Jeg har ødlagt alt og angrer

[Gjest Fast bruker....]

Hei.

HAr vært kjærste og samboen med en flott mann i et par år. På våren/sommeren gikk liksom "piffen" litt ut av forholdet. VI slutte å prioritere hverandre, og jeg mistet helt lysten på sex med han. Det har vært noen egenskaper jeg har savnet hos han, bla litt mer oppmerksomhet ol.

Flytett ut i høst, vi hadde egenltig ingen samtale om å gjøre det slutt, jeg bare bestemte meg for å flytte ut. Håpet nok innerst inne at han ville prøve å få meg tilbake, men det gjorde han ikke. Snakket med han noen måneder senere der jeg sa at jeg hadde hatt et håp om at han skulle ta litt intiativ til at vi kunne finne tilbake til hverandre igjenl. Da sa han at om han hadde visst det, hadde han gjort det, men han trodde avgjørelsen min var endelig, så han lot være. Når jeg dro fra han den kvelden ba jeg han om å ikke ta kontakt med meg igjen, noe han har holdt, om man ser bort fra jule og nyttårs hilsen.

Nå har jeg møtt en fyr som har alle de egenskapene jeg savnet hos ex, men alikevel opplever jeg at jeg tenker mer å mer på ex og savner han noe sinnsykt. Tenker tilogmed på han når jeg har sex med han nye!!! Har så vanvittig lyst til å ta kontakt med ex i gjen og se om det fortsatt er noe, eller om jeg bare lever på en gammel drøm. Men nå vil han ikke ha kontakt med meg. Tar ikke tlf eller svarer på meldingene, og jeg har bare så sinnsykt lyst til å se han igjen. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Fikk en melding der det stod at det var jeg som hadde valgt at vi ikke skulle treffes, og det var nok best. Hva skal jeg gjøre? ANgrer så sinnsykt på at jeg gikk fra han i utgansgpunktet.

[Gjest Melk]

Tror nok du rett og slett må lære deg å leve med at du tok en feil/forhastet beslutning. Og vokse på det til neste gang du kan ha bruk for den kunnskapen du nå innhar...

[Gjest Gjesta]

Men nå vil han ikke ha kontakt med meg. Tar ikke tlf eller svarer på meldingene, og jeg har bare så sinnsykt lyst til å se han igjen. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Fikk en melding der det stod at det var jeg som hadde valgt at vi ikke skulle treffes, og det var nok best. Hva skal jeg gjøre? ANgrer så sinnsykt på at jeg gikk fra han i utgansgpunktet.

Det er et velkjent fenomen at man gjerne vil ha det man ikke (lenger) kan få,..

[Scorpion]

Beklager, men jeg synes du får som fortjent når du velger den letteste løsningen og velger å avslutte forholdet fordi dere er inne i en tung periode. Du skriver at du tok valget selv uten å ha en samtale med han om det. Så håpet du at han skulle ta initiativ til at dere skulle finne tilbake til hverandre - Hvorfor i all verden skulle han det?

Det er nok ikke særlig mange som vil tilbake til et forhold der partneren plutselig bestemmer seg for å avslutte forholdet uten å sende ut signaler eller oppgi noen grunn.

Oppå det hele presterer du å si at han ikke skal kontakte deg igjen, og nå angrer du. Tro meg, det fortjener du.

[Annie]

Enig med Scorpion her. Du har valgt og fått som fortjent!

[Hu i Svingen]

Beklager' date=' men jeg synes du får som fortjent når du velger den letteste løsningen og velger å avslutte forholdet fordi dere er inne i en tung periode.[/quote']

Vil bare kommntere kort; Det er aldri "enkleste utvei" å ta valget om å avslutte et forhold.

[Gjest Melk]

Det vil nok variere, det er ihvertfall min erfaring.

[Gjest Gjesta]

Dette var sikkert en sur ærfaring å ha med seg, men nå var det tross alt dette du ba din eks-samboer om.

Tror du må bite i det sure eplet og innse at gjort er gjort og spist er spist.Og at du eventuelt neste gang snakker med kjæresten din før du flytter ut og ikke handler ut i fra det du tror han vil gjøre.

[Gjest Anonymous]

Jeg blir litt oppgitt av slikt som dette.

Du bestemte deg for å flytte ut uten å ha hatt noen samtale med din daværende samboer om et brudd.

I tillegg ba du han om å ikke kontakte deg.

Hvorfor skal han ta initiativ når du har gitt han soleklar beskjed om å holde avstand ?

Jeg må si jeg forstår han godt.

Du valgte å kutte, du valgte å gå videre, og han er ikke bra nok før du finner ut at gresset kanskje ikke var så mye grønnere på andre siden likevel.

Det er helt sikkert en bitter efaring, men da har du forhåpentligvis lært til en annen gang.

[Annie]

Kort innpå: Du sier at du har ødelagt alt og anger. Spørsmålet mitt er da: Har du lært noe av det???

[Gjest Trådstarteren]

Selfølgelig har jeg lært noe.

Det var ingen lett beslutning å velge å gå, men der å da så jeg ingen utvei. Mye av problemet var at jeg aldri følte at han brydde seg, og tok lite intiativ. Det er faktisk ikke så lett å ha et forhold for to alene

[Gjest Melk]

Selfølgelig har jeg lært noe.

