Samboer blir sur hvis jeg sier at han må bruke mer tid med barna

[AnonymBruker]

Barna hans er hos oss annenhver uke. Han har en krevende jobb, møter, reising og jeg tar meg sv barna. Dette livet er noe jeg har valgt selv, men bør ikke en far prioritere barna den uken han har de? Han mener st jeg er urimelig og at jeg ikke forstår ham. Hvis jeg sier st jeg er sliten og ber hM å være mer tilstede da sier han at jeg bare kritiserer han. 

Anonymkode: 680ac...de7

[AnonymBruker]

Jeg ville begynt å planlegge endel aktiviteter i de ukene han hadde barna sine. 

Barnslig, men du har forsøkt å si fra. De er hans ansvar. Det er kjempefint at du hjelper til og at dere er en familie sammen, men det blir feil on du tar hovedansvaret for dem, for det er han de skal ha samvær med den uken... 

Anonymkode: 5dff6...24b

[Gjest Catalina Culès]

Si: det er dine barn ikke mine. Virker jo som han bruker deg som barnevakt.

[ingeniørfrue]

øøøø det er hans barn og han driter i de? For en mann du har.

[AnonymBruker]

Ser ut som du har havnet i fella mange forelsket kvinner havner i. Gjør alt for mannen i forelskelsesrus for å vise hvor flott det blir for han å leve med deg, så en dag er rusen borte og han har fått seg hushjelp og barnevakt,

Gikk raskt fra exen til deg? Tok deg med storm, flotte ord og roser?

Når du dumper han finner han seg raskt en ny barnevakt 😉

 

Anonymkode: d48f5...b2f

[AnonymBruker]

Virker ikke som han bryr seg så mye om deg. Dumper du han, er nok neste barnevakt like rundt hjørnet.. Kvinnefella

dersom han skal skjerpe seg, må du sette krav, ikke pjuskespørre og ta hensyn til han.

Hadde sagt "Neste uke når barna er her, så har jeg planer hver dag etter jobb, så du må steppe in. Jeg elsker de, men det er ditt ansvar, ikke mitt, - så det er du som har hovedomsorgen, og ansvaret for dem. 

Anonymkode: 137a8...ceb

[Horten Market]

Mange "gode" råd her som du bare må følge om du vil bli som dem. Single, altså.

Hva med å ta på alvor at han føler seg kritisert og misforstått. Kanskje er det ikke budskapet ditt han reagerer på, men måten du sier det på. Han føler seg angrepet og går i forsvar. Det blir ingen god dialog ut av det. Prøv å se situasjonen fra hans side, og gi uttrykk for at du forstår hans valg. Så formidler du problemene fra din side, uten noen form for kritikk mot ham, slik at han kan se hva du strever med. Og uten å foreslå en løsning, du kan ikke bare forlange at han skal være mer hjemme. Løsningen må komme frem i fellesskap, det kan dere klare.

[FluffyJuggernaut]

Hvorfor vil han ha samvær om han ikke bruker tid med barna sine? Jeg tviler ikke på at du er en god stemor, men du kan aldri bli en god erstatning for en pappa. Så jeg skjønner ikke hvorfor han overlater deg alene med dem, det er urettferdig over for ungene og deg. Om han er så lite interessert i egne barn så vil de ha det bedre hos familie som har lyst å ha de. Om du er sliten så syns jeg du skal planlegge noen avslappende aktiviteter for deg, barna er ikke ditt ansvar, så han får trå til selv. Jeg er for at steforeldre skal være gode støttespillere, men de skal ikke ha hovedansvaret hele tiden.

 

 

[regine]

Og jeg hadde värt griseforbanna hvis