? 

Anonymkode: 05f22...a09

[AnonymBruker]

Det er jo innafor på den måten at du ikke ønsket barn, og tenker overhode ikke stygt om mennesker som ikke ønsker seg barn, enten det er menn eller kvinner. Jeg klarer ikke la være å tenke at du må ha et følelsesmessig avik som ikke ønsker å være en del av guttens liv overhode, altså ikke en helg i mnd en gang, vel vitende om at dette vil være knusende for gutten å vite når han blir større. Men jeg har barn selv, og blir helt klart litt subjektiv og inhabil til å gi et objektivt svar. En trist situasjon er det uansett. 

Anonymkode: d0eff...164

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du selv ikke ønsker dette her, og har fått dette pådyttet deg.

Men jeg håper inderlig du vil være en liten del av guttens liv likevel. Om det så bare er en helg i måneden, det er såå mye bedre enn ingenting. Det er mye forskning som viser at gutter vokst opp uten far ender opp som kriminelle, for det er så viktig at en gutt har en mannlig rollemodell. Dette er en uskyldig liten gutt, han har ikke bedt om å bli født. Han trenger emosjonell omsorg fra både mor og far for å få en sunn utvikling. Jeg håper du ser hvor viktig dette er, og går med på å ha litt kontakt. Så får du i fremtiden være veldig nøye med prevensjon dersom du ikke ønsker bli far igjen. 

Hilsen en guttemamma❤️(gift med barnepappa😉)

Anonymkode: 8d322...5a9

[Gjest NotNaomi]

Du er 21 år ung. Hva har faren din betydd for deg Ts ? Kan jeg spørre om det ? 

[AnonymBruker]

Hvis du var klar på at du ikke ville bli far eller ville fungere som far helt fra hun ble gravid, så synes jeg det er en ærlig sak. Kvinner som ikke vil bli mødre kan tross alt velge det bort. 
 

Jeg ville nok likevel følt et visst ansvar, rent etisk, for denne guttens velvære, på den måten at jeg ville stilt opp hvis det virker som om ting gikk skeis. Oddsene til et gutt som vokser opp uten far er tross alt ikke like gode som de som vokser opp med en.

Du sender allerede penger og det er jo et bidrag. Hvis eksen også er ung finner hun nok en ny, men det kan dessverre være et par-tre innom før hun lander på en.

Anonymkode: 1f711...a82

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du ikke fraskrive deg barnet ditt på papiret. Han har jo rettigheter han også, handler ikke bare om deg og hva du vil lengre. Forhåpentligvis blir du mer voksen og ansvarlig med tiden. 

Anonymkode: b6bf0...853

[Carrot]

Her kjenner jeg at jeg er delt, først er det helt greit å si at man ikke vil være pappa på noen måte i hverdagen men vil bidra økonomisk så lenge barnet trenger det og i større grad enn man må tydeligvis - supert!

Deretter er det bare leit på alle andre måter.

Akkurat NÅ føler du at dette ikke er din greie, akkurat nå tenker du at slik vil du føle det hele livet - jeg skjønner det, men hva med den dagen om noen år når sønnen din står i døra og sier "hvorfor ville du ikke ha meg?" hva da? Eller om du om noen år finner ut at du angrer og sønnen din sier "ikke faen, du tok et valg og nå kan du leve med det"

Det er så lett å være skråsikker når man er i 20årene og har verden for sine føtter. Hvor mye koster det deg å bli kjent med gutten egentlig? Du trenger ikke være en som binder deg til samvær hvis det er dette som bekymrer deg? Du kan likevel være en gutten vet hvem er. Det er mange måter å være en far på, ingen gjør deg til en pappa.

Endret 8. desember 2017 av Carrot

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Long Story short

Jeg og exen fikk en sønn sammen for 2 år siden. Helt siden hun ble gravid sa jeg fra om at jeg ikke ville bli pappa, men at jeg så klart skulle stille opp økonomisk.