Det var ingen lett beslutning å velge å gå, men der å da så jeg ingen utvei. Mye av problemet var at jeg aldri følte at han brydde seg, og tok lite intiativ. Det er faktisk ikke så lett å ha et forhold for to alene

Det skjønner jeg, og derfor burde dere ha pratet sammen før du bestemte deg, slik at han fikk en sjanse til å endre seg.

Ønsker du forøvrig å gå tilbake i et slikt forhold? Eller er gresset bare litt grønnere?

[Gjest Trådstarteren]

Det er vel akkurat det jeg har lært, at gresset er ikke grønnere på den andre siden..... Og det er bedre å ha et forhold til en man er glad i, en til en som er slik man vil et menneske skal være, men ikke er den man er glad i....

[Annie]

Selfølgelig har jeg lært noe.

Det var ingen lett beslutning å velge å gå, men der å da så jeg ingen utvei. Mye av problemet var at jeg aldri følte at han brydde seg, og tok lite intiativ. Det er faktisk ikke så lett å ha et forhold for to alene

Er det da egentlig noe å angre på?

[Gjest ¤Humlen¤]

Herre..

Nei. Det går jo ikke ann å gjöre noe man i ettertid vil forandre på. :-?

Du tok ett valg da forholdet ditt ikke gikk bra. Det er vel bedre å gjöre et aktivt valg enn å bare la ting gå sin gang? -uten at du hadde gjort noe med forholdet ditt i det hele tatt! Og kanskje ikke sett verdien i det du har med han.

Nå vet du at han betyr mye for deg. Vil du pröve igjen?

Om lysten er der til å oppta kontakten klarer du å treffe han igjen, og kommunisere hva du föler for han. ALLE kan gjöre noe de angrer. Men for din egen del, -gjort er gjort. GJör det beste ut av det. Ingenting er over för du selv vet det!

stine

[Gjest Trådstarteren]

Jeg vet at jeg vil treffe han igjen og prøve på nytt.

Problemet er at han ikke vil prate med meg... Aner ikke hva jeg skal gjøre, kan jo ikke bli en "stalker" heller... Blir helt tussete av dette her, vet jo ikke om han gjør det fordi han gir f*** i meg eller om han har truffet en ny, eller om han fortsatte er såret. Han er ikke en person som viser mye følser, og han er ikke så lett å komme inn på. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å ringe, sende SMS, sendt brev.. uten respons. Jeg ber han også si i fra om han vil at jeg skal slutte å prøve å kontakte han, er bare å si ifra så gjør jeg det. vil bare at han uansett skal gi lyd fra seg.

[Annie]

han er ikke så lett å komme inn på. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å ringe' date=' sende SMS, sendt brev.. uten respons. Jeg ber han også si i fra om han vil at jeg skal slutte å prøve å kontakte han, er bare å si ifra så gjør jeg det. vil bare at han uansett skal gi lyd fra seg.[/quote']

Hvorfor tar du ikke et hint?? Han svarer ikke på hverken tlf, SMS eller brev. Må du ha det inn med teskjeer at han IKKE vil ha kontakt med deg?? Årsaken er det kun han som vet. Respekter mannen og la han være i fred!

[Suzy]

Jeg ber han også si i fra om han vil at jeg skal slutte å prøve å kontakte han' date=' er bare å si ifra så gjør jeg det. vil bare at han uansett skal gi lyd fra seg.[/quote']

Du trenger vel ikke beskjed om at han ikek vil at du skal kontakte ham... Han vil jo helt åpenbart ikke snakke med deg eller ha kontakt med deg.

Vis respekt for ham og følelsene hans og hold deg langt unna til han er klar for kontakt igjen.

[Gjest Anonymous]

Syns dere er litt tøffe og harde her nå..

Jeg skjønner godt problemet. Jeg har også hatt et samboerforhold som jeg levde "alene" i. Han var lite flink til å vise følelser og vanskelig å komme inn på. Han var selvopptatt og jeg følte han brydde seg lite om meg, selv om jeg innerst inne tror han gjorde det. Jeg ble "ensom" i forholdet og flyttet til slutt ut etter flere års grubling. Men selv om han var slik som han var, var jeg glad i han også. Håpet vel at jeg skulle "vekke" han enten før jeg flyttet eller etter at jeg hadde flyttet.Men etter jeg flyttet ble han bare enda dårligere til å vise følelser eller snakke. Jeg må innrømme at jeg savner han og håper på at han skal savne meg slik at han kanskje vil ha meg tilbake og prøve å forbedre det som var dårlig sist. Men jeg kjenner jo typen; han kommer aldri til å "nedverdige" seg såpass.

Selv om jeg savner han, husker jeg også hvor dårlig jeg hadde det. Og hvis det ikke er han som "våkner" og prøver å gjøre ting bedre for å få meg igjen, så blir han vel akkurat som han var om jeg skulle klare å få han tilbake...Så, er det egentlig verdt det??

Jeg vet at jeg har gjort mitt, noe mer kan jeg ikke gjøre, så det får gå som det vil...

Ønsker trådstarter lykke til, og håper at du en dag får det bedre uansett hvilken retning det tar med deg og eks'en!

[Suzy]

Er det tøft og hardt å oppfordre til respekt for andres følelser?

Jeg vet at jeg hadde blitt fryktelig lei meg og sint om en eks "maste" på meg konstant når jeg ikke følte jeg orket å ha kontakt med ham. Hun lager jo bare ris til egen bak ved å henge på.