slutte i jobben eller prøve litt til?

[AnonymBruker]

Jeg har i et par måneder jobbet på et sykehjem, og det er til tider så forferdelig krevende, at jeg rett og slett bare ligger i fosterstilling og gråter i flere timer etter at jeg har kommet hjem. Jeg begynte på sykepleien i august, men nå som jeg har skjekket ut mine fremtidige arbeidsmuligheter i virkeligheten, vil jeg droppe ut. Det gjør meg også enda mer trist. 

Jobber på en avdeling hvor beboerne trenger hjelp til det aller meste, men det er dog ikke problemet. Problemet er at jeg blir møtt med en utrolig dømmende holdning av flere av mine kollegaer, og ikke minst min sjef. Etter to vakter ble det forventet at jeg skulle klare meg selv, og utføre tunge løft alene. Tre måneder senere har jeg gjort mye fremgang og jeg klarer meg for det meste selv, men det er enda mye jeg lurer på og jeg trenger ofte hjelp dersom det er spesielt tunge pasienter eller løft. Dette forstår ikke kollegaene mine som helst bare vil fortsette med sitt uten å bruke unødvendig tid på å lære meg noe når de har annet de skulle ha gjort. Dette fører til at jeg gang på gang forlater beboerens rom med  klumpen i halsen fordi jeg kun fikk gjort en middelmodig jobb. Uten å gå inn på detaljer har det vært noen scenarioer der jeg rett og slett VET at man skulle ha vært to ansatte for å kunne ivareta pasienten. Jeg føler meg rett og slett hjelpesløs, og gruer meg til å dra på jobb hver eneste gang.

Selv om jeg ber om hjelp uten å motta det, får jeg kjeft for hver eneste ting jeg ikke enda har lært meg. Jeg har kun jobbet hver tredje helg siden august, så det sier seg selv at jeg enda er ny i gamet, noen forstår selvfølgelig dette, ingen arbeidsplass er svart hvitt, men de jeg somregel blir satt til å jobbe med, forstår ikke dette. Flere av disse snakker tyrkisk, og når de ikke vil at jeg skal skjønne hva de snakker om, legger de om til dette. Jeg synes det er utrolig ekkelt, spesielt da jeg vet at de snakker om meg. Jeg vet at dette ikke bare gjelder meg, men også flere andre studenter på arbeidsplassen. Det er flere som har sagt opp allerede, og vi har opplevd at studenter i praksis rett og slett ikke har møtt opp. Likevel blir det lett å over tid tenke at dette handler om meg og hvordan jeg egner meg som sykepleier.

Jeg elsker å jobbe med mennesker, og det er det som gjør det hele så tungt.  Jeg vil gjøre en bra jobb, og jeg gjør mitt aller beste og møter bestandig opp på jobb. Det forventes så mye mer av meg enn jeg kan, og jeg begynner rett og slett å tenke at jeg ikke er så egnet til dette yrket alikevel. Jeg har lyst å slutte i jobben, og evt søke etter jobb på et sykehus eller en annen avdeling, bare for å se om det blir bedre. Burde jeg gjøre dette, eller bite tenna sammen og vente et halvår til for å se om det blir bedre? Jeg tror ikke lengre at jeg passer som sykepleier, og har lyst til å droppe ut. Min mor har klart å overbevise meg til å fullføre første året da hun tror det er denne jobben som har ført til at jeg har fått sykepleierutdanningen i vranghalsen, men jeg vet rett og slett ikke. 

Anonymkode: 4bdd6...df5

[frøkna]

Du har jobbet i jobben lenge nok til å vite om det er en bra plass for deg eller ikke spør du meg. Jeg syns du bør si opp og prøve å finne en annen jobb. Det kan godt hende du vil trives med å jobbe som sykepleier et annet sted. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, frøkna said:

Du har jobbet i jobben lenge nok til å vite om det er en bra plass for deg eller ikke spør du meg. Jeg syns du bør si opp og prøve å finne en annen jobb. Det kan godt hende du vil trives med å jobbe som sykepleier et annet sted. 

Jeg regner med du har rett.. Men er virkelig ikke typen til å gi opp, men må vel se meg nødt til det. Fikk kvass beskjed av sjefen om å "ikke si opp etter tre måneder da fordi du har funnet noe bedre" når jeg starta, så hun ser den vel komme, men jeg tror ikke hun blir veldig blid. 

Anonymkode: 4bdd6...df5

[frøkna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med du har rett.. Men er virkelig ikke typen til å gi opp, men må vel se meg nødt til det. Fikk kvass beskjed av sjefen om å "ikke si opp etter tre måneder da fordi du har funnet noe bedre" når jeg starta, så hun ser den vel komme, men jeg tror ikke hun blir veldig blid. 

Anonymkode: 4bdd6...df5

Det kan godt hende at hun ikke blir blid når du sier opp, men plutselig er oppsigelsestiden din over, og da trenger du aldri mer sette fot inn på det stedet igjen. Kos deg heller nå i juletida, TS. Som regel en del jobbmuligheter i januar  

[AnonymBruker]

Det er ikke yrket, det er arbeidsplassen. Jeg hadde glatt sendt inn en oppsigelse. Den uttalelsen av sjefen din om å ikke si opp etter tre måneder viser jo bare at det sannsynligvis er mange som har gjort det tidligere. Ergo er det et dårlig arbeidsmiljø der. Finn deg ny jobb, jeg regner med du er ettertraktet. Jeg har jobbet som vikar på flere ulike sykehjem og det er _stor_ forskjell fra sted til sted. Det å spørre om hjelp til tunge løft f.eks, skal være en selvfølge. 