Jeg ga det en sjangs og vi prøvde å bo sammen, men jeg sprakk etter 4 måneder. Det ble slutt og jeg flyttet for meg selv. Nå har jeg ikke sett sønnen min siden han var 4 måneder. Jeg og exen er enig om at jeg sender 5000kr/mnd, dette har jeg råd til og er ok med det.

Er jeg så forferdelig når jeg ikke vil ha no med henne og guttungen? Jeg er kun 21 år og har ikke tid til sånt. Jeg er ute å reiser 1-2 ganger i mnd og er konstant opptatt.

Exen har tatt kontakt og spurt om jeg vil være en del av livet hans, svaret mitt er forsatt nei og er helt sikker på at det blir nei resten av livet. Jeg hådde jo håpet at hun fant seg en ny en og håper jo så inderlig at guttungen får en annen farsfigur. Håper jo at han får en fin stefar som behandler han som sin egen. 

Jeg selv syns ikke jeg passer til papparollen og vil heller ikke være det. Har aldri villet være pappa og vil ikke ha unger i fremtiden.

Kan man si fra seg på papiret at man er pappaen til ungen? Hva kan jeg gjøre? bare forsette å betale og ignorere?

Høres jo helt grusomt ut men alt dette gjør meg bare frustert og sint. Vil bare ikke være en del av livet dems.

Anonymkode: 87b8d...18e

Nei, det er ikke greit! Har du pult uten kondom bør du ta ansvar og stille opp for gutten. Bli voksen! 

Når det er sagt, er du ikke glad i barnet kan du like greit la være. Bare vær klar over at du i fremtiden kommer til å være et mindre attraktivt kjærestemateriale. De færreste blir sammen med menn som ikke gidder stille opp for sitt barn, da dette sier mye om deg som person. 

Anonymkode: ad3a5...3fe

[AnonymBruker]

Du har gjort det klart og tydelig for mor at du ikke ønsket og bli far, og dette visste hun da hun valgte å trumfe igjennom sin egen vilje. Dette er hennes rettighet, hennes valg og hennes ansvar. Mor skylder du ingen ting, og trenger ikke forholde deg til henne mer enn du ønsker.

Jeg synes det er flott av deg at du velvillig bidrar generøst økonomisk. 5000/mnd er vel godt over NAVs sats om ikke du tjener enormt godt.

Likevel synes jeg veldig synd på denne gutten, som er helt uskyldig oppi det hele. Han blir påtvunget konsekvensene av mors (og ditt) valg. Du er ikke forpliktet til å ta på deg noen farsrolle, men kunne du kanskje vært villig til å være en «kul kompis/onkel» som leker ham et par timer en gang i mnd? Det koster nok deg mye mindre enn det han har å tjene på det. 

 

Anonymkode: dd7fe...c8d

[AnonymBruker]

Er du klar over at du kommer til å ødelegge dette barnet følelsesmessig? Altså, barnet kommer til å tro at det er noe galt med det, siden du ikke ønsker kontakt. Du er ung og har hele livet foran deg, mye kan endres. Et egoistisk valg fra din side.

Anonymkode: 5f8c0...d9a

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Er du klar over at du kommer til å ødelegge dette barnet følelsesmessig? Altså, barnet kommer til å tro at det er noe galt med det, siden du ikke ønsker kontakt. Du er ung og har hele livet foran deg, mye kan endres. Et egoistisk valg fra din side.

Anonymkode: 5f8c0...d9a

Det var da veldig bastant? Har du noe forskningsmessig belegg for påstanden? 

[Gjest Hummel34]

For meg er der viktig å si. Velg enten eller. Ikke sånn ses en til to ganger i året og ikke send gaver. Enten vær helt fjern, eller ta ansvar. Enda værre om du er der bitte bitte litt og gutten lurer på hvorfor han ikke får se deg mer osv. Jeg har selv opplevd at det forsterker følelsen av å være avvist enda mer, når man vet hvem man blir avvist av, og at man syns den fyren er en koselig kar i tillegg. Da er det bedre å se på deg som en fjern sæddonor.

håper du aldri får flere barn slik at denne gutten en dag finner ut av at du tok hånd om andre, men ikke han. Avvising av sitt eget kjøtt og blod tar på...

