Trenger råd..

[Gjest Sneip]

Hei! Trenger noen råd, og tenkte kanskje det var noen her som hadde noen gode..

Jeg har vært samboer i 7 mnd nå, og har det fantastisk. Vi har snakket løst om både forlovelse og bryllup tidligere, og han mente da at han ville fri på Valentines Day (litt dumt å vite om den planen egentlig).

I den siste tiden har ting gått dårlig mellom oss, men har nå fått ordnet opp alt, og har begge to funnet ut at det er dette vi virkelig vil :-) ! Aldri hatt det så bra før noen av oss. Har fått re-bekreftet nok en gang at vi er "ment" for hverandre (beklager klisje..)Er det da for mye å forvente at det nå kanskje er tid for å "binde" oss skikkelig og planlegge bryllup og framtid? Føler at dette må være den perfekte stunden for noe sånn, men vet ikke hvordan jeg skal få forklart han at det er slik jeg føler. Håper og tror at han føler det samme, men han er hverken romantisk eller oppfinnsom, så begynner å lure på om det må bli jeg som frir til han?? Hvor lenge skal jeg vente på at han "får ut finger'n" før jeg går ned istedet?? ALLE synspunkter mottas med takk!!!

[Cathie]

Hvis han snakket om å fri på valentines day så burde du i alle fall gi han sjansen til å fullføre det, kan jo hende han fortsatt har planer om det... Det er jo bare to uker til, så drøy den til da hvertfall.. Og hvis du ikke hører noe så kan du jo bare spørre han om han fortsatt vil det å se hva du får til svar... Fiske litt

[Gjest Vigdis_brud05]

Jeg bestemte med veldig tidlig at det kom ikke på tale at jeg skulle fri. Det fikk han sørge for.... og nå 12 1/2 år (og to barn) etter vi ble sammen så fikk han ut fingeren Så du kan ende opp med å vente leeeeeenge...

Men jeg angrer ikke i det hele tatt!!! Ville aldri ha presset han til noe han ikke ville/var klart for!

Min mening er at du har 2 alternativer som er akseptable:

1. Du venter (uten å mase/presse) til han får ut fingeren og frir.

2. Du frir selv

I mine øyne er dette de eneste alternativene. Å mase/presse/hinte i tide og utide vil bare gjøre vondt værre og du vil senere kunne føle at du presset han inni noe han ikke var klar for.

...men dette er jo bare min mening da. Meg om det

[Huldra:)]

Er det da for mye å forvente at det nå kanskje er tid for å "binde" oss skikkelig og planlegge bryllup og framtid?

Synes det er litt farlig å forvente noe som helst.

Men jeg skjønner hva du mener.

Nå skriver du ikke noe om hvor lenge dere har vært sammen, men når dere bor sammen så har dere vel vært gjennom både opp- og nedturer sammen. Det er viktig å ha en trygg grunn å stå på mener jeg...

Mange vil nok anbefale deg å fri selv. Det er ingen dårlig ide. Men vær sikker på at du ikke haster inn i det fordi at endelig går det bra. Forholdet må jo være solid nok til å tåle 50 år til sammen - minst!

Kan du ikke ta en prat med sambo om det (uten å virke masete) og høre om han er klar for å binde seg for resten av livet??

lykke til

[Gjest Sneip]

Takk! Må bare oppklare et par ting.. Når jeg skrev forventet mente jeg det ikke negativt, mente heller "venter i spenning". Vi er begge helt klare på at dette er ment livet ut, og har allerede diskutert når vi skal kunne tenke oss å få barn, hvem og hvor mange vi skal invitere i et evnt. bryllup osv.. Vi er klart bestemte nå på at det er og blir oss, vært gjennom såpass mye sammen som har vist oss at dette er meningen. Mener heller ikke at jeg er "gifte-sjuk", aldri vært noen bryllups-drømmer, bare ønsker å vise hele verden at det er oss, at jeg har funnet han med stor H, og at vi begge får "bekreftet" at det er oss. Synes det er viktig med noe "symbolsk" i tillegg til bare å vite det..

[Huldra:)]

Ville nok anbefale deg til å vente til etter Valentines Day med gjøre noe med saken

[Jandia]

Hvor lenge har dere vært sammen da??

[Gjest Sneip]

Vi har faktisk ikke vært sammen lenge.. Møtte hverandre første gang i mai, og han flyttet inn tre dager etter første møte.. og blitt der! Har aldri vært fra hverandre mer enn en uke etter det, og vi har vel begge ventet på den dagen vi får panikk. Den kom, vi klarte oss fint igjennom den (som mye annet), og har det bedre enn noensinne. Har begge to følt at det var rett fra første stund, selv om noen kanskje vil si det er galskap å flytte sammen (han flyttet 60 mil og sa opp jobb og leilighet) så raskt..

[Gjest Melk]

Personlig ville jeg ha ventet med å fatte en så vikitg beslutning, når dere ikke har vært sammen ett år en gang. så jeg ville ikke mast på ham.

[Jandia]

Helt enig med Melk. Ville nok ventet litt lengre. Hvorfor haste slik? Er dere ment for hverandre så er dere det! Også om 1 år eller så...

Vi var sammen i 6 år før vi gifta oss, enda vi begge visste fra første stund at vi var ment for hverandre...

Men uansett, lykke til!

[Gjest MrsL]

.....og som en motvekt til de andre svarene... vi ble sammen i juni, kjøpte hus i august, forlovet oss etter 6 måneder og giftet oss etter to år.

Er dere sikre på at dere er ment for hverandre er det ingenting å vente på.............. (med mindre dere begge er 18 år, da er det litt tidlig)

[Gjest Sneip]

.....og som en motvekt til de andre svarene... vi ble sammen i juni, kjøpte hus i august, forlovet oss etter 6 måneder og giftet oss etter to år.