Anonymkode: 7a20b...e60

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke yrket, det er arbeidsplassen. Jeg hadde glatt sendt inn en oppsigelse. Den uttalelsen av sjefen din om å ikke si opp etter tre måneder viser jo bare at det sannsynligvis er mange som har gjort det tidligere. Ergo er det et dårlig arbeidsmiljø der. Finn deg ny jobb, jeg regner med du er ettertraktet. Jeg har jobbet som vikar på flere ulike sykehjem og det er _stor_ forskjell fra sted til sted. Det å spørre om hjelp til tunge løft f.eks, skal være en selvfølge. 

Anonymkode: 7a20b...e60

Du har mange gode poeng. Jeg er rett og slett bare redd for at denne arbeidsplassen skal synes at jeg har vært en "dårlig ansatt", og at dette kommer til å bli et problem for meg senere. Jeg vil jo gjerne at de skal kunne legge inn et godt ord for meg dersom jeg søker ny jobb innen samme sektor, ikke noe som "nei hun slutta med en gang" liksom..

Anonymkode: 4bdd6...df5

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har mange gode poeng. Jeg er rett og slett bare redd for at denne arbeidsplassen skal synes at jeg har vært en "dårlig ansatt", og at dette kommer til å bli et problem for meg senere. Jeg vil jo gjerne at de skal kunne legge inn et godt ord for meg dersom jeg søker ny jobb innen samme sektor, ikke noe som "nei hun slutta med en gang" liksom..

Anonymkode: 4bdd6...df5

Hvorfor skulle det bli et problem? Du trenger ikke å ha sjefen der som referanse. Du har krav på attest på at du har jobbet der, og der trenger det ikke å stå annet enn perioden du jobbet der og med hvilke oppgaver. Som sykepleiestudent har du god sjanse til å få jobb, uansett. Det er nesten så jeg tviler på at de legger inne et godt ord for deg, når de behandler deg på den måten de gjør. 

Anonymkode: 7a20b...e60

[AnonymBruker]

Bedre å legge inn årene før heller enn siden, før det har gått så langt tid at du har murt deg inne i et hjørne du ikke like enkelt kommer ut fra igjen. Si opp jobben, fortsett på sykepleierstudiet og finn en annen og relevant deltidsjobb  Min erfaring fra arbeidslivet (en helt annen bransje dog, men mange likheter når det gjelder dårlig arbeidsmiljø på tvers av bransjer) er at det ikke blir bedre uansett hvor mye du sier fra, det eneste reelle valget man har er å slutte og finne seg noe annet. 

Anonymkode: 9a798...a97

[AnonymBruker]

Enig, si opp! Før det ødelegger motivasjonen din. Tenk så mye nytt du har lært som du kan ta med deg inn i din neste jobb på en mye hyggeligere arbeidsplass!

Hadde du vært i fulltidsjobb ville jeg rådet deg til å søke andre jobber og ikke si opp før du har fått noe nytt. (Ofte blir det litt lettere når man har bestemt seg for å gå, og det at du har søknader inne på andre jobber kan være det som får deg til å gå litt mer raktygget gjennom dagen og gi litt mer F).

Men dette er bare en deltidsjobb ved siden av studiene dine. Ikke noe å ødelegge helsa si for.

Pass på at du har et såpass godt forhold til sjefen når du slutter at du får en god referanse. (Eller bruk andre der som du har et godt forhold til som referanse).

Anonymkode: 65df6...3df

[Gjest GoldenLioness]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg regner med du har rett.. Men er virkelig ikke typen til å gi opp, men må vel se meg nødt til det. Fikk kvass beskjed av sjefen om å "ikke si opp etter tre måneder da fordi du har funnet noe bedre" når jeg starta, så hun ser den vel komme, men jeg tror ikke hun blir veldig blid. 

Anonymkode: 4bdd6...df5

Drit i henne. Du skal ikke få avsmak på en jobb som du er flink i, trives i og ønsker å bli enda bedre i fordi kollegaene er drittsekker. 

At du er villig til ås spørre, lære og stiller spørsmål er noe som er en positiv egenskap!

Søk deg til et nytt sted der du får jobbe med trivelige mennesker som behandler deg bra. 

Endret 8. desember 2017 av GoldenLioness

[Nuttery]

Først og fremst: Dette har nok mest med arbeidsplassen å gjøre, ikke at du ikke liker selve sykepleien.

Jeg jobber også på sykehjem på en lignende avdeling, og opplever noe av det samme. Det er visse pasienter jeg ser flere av de andre ansatte steller alene uten problem, og jeg kan ikke fatte eller begripe hvordan de får det til på en "fin" måte. Til tross for at jeg har stelt de mange ganger syntes jeg det er helt utmattende både for meg og pasienten. Når jeg spør de hvordan de gjør det er det enten inget svar eller bare et "jeg bare gjør x og y" uten at det hjelper meg noe særlig.

Tar veldig lite på sykehjemmet nå og tenker å slutte over jul.

[AnonymBruker]

Jeg hadde uansett tatt opp med sjefen at de utenlandske snakker sitt språk seg i mellom og ekskluderer andre kolleger på den måten. 

Anonymkode: 029fe...1da

[AnonymBruker]

On 12/8/2017 at 2:28 PM, AnonymBruker said:

Jeg hadde uansett tatt opp med sjefen at de utenlandske snakker sitt språk seg i mellom og ekskluderer andre kolleger på den måten. 

Anonymkode: 029fe...1da

Tror desverre ikke sjefen min kunne brydd seg mindre. Har derimot fått bedre kontakt med daglig leder i løpet av de siste ukene, så jeg vurderer å snakke om situasjonen min med henne. Bare synd vi aldri jobber samtidig. 

Anonymkode: 4bdd6...df5