[AnonymBruker]

Helt greit. Men ikke kom om noen år og tro at du kan gjøre opp for tapte år

Vokste selv opp uten far, og har det helt fint følelsesmessig og alt. Menbleprovosert når han endelig var klar for å ha noe med meg å gjøre, og ville ta farsrollen. 

Anonymkode: 0168d...5b8

[AnonymBruker]

11 minutter siden, NotNaomi said:

Du er 21 år ung. Hva har faren din betydd for deg Ts ? Kan jeg spørre om det ? 

Han eksisterer men har jobbet ekstremt mye i livet. Har alltid fått masse støtte fra han økonomisk. Idag har jeg 0 kontakt med han fordi jeg aldri har følt at han er en far for meg.

 

10 minutter siden, Carrot said:

Akkurat NÅ føler du at dette ikke er din greie, akkurat nå tenker du at slik vil du føle det hele livet - jeg skjønner det, men hva med den dagen om noen år når sønnen din står i døra og sier "hvorfor ville du ikke ha meg?" hva da? Eller om du om noen år finner ut at du angrer og sønnen din sier "ikke faen, du tok et valg og nå kan du leve med det"

 

Da vil jeg være 100% ærlig mot han og si at jeg aldri ville være en pappa. Jeg står for valget jeg tar og vil leve med det og vil ønske han lykke til videre i livet.

Det er mitt ærligste svar, jeg kommer ikke til å bry meg. <---- Det burde vel si nok om at han fortjener en annen som kan være pappaen hans vel? unger vil jeg bare ikke ha i livet mitt, vil ikke si sorry for det for da mener jeg det ikke. Håper han har det bedre uten meg

Anonymkode: 87b8d...18e

[Surriball]

Jeg sier som de andre over - flott at du tar ansvar og stiller opp økonomisk. Det skulle bare mangle, men det er bra at du gjør det. 

Så kjenner jeg at jeg blir irritert over ditt manglende ønske om kontakt. Ja, det er en ærlig sak at du ikke ønsker å være far, men hvis jeg var deg så ville jeg rukket ut en hånd før det er for sent. Nå er guttungen to og det er ganske stor forskjell på en liten baby og en toåring. Start med å være sammen med ham noen timer i måneden. Det klarer du å ta deg tid til. Kanskje finner du ut at han er en kul, liten fyr som du liker. Du vet ikke hva du går glipp av. Men uansett bør du tenke på at gutten har rett til å bli kjent med deg. Vite hvem du er. Ha et forhold til deg. Har du ikke kapasitet til noe særlig, så ok, men å ignorere totalt er bare stygt gjort mot gutten.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har gjort det klart og tydelig for mor at du ikke ønsket og bli far, og dette visste hun da hun valgte å trumfe igjennom sin egen vilje. Dette er hennes rettighet, hennes valg og hennes ansvar. Mor skylder du ingen ting, og trenger ikke forholde deg til henne mer enn du ønsker.

Jeg synes det er flott av deg at du velvillig bidrar generøst økonomisk. 5000/mnd er vel godt over NAVs sats om ikke du tjener enormt godt.

Likevel synes jeg veldig synd på denne gutten, som er helt uskyldig oppi det hele. Han blir påtvunget konsekvensene av mors (og ditt) valg. Du er ikke forpliktet til å ta på deg noen farsrolle, men kunne du kanskje vært villig til å være en «kul kompis/onkel» som leker ham et par timer en gang i mnd? Det koster nok deg mye mindre enn det han har å tjene på det. 

