Dere som har barn

[AnonymBruker]

Forandret mye seg etter barna kom? Fikk dere mer å gjøre og fylle tiden med eller kunne dere fortsatt dyrke fritidsinteresser som før? 

Har dere blitt mer eller mindre karrierefokusert etter at barna kom? 

Anonymkode: 48611...3cb

[Wonders]

Pakket vekk hobbyen min, å lage kort. Mindre karrierefokusert etter at barna kom. Kjenner ikke noe savn, det er gått hånd i hånd som en naturlig overgang.

Vi hadde 12 år sammen før barna kom, så vi var ganske fornøyde uten barn også.

Og når de meldte sin ankomst så valgte vi å leve tett med å prioritere familielivet, så det var ikke noe sorg over alt man ikke lenger kunne gjøre. Det er slitsomt, og går alt for fort.

 

Etter 3 år inni mammarollen med to barn, vel...jeg er nok ikke helt den samme med tanke på jobb eller hobbyer.

Endret 8. desember 2017 av Wonders

[våren14]

Mindre karrierefokusert (ikke at jeg var så himla karrieremenneske fra før da men...) og definitivt ikke hobbyer som før nei. Fikk en ny hobby da, babyen min  Eller..hm... fikk en ny jobb: mamma jobben. Ny hobby: jobben Fritid utover det: husker ikke helt hva jeg pleide å gjøre....  

Men jeg fikk jo barn fordi jeg hadde lyst på barn, hadde jeg ønsker å kunne prioritere jobb og hobbyer kunne jeg ikke fått barn. Skal finne hobbyer igjen den dagen barna blir store nok til at det dukker opp fritid.

[Wonders]

ja, fikk en ny hobby. Geocach! Går mye turer og har litt tid nå og da til å utforske nye steder.

[Gjest C.Tramell]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Forandret mye seg etter barna kom? Fikk dere mer å gjøre og fylle tiden med eller kunne dere fortsatt dyrke fritidsinteresser som før? 

Har dere blitt mer eller mindre karrierefokusert etter at barna kom? 

Anonymkode: 48611...3cb

Livet forandret seg mye. Det tok nok et par år å i det hele tatt finne en rytme som tillot egentid og fritidsinteresser, og det har aldri blitt helt som før selv om vi selvfølgelig tar oss tid til slike ting nå. Det tror jeg man bør for å ha det bra med seg selv og partneren. Foreldre trenger litt space og tid til å gjøre ting alene, for vi bruker så mye av vår tid til å stelle og fikse for andre.

Det positive er at jeg har fått mye bedre selvdisiplin enn jeg hadde før jeg fikk barn, så selv om jeg har mindre fritid nå merkes det ikke så godt siden jeg er blitt flinkere til å utnytte den tiden jeg har. Jeg har tatt opp de gamle fritidsinteressene mine igjen, og nye kommer og går. Jeg er mye mer effektiv og strukturert, og derfor har det ikke blitt så vanskelig å være både karriere- og familiefokusert som jeg så for meg. 

[Vera Vinge]

Den største forandringen i hverdagen var vel at jeg ikke uten videre kunne jobbe utover ettermiddagen eller legge avtaler med venninner eller trene direkte etter jobb. Men ellers hadde jeg ikke veldig tidkrevende interesser før jeg fikk barn, så jeg opplevde det ikke som en stor overgang. Trente, gikk tur i skogen og på fjellet, strikket, sydde litt, dvs. ting som er lett å ta med barn på eller som jeg kan gjøre hjemme. Den største overgangen var egentlig at jeg i perioder mindre energi, siden jeg har vært en del syk etter at eldste barnet begynte hos dagmamma og det har vært mange søvnløse netter. Det er mest det som har gjort at jeg ikke har fått trent like jevnt gjennom hele året som før f.eks, selv om jeg i perioder har trent som jeg gjorde før. Men akkurat det med trening også krever jo at vi voksne er enige om å få det til. F.eks. at far kan legge barna mens jeg trener, eller at jeg er hjemme på kvelden fordi han skal trene.

[AnonymBruker]

Alt forandret seg. Jobb/karriæremessig er mye likt, men har blitt mer effektiv og må sjonglere med fleksitiden veldig bevisst. Ellers er barn altoppslukende, både rent fysisk: man har ikke tid til hobbyer og egne fritidsinteresser, og også mentalt: man tenker på barna 7/24 omtrent. Altså, litt fritid har man jo, men jeg vil ikke kalle det "å dyrke fritidsinteressene mine". Det er heller ikke noe tap, og livet er langt, om ti år har de flyttet ut, da er det bare oss igjen.

