Føler meg så dum og uten verdi

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år, varig syk, angstlidelser, lav selvtillìt på grunn av psykisk hets og trakassering fra noen jeg trodde var venner og like glad i meg som jeg var i de. De siste 10 årene har jeg ikke hatt nære venner. Ikke engang på facebook og insta føler jeg at jeg har noe verdi i egenskap som venn. Derfor har jeg fjernet alle jeg fulgte for jeg innser at ingen av de kommer til å bli noen nær venn. Angsten gjør og at jeg ikke slipper nye mennesker så lett innpå. Og de gangene jeg har forsøkt er jeg blitt brent. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne troen på å være bra nok. Noen her som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: 172f3...ad8

[AnonymBruker]

I feel you...😕

Anonymkode: 1ab40...3e0

[AnonymBruker]

Jeg er ikke i samme situasjon, men føler veldig med deg og skjønner at dette er veldig vondt og vanskelig for deg

Hva med å melde seg inn i en fritidsaktivitet, skaffe deg en hund e.l. som gjør at du lettere kan komme i kontakt med nye mennesker på en litt gradvis måte? 

Går du i terapi? Ofte kan en behandler lære bort teknikker for å lære deg å verdsette deg selv. 

 

Anonymkode: 01bbc...72a

[AnonymBruker]

Virker som om det er relativt vanlig, har blitt overrasket mang en gang selv av hvordan "venner" kan være

Men, jeg har i stedetfor blitt min beste venn, gjør det jeg vil og lar ingen påvirke meg videre. Har mye verdi og glede,og det skal du og ha. Jobb med deg selv, hvordan kan du det? les, få kunnskap,bruk tiden aktivt på hva som gjør deg glad, får et dyr? det er mye som kan glede, start der..forsiktig.

Du er verdifull

Anonymkode: 88ed5...4ce

[Sh999]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 40 år, varig syk, angstlidelser, lav selvtillìt på grunn av psykisk hets og trakassering fra noen jeg trodde var venner og like glad i meg som jeg var i de. De siste 10 årene har jeg ikke hatt nære venner. Ikke engang på facebook og insta føler jeg at jeg har noe verdi i egenskap som venn. Derfor har jeg fjernet alle jeg fulgte for jeg innser at ingen av de kommer til å bli noen nær venn. Angsten gjør og at jeg ikke slipper nye mennesker så lett innpå. Og de gangene jeg har forsøkt er jeg blitt brent. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne troen på å være bra nok. Noen her som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: 172f3...ad8

Huff så fælt å høre at du har det sånn.. Og jeg tenker at det er ikke så rart at du føler det sånn når du er blitt sviktet av mange. Blir du fulgt opp av psykisk helse ift angsten din og lav selvfølelse? Du er jo tydelig at du er i et destruktivt mønster som krever litt å komme seg utav. Har du prøvd selvhjelpsgrupper i regi av angstringen? Der vil du jo treffe andre i noe lunde samme situasjon. Og du ER bra nok kjære deg, ikke glem at det finnes mange bra mennesker der ute også:-) God klem til deg.

[AnonymBruker]

På 7.12.2017 den 16.25, AnonymBruker skrev:

I feel you...😕

Anonymkode: 1ab40...3e0

 

På 7.12.2017 den 20.56, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke i samme situasjon, men føler veldig med deg og skjønner at dette er veldig vondt og vanskelig for deg

Hva med å melde seg inn i en fritidsaktivitet, skaffe deg en hund e.l. som gjør at du lettere kan komme i kontakt med nye mennesker på en litt gradvis måte? 

Går du i terapi? Ofte kan en behandler lære bort teknikker for å lære deg å verdsette deg selv. 

 

Anonymkode: 01bbc...72a

 

På 7.12.2017 den 21.01, AnonymBruker skrev:

Virker som om det er relativt vanlig, har blitt overrasket mang en gang selv av hvordan "venner" kan være

Men, jeg har i stedetfor blitt min beste venn, gjør det jeg vil og lar ingen påvirke meg videre. Har mye verdi og glede,og det skal du og ha. Jobb med deg selv, hvordan kan du det? les, få kunnskap,bruk tiden aktivt på hva som gjør deg glad, får et dyr? det er mye som kan glede, start der..forsiktig.

Du er verdifull

Anonymkode: 88ed5...4ce

 

På 7.12.2017 den 21.06, Sh999 skrev:

Huff så fælt å høre at du har det sånn.. Og jeg tenker at det er ikke så rart at du føler det sånn når du er blitt sviktet av mange. Blir du fulgt opp av psykisk helse ift angsten din og lav selvfølelse? Du er jo tydelig at du er i et destruktivt mønster som krever litt å komme seg utav. Har du prøvd selvhjelpsgrupper i regi av angstringen? Der vil du jo treffe andre i noe lunde samme situasjon. Og du ER bra nok kjære deg, ikke glem at det finnes mange bra mennesker der ute også:-) God klem til deg.

Hei og tusen takk for råd og forslag.

Jeg har forsøkt å fortelle min lege om hvordan jeg sliter, dessverre er jeg altfor flink til å skjule det vanskeligste. Det er ingen som vet om angsten min enda. Kun at jeg sliter med søvn og daglige rutiner. Legen har henvist meg til et slikt rehabiliteringssenter men det er gått snart to år og jeg har ikke fått noe svar. Selvhjelpsgrupper har jeg ikke hørt om.