Er dere sikre på at dere er ment for hverandre er det ingenting å vente på.............. (med mindre dere begge er 18 år, da er det litt tidlig)

Vi er begge 23, bryllup blir jo uansett ikke før om et år eller to, så føler meg ikke for ung nei! Godt å se at det er andre som føler liknende meg, og at alt har gått bra for deg!!! :-) Har hattalnge forhold før, men denne gangen bare VET jeg at det er riktig!! Har bare så lyst til å vise det for hele verden, og "bekrefte" det for meg selv.. mulig det høres rart ut men.. Er også ganske bestemt på å være gift før vi får barn.. og da har vi ikke så veldig god tid på oss etter hva vi har planlagt.

[Gjest Vigdis_brud05]

Fra det du skriver så synes jeg du skulle gjøre følgende:

Vent til etter valentines dag. Om han ikke frir da, så gjør du det i påsken for eksempel.

[Gjest MrsL]

Vi er begge 23, bryllup blir jo uansett ikke før om et år eller to, så føler meg ikke for ung nei! Godt å se at det er andre som føler liknende meg, og at alt har gått bra for deg!!! :-) Har hattalnge forhold før, men denne gangen bare VET jeg at det er riktig!! Har bare så lyst til å vise det for hele verden, og "bekrefte" det for meg selv.. mulig det høres rart ut men.. Er også ganske bestemt på å være gift før vi får barn.. og da har vi ikke så veldig god tid på oss etter hva vi har planlagt.

Hvis dere gifter dere når dere er 25 så har dere jo kjempegod tid til å få barn

[Martha Stewart]

Personlig ville jeg ha ventet med å fatte en så vikitg beslutning' date=' når dere ikke har vært sammen ett år en gang. så jeg ville ikke mast på ham.[/quote']

Må nok si meg enig her... Mindre enn ett år er ikke lenge ift at dere skal ta en avgjørelse om å forplikte dere for resten av livet. Tviler ikke i det hele tatt på at du/dere føler at dere er de rette for hverandre akkurat nå! Men det tar tid å bli ordentlig kjent.

Samtidig sier du at dere har hatt det litt turbulent også i løpet av den korte tiden dere har vært sammen. Det er lett at en eller begge kan få panikk hvis dere presser frem et giftemål for tidlig, tror jeg. Og her har nok alder en del å si i tillegg. Jeg kan bare snakke av erfaring, hadde det helt topp i nesten ett år med min ekssamboer, før hverdagen innhentet oss og vi fant ut at vi var forskjellige og hadde for ulike verdier.

Til syvende og sist: Det er bare dere som kan vite når det rette tidspunktet er for å gifte seg! Og det går jo an å forlove seg og sette bryllupsdato litt frem i tid. Lykke til! :-)

[Vimsevips]

Helt enig med Melk. Ville nok ventet litt lengre. Hvorfor haste slik? Er dere ment for hverandre så er dere det! Også om 1 år eller så...

Vi var sammen i 6 år før vi gifta oss, enda vi begge visste fra første stund at vi var ment for hverandre...

Men uansett, lykke til!

Samme her. Jeg flyttet inn hos han med det samme. Gikk vel knapt 1 dag etter 2 1/2 år fridde han (valentine) og først etter 6 år og et barn sammen ble vi gift. Er dere ment for hverandre, har det ingen hast, men en symbolsk binding er jo aldri dumt

[Blueberry]

Her føler jeg at jeg kan skrive min historie. Jeg og min forlovede har vært sammen siden februar 2000 (snart 5 år!). I juli 2002 flyttet vi sammen, og da visste vi begge to at vi skulle gifte oss, men jeg følte at det var litt tidlig da jeg bare var 19 år. Men så begynte jeg å bli litt mer klar for å gifte meg. Ting og planer falt på plass og det passet så godt. Men han fridde jo aldri. Det kom frem at han rett og slett ikke helt visste hvordan han skulle gjøre det. Jeg er den i forholdet som får gjort ting mens han bare snakker om det...=) I september 2004 foreslo jeg at vi gjorde forlovelsen litt spennende, siden vi hadde vært sammen så lenge og alle forventet en forlovelse snart. Vi hadde da bestemt oss for at vi skulle gifte oss sommeren 2005, men tenkte det var på sin plass med en forlovelse først. Vi fant ut at vi skulle reise bort uten at noen visste hvor vi var. Vi bestilte reisen i september og reiste til Budapest i 5 dager i november. Jeg klarte utrolig nok å holde det hemmelig for både venner og familie... De som hadde prøvd å få tak i oss de dagene stusset litt da vi begge er veldig online hele tiden. (Mobilene virket ikke i Ungarn). Men uansett hadde vi en helt fantastisk tur helt for oss selv uten forstyrrelser hjemmefra, og ingen forventet noe heller, så det var veldig avslappende. Budapest er kalt Øst-Europas Paris, og det skjønner jeg godt.

Uansett; forlovelsen vår ble litt spesiell da vi gikk og kjøpte ringer sammen før vi dro, og begge visste akkurat hva som skulle skje. Frieriet var mest i hans regi, men det ble på en måte et frieri til hverandre. Det var kjempefint og minst like rørende som hvis jeg skulle bli overrasket.

Kanskje dette kan være et tips til deg i tilfelle han ikke frir på Valentines Day. Det er bare å bestemme seg... Lykke til! :o)

[Gjest Sneip]

Takk for alle meninger og gode råd!!! :-)

Kommer forhåpentligvis tilbake hit om ikke altfor lenge...