Men definitivt: vi "fikk mer å fylle tiden vår med", barna er der jo hele tiden (er på skole/barnehage når vi er på jobb), og når de er små, krever de mye oppmerksomhet. Det er påkledning, gre hår, gi mat, rydde vekk mat, følge på do, hjelpe med et glass vann, rydde, følge, hente, trøste, mekle, leke, snakke med, sette på tv, mat igjen, på badet, følge på do, pusse tenner, legge.

Anonymkode: 863e4...fab

[AnonymBruker]

3 minutter siden, C.Tramell said:

Livet forandret seg mye. Det tok nok et par år å i det hele tatt finne en rytme som tillot egentid og fritidsinteresser, og det har aldri blitt helt som før selv om vi selvfølgelig tar oss tid til slike ting nå. Det tror jeg man bør for å ha det bra med seg selv og partneren. Foreldre trenger litt space og tid til å gjøre ting alene, for vi bruker så mye av vår tid til å stelle og fikse for andre.

Det positive er at jeg har fått mye bedre selvdisiplin enn jeg hadde før jeg fikk barn, så selv om jeg har mindre fritid nå merkes det ikke så godt siden jeg er blitt flinkere til å utnytte den tiden jeg har. Jeg har tatt opp de gamle fritidsinteressene mine igjen, og nye kommer og går. Jeg er mye mer effektiv og strukturert, og derfor har det ikke blitt så vanskelig å være både karriere- og familiefokusert som jeg så for meg. 

Dette har jeg også merket. Gjør det faktisk bedre på skolen med barn enn uten. Og enig i at det er veldig viktig med litt egentid og space innimellom, det er så godt for en selv, og føler jeg blir en bedre mamma av det og. Flott at andre er enig i det, noen vil jo knapt ha barnet ute av synet og ser ned på de som trenger litt ro i eget selskap. Husker jeg leste her på kg at mødre som har behov for dette ikke burde fått barn 

-

Ellers har jeg aldri hatt noe spesiell hobby, så merket ikke så mye til det. Er glad i hjemmespa, og det gjøres enda om kvelden. Men jeg jobbet mye turnus før, og har naturligvis ikke mulighet til å ta kveldsvakter på sparket lenger. Alt som skal skje etter barnehagen er ferdig må planlegges med samboer/pappaen som ofte jobber til litt sent. Så livet er definitivt mindre spontant enn før. Men det går seg alltid til, kan fint få til venninnebesøk eller trening etter jobb/skole om jeg bare planlegger litt på forhånd   

 

Anonymkode: c0bb0...003

[AnonymBruker]

Alt har dreid seg om barna i noen år. La hobbyene mine på hylla, og karrieren ble det full stopp med. Dvs, jeg jobber jo, men jeg har ikke overskudd til å gjøre noe ekstra, eller søke meg videre til mer ansvar. Jeg har så mye ansvar hjemme at jeg nesten blir kvalm av tanken :-(

Nå når barna er blitt litt større (4 og 7) har jeg tatt opp hobbyen min igjen! Det er så fantastisk å ha denne aktiviteten som er bare min, selv om det medfører ennå flere avtaler i kalenderen i en allerede hektisk hverdag.

Jeg har falt litt av lasset mtp karrieren, er fornøyd med å ha et rolig kontor å sitte på, og vil ha minst mulig utfordringer  der... Det føles også litt feil, jeg er jo ikke SÅ gammel. Så har jeg faset ut meg selv og fokuserer på å gjøre barna mine til bedre mennesker i stedet.

Anonymkode: 37f07...ed6

[Gjest GoldenLioness]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forandret mye seg etter barna kom? Fikk dere mer å gjøre og fylle tiden med eller kunne dere fortsatt dyrke fritidsinteresser som før? 

Har dere blitt mer eller mindre karrierefokusert etter at barna kom? 

Anonymkode: 48611...3cb

Alt ble bedre.

Helt ærlig.

Dagene flyr avgårde og det er så morsomt og spennende å følge med utviklingen til barnet vårt som har skapt så mye glede, forundring og solskinn inn i livet vårt. 

Jeg ble dessverre syk da jeg ble gravid så jeg er sykemeldt nå, men mannen ble til gjengjeld enda mer fokusert på å forsørge oss og har jobber hardt for at vi skal ha det godt økonomisk. I tillegg har jeg en god forsikring som også sikrer fremtiden.

Så litt ufrivillig ble jeg hjemmeværende mamma og tar meg av det meste mht til hjem og levering, henting og middagslagingen etc, mens mannen jobber hardt. Men det går faktisk veldig greit. Jeg trives egentlig med å ha kontroll på ting så jeg står for det meste med økonomi, sparing, betaling av regninger og så styrer jeg med det ene firmaet vårt mht til kundekontakt, mail, faktureringen etc. 