 

Anonymkode: dd7fe...c8d

Da hun ble gravid nevnte jeg aldri at hun skulle ta abort, aldri hadde jeg sagt det til ei jente. Jeg sa mitt og hun tok valget og beholdt noe som er helt ok. Siden hun visste at jeg ikke ville være i bildet.

Penger betyr så klart ikke så mye, vet at denne gutten trenger kjærlighet og omsorg, noe jeg ikke kan gi han. Derfor valgte jeg å støtte med 5000/mnd. Overfører dette 1 gang i året (60k) på en annen konto som overføres over til henne 1 gang i mnd (5000)

Desverre jeg passer ikke bare til det. Jeg vil ikke gjøre noe jeg blir tvunget til. Tror ikke det hadde vært koselig for gutten om jeg hele tiden måtte late som jeg nøt å være med han når jeg innerst inne bare vil vekk?

uff....

Anonymkode: 87b8d...18e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Hummel34 said:

For meg er der viktig å si. Velg enten eller. Ikke sånn ses en til to ganger i året og ikke send gaver. Enten vær helt fjern, eller ta ansvar. Enda værre om du er der bitte bitte litt og gutten lurer på hvorfor han ikke får se deg mer osv. Jeg har selv opplevd at det forsterker følelsen av å være avvist enda mer, når man vet hvem man blir avvist av, og at man syns den fyren er en koselig kar i tillegg. Da er det bedre å se på deg som en fjern sæddonor.

håper du aldri får flere barn slik at denne gutten en dag finner ut av at du tok hånd om andre, men ikke han. Avvising av sitt eget kjøtt og blod tar på...

Enig, veldig direkte og riktig sagt. Igjen som jeg har nevnt over håper jeg denne gutten en gang i framtiden får en stefar som kan elske han som sin egen 

TS

Anonymkode: 87b8d...18e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han eksisterer men har jobbet ekstremt mye i livet. Har alltid fått masse støtte fra han økonomisk. Idag har jeg 0 kontakt med han fordi jeg aldri har følt at han er en far for meg.

 

Da vil jeg være 100% ærlig mot han og si at jeg aldri ville være en pappa. Jeg står for valget jeg tar og vil leve med det og vil ønske han lykke til videre i livet.

Det er mitt ærligste svar, jeg kommer ikke til å bry meg. <---- Det burde vel si nok om at han fortjener en annen som kan være pappaen hans vel? unger vil jeg bare ikke ha i livet mitt, vil ikke si sorry for det for da mener jeg det ikke. Håper han har det bedre uten meg

Anonymkode: 87b8d...18e

Så da skal du gjøre det samme mot din sønn? At gutten får det bedre uten deg, er en unnskyldning for at du skal føle deg bedre. Du er den voksne og må ta det ansvaret, selv om du ikke ønsker det. Hvis problemer er moren, så ikke straff gutten for det.

 

9 minutter siden, Ulven skrev:

Det var da veldig bastant? Har du noe forskningsmessig belegg for påstanden? 

 Egen erfaring, og andres. Forskning for noe som er så åpenbart?? Vi snakker om avvisning av noen som satte deg til verden.

Anonymkode: 5f8c0...d9a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Han eksisterer men har jobbet ekstremt mye i livet. Har alltid fått masse støtte fra han økonomisk. Idag har jeg 0 kontakt med han fordi jeg aldri har følt at han er en far for meg.

 

Da vil jeg være 100% ærlig mot han og si at jeg aldri ville være en pappa. Jeg står for valget jeg tar og vil leve med det og vil ønske han lykke til videre i livet.

Det er mitt ærligste svar, jeg kommer ikke til å bry meg. <---- Det burde vel si nok om at han fortjener en annen som kan være pappaen hans vel? unger vil jeg bare ikke ha i livet mitt, vil ikke si sorry for det for da mener jeg det ikke. Håper han har det bedre uten meg

Anonymkode: 87b8d...18e

Kanskje noe av grunnen til at du føler som du gjør ligger her. Slike historier har en tendens til å gjenta seg. 

Anonymkode: d0eff...164