Jeg kan ikke ha kjæledyr men jeg tenker mye på hva slags hobby jeg kan prøve ut. Helst en som drar meg ut.

Takk for svar. Det betydde mye.

Anonymkode: 172f3...ad8

[AnonymBruker]

En stor klem til deg TS, må være tøft og ha det slik. Jeg hadde forsøkt snakke ærlig med legen, eller forsøkt å bytte lege til jeg gang en som jeg følte meg trygg på. Det er viktig at du får hjelp. Det finnes mange aktivitetstilbud og kurs for dem som sliter, hva med å få henvisning til et KID- kurs (kurs i mestring av depresjon)? Kanskje treffer du noen der som kan bli fremtidige venner? Eller, hvis angsten stopper deg, få ordentlig time hos psykolog og få hjelp, finnes gruppetilbud der også. Har tro på at du kan finne venner som ikke nødvendigvis sliter selv, men kanskje det er en start og stifte bekjentskaper som vet hva du går igjennom? Så slipper du å «holde fasaden».

Anonymkode: 4bab0...7b1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Hei og tusen takk for råd og forslag.

Jeg har forsøkt å fortelle min lege om hvordan jeg sliter, dessverre er jeg altfor flink til å skjule det vanskeligste. Det er ingen som vet om angsten min enda. Kun at jeg sliter med søvn og daglige rutiner. Legen har henvist meg til et slikt rehabiliteringssenter men det er gått snart to år og jeg har ikke fått noe svar. Selvhjelpsgrupper har jeg ikke hørt om.

Jeg kan ikke ha kjæledyr men jeg tenker mye på hva slags hobby jeg kan prøve ut. Helst en som drar meg ut.

Takk for svar. Det betydde mye.

Anonymkode: 172f3...ad8

Hvis du bor på landet er det nok tøft...

Anonymkode: a3890...1e1

[karamellterte]

Huff, vennen  Dette ordner seg, skjønner du. Ta det med ro. Vennene kommer når de kommer! Dette høres kanskje teit ut, men det kan hende det kunne hjelpe bitte litt i hvert fall å få en forandring i livet ditt- f.eks en ny klipp eller hårfarge, en ny hobby, begynne å trene, lese? Noe som kan være givende :-) Det tror jeg er bra for alle! 

[Gjest GoldenLioness]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Hei og tusen takk for råd og forslag.

Jeg har forsøkt å fortelle min lege om hvordan jeg sliter, dessverre er jeg altfor flink til å skjule det vanskeligste. Det er ingen som vet om angsten min enda. Kun at jeg sliter med søvn og daglige rutiner. Legen har henvist meg til et slikt rehabiliteringssenter men det er gått snart to år og jeg har ikke fått noe svar. Selvhjelpsgrupper har jeg ikke hørt om.

Jeg kan ikke ha kjæledyr men jeg tenker mye på hva slags hobby jeg kan prøve ut. Helst en som drar meg ut.

Takk for svar. Det betydde mye.

Anonymkode: 172f3...ad8

Skriv ned det du skrev nå og gi det til legen din. Om du ikke går til psykolog så få henvisning til DPS slik at du kan jobbe med angsten din. Det er tøft å rekke ut en hånd og være ærlig om at en har det kjipt, men det er det tøffeste du kan gjøre og ikke minst den beste tingen du kan gjøre for deg selv slik at du kan gå en bedre fremtid i møte.

[AnonymBruker]

På 11.12.2017 den 1.42, AnonymBruker skrev:

En stor klem til deg TS, må være tøft og ha det slik. Jeg hadde forsøkt snakke ærlig med legen, eller forsøkt å bytte lege til jeg gang en som jeg følte meg trygg på. Det er viktig at du får hjelp. Det finnes mange aktivitetstilbud og kurs for dem som sliter, hva med å få henvisning til et KID- kurs (kurs i mestring av depresjon)? Kanskje treffer du noen der som kan bli fremtidige venner? Eller, hvis angsten stopper deg, få ordentlig time hos psykolog og få hjelp, finnes gruppetilbud der også. Har tro på at du kan finne venner som ikke nødvendigvis sliter selv, men kanskje det er en start og stifte bekjentskaper som vet hva du går igjennom? Så slipper du å «holde fasaden».

Anonymkode: 4bab0...7b1

Tusen takk for tips. Jeg skal sjekke ut om det finnes slike tilbud her. 

 

21 timer siden, GoldenLioness skrev:

Skriv ned det du skrev nå og gi det til legen din. Om du ikke går til psykolog så få henvisning til DPS slik at du kan jobbe med angsten din. Det er tøft å rekke ut en hånd og være ærlig om at en har det kjipt, men det er det tøffeste du kan gjøre og ikke minst den beste tingen du kan gjøre for deg selv slik at du kan gå en bedre fremtid i møte.

Takk det skal jeg. 

Anonymkode: 172f3...ad8

[AnonymBruker]

vet akkurat åssen det er, vi kan bli venner hvis du vil det. Blir brent hver gang jeg slipper noen til uansett om det er vennskap eller kjæreste. Sliter med mye sinne og sterke følelser som kommer opp i omgang med andre mennesker og i ulike situasjoner. Det har bare blitt helt ille de siste åra.

Anonymkode: 21bff...8f0