Vi sørger for at begge får gjøre som vi vil mtp på interesser, trening og hobby. Men vi prioriterer også at tiden fra sønnen vår er hjemme fra barnehagen til han legger seg og hver dag er hellig. Da er fokuset kun på oss som familie.

 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forandret mye seg etter barna kom? Fikk dere mer å gjøre og fylle tiden med eller kunne dere fortsatt dyrke fritidsinteresser som før? 

Har dere blitt mer eller mindre karrierefokusert etter at barna kom? 

Anonymkode: 48611...3cb

klart det forandret seg, man fortsetter jo ikke livet akkurat som før, men jeg har jo ikke pakket bort alt som er "meg" for det. jeg liker og trene og gjør enda dette en god del. 

Føler litt jeg har gått i den klassiske kvinnefella da, at jeg ble mindre karrierefokusert og mannen min ble mer... vet ikke helt hva jeg kan eller vil gjøre med det...

Anonymkode: d50d7...a03

[Minlillelykke]

Har fått mer glede av livet etter jeg fikk barn. Men om det er slitsomt, absolutt! Det krever alt av meg som mor igjennom hele dagen. Men gleden du møter når du henter eldste i barnehagen er helt magisk! Kosen man får som familie i sengen med barnetv i helgene, julefeiringen. Hobbyer? Strikker litt når jeg har tid, ellers er barna den nye hobbyen. Hadde aldri ville vært foruten mine små. 

[AnonymBruker]

Det går i perioder. Da vi fikk første barnet, ble jeg veldig oppslukt i mammarollen og var laaaangt inni babyboblen frem til jeg begynte å jobbe. Da barnet var mellom 1-2 var jeg mye sosial både med og uten barn. Kunne ofte gå ut og treffe venner, ta meg en fest osv. Etter andre barnet, ble det ikke rom for annet enn barn. Brukte mye tid på babyen, og prioriterte alenetid med eldste barnet når det var mulig. Da jeg begynte å jobbe igjen, orket jeg nærmest ikke å leve et sosialt liv utenfor huset lengre (uten barna). Men det var ikke noe savn heller. 

Nå er barna større, og de krever med på andre måter. Oppfølging på skole, fritidsakt. osv. I tillegg er det mange bekymringer ettersom de blir eldre mtp press fra skole, venner, sosiale medier osv. Det er en tøff hverdag de vokser opp med. 

Anonymkode: e622e...2c6

[^^Belle^^]

Altså...alt forandrer seg jo når man får barn. Man får tross alt et helt nytt menneske man skal ta seg av. Men allikevel føler jeg at jeg har mer energi nå enn jeg hadde før. Dvs, den kom vel etter at kroppen ble vant til å sove veldig mye mindre. Jeg er blitt mer selvdisiplinert på alle områder.

Fritidsmessig så trener jeg mer nå enn før ungene kom. Jeg har ikke vært i så god form siden jeg var tenåring. Jeg ble også forfremmet i jobben da minsten var 1,5 år.

Det som var den største omveltningen for hodet, var det å miste ''friheten''. At man plutselig ikke kan gjøre noe som helst alene lenger, ikke engang gå på do, eller å sløve en søndags morgen på sengekanten med en bok! Det å skulle ut av huset er en liten treningsøkt i seg selv, og man trenger minst 3 ganger lenger tid enn man tror. Men det går seg til, og plutselig husker du lite av hvordan det faktisk var før ungen(e) kom.

[AnonymBruker]

På 8.12.2017 den 8.55, AnonymBruker skrev:

Forandret mye seg etter barna kom? Fikk dere mer å gjøre og fylle tiden med eller kunne dere fortsatt dyrke fritidsinteresser som før? 

Har dere blitt mer eller mindre karrierefokusert etter at barna kom? 

Anonymkode: 48611...3cb

Tja, på en måte har det meste forandret seg, på en annen måte er veldig mye som før. Jeg opplevde det første året som litt unntakstilstand. Da sentrerte alt seg rundt datteren vår, og jeg hadde vel nærmest ikke noe eget liv (eller - hele livet handlet om å være mamma). Men jeg opplever meg i bunn og grunn som den samme personen, med mange av de samme hobbyene som før, den samme humoren og like tidsoptimist som jeg alltid har vært. I følge mine venner som jeg har hatt fra før jeg fikk barn, og som ikke har fått barn enda, så har jeg ikke blitt en helt annen person (heldigvis!)

I starten var jeg jo 100 % mamma, og det var den nye "yrkestittelen" min. Men fra ettårsalderen har jeg ikke lengre kun definert meg selv som mamma. Datteren min er en utrolig viktig del av livet mitt, men hele livet mitt dreier seg ikke om henne. Jeg startet på en ny utdannelse da hun startet i barnehagen, og utdannelsen førte meg faktisk inn i et mer karrierefokusert miljø. Jeg kan oppleve at det i perioder blir lange dager for å lande ulike prosjekter i rett tid, og noen ganger drar jeg på jobben før hun står opp og kommer hjem etter at hun legger seg. Men så kommer det rolige perioder på jobb der jeg ber skolen sende henne hjem fra AKS kl 14 så vi kan dra i bassenget sammen, og jeg tar gjerne 6 uker sommerferie og en drøy ukes påskeferie. Men altså er jeg faktisk mer karrierefokusert etter at jeg fikk barn, men er veldig tydelig på at det ikke skal gå utover familielivet på noen negativ måte, noe jeg heller ikke synes det gjør. Jeg har en helt fantastisk arbeidsgiver som er opptatt av at man skal kunne kombinere familie og karriere (det er dessverre mange som opplever at det ikke legges like godt til rette for det). Jeg tror jeg er en bedre mamma når jeg også kan fylle hverdagen med en jobb jeg liker, og datteren min har jo heldigvis en pappa som er tilstede når jeg ikke er det, og som fyller omsorgsrollen minst like godt som meg:-)

Når det gjelder fritidsinteresser, så la jeg noen av hobbyene mine midlertidig på hylla da vi fikk barn, slik som klatring og terrengløp. Det ble vanskelig å sette av tid til dette i en hektisk hverdag, og etter jobb prioriterte jeg tid med familien. Men nå som hun har blitt skolejente, har dette endret seg igjen. Nå drar vi f.eks. på klatresenteret hele familien, og hun stiller i barneklassen på ulike løp, så jeg også får løpt. I tillegg har jeg fått mange nye interesser, for datteren min har åpnet dører hobbyer jeg før ikke hadde tenkt på. F.eks. har vi startet med både turorientering og geocaching, som har blitt skikkelige familie-hobbyer. Datteren min er også blitt veldig glad i å lage ting, og har bidratt til at jeg har børstet støv av en veldig gammel hobby - å sy på symaskin. Nå kjøper vi stoff og prøver oss på å redesigne ting sammen, men når det er på tide for henne å krype til køys, så er det ikke sjelden at jeg fortsetter:-) Så for å svare på spørsmålet ditt: jeg opplevde mye mindre tid til fritidsinteresser de første årene jeg var mamma, men når barna blir større er det gode muligheter for å ta dem med på hobbyene dine (kommer litt an på hva det er), drive med hobbyene dine mens de er på sine, og også få seg nye hobbyer.

En liten ting å tenke på: jeg opplever at livet mitt har endret seg mye mindre enn når det gjelder de fleste venninnene mine med barn. Jeg jobber, trener, holder på med hobbyer og følger opp datteren min med skole og hobbyer, uten at jeg opplever noen stresset hverdag (stress i perioder, men ikke slik at livet generelt oppleves stressende). Så har også mannen min og jeg tatt en avgjørelse på at vi nøyer oss med ett barn. Vi har begge sett hvordan livene til flere av vennene våre kun kretser rundt barna, og vi har funnet ut at et slikt liv ikke passer for oss. Vi er begge ufattelig glad i datteren vår, men vi definerer oss ikke kun som foreldre, om du skjønner hva jeg mener. Flere av mannen min sine kompiser har også sagt at de er litt misunnelige på oss og hvordan vi lever, selv om de selvfølgelig ikke ville byttet barna sine for alt i verden, så det er noe å tenke på dersom man er redd for å "drukne" i foreldrerollen (og du trenger ikke bekymre deg for fordommene som finnes mot enebarn, det er og blir rene fordommer uten rot i virkeligheten:-) )

Anonymkode: 4d2fb...0ba

[AnonymBruker]

Jeg rekker ikke fokuserer på disse tingene fordi ungene våre tar tid. Først må jeg koke opp pølser for enten en eller to uker, pakker klær og sånne type ting for en uke om gangen. Jeg lager også opp sjokoladekake for en til to uker om gangen så nei. Har ikke tid til andre fritidsinteresser enn det nå. Eller er det ungene du sikter til?

 

Anonymkode: e00aa...484

[AnonymBruker]

On 8.12.2017 at 8:55 AM, AnonymBruker said:

Forandret mye seg etter barna kom? Fikk dere mer å gjøre og fylle tiden med eller kunne dere fortsatt dyrke fritidsinteresser som før? 

Har dere blitt mer eller mindre karrierefokusert etter at barna kom? 

Anonymkode: 48611...3cb

mindre selvsagt.

Anonymkode: 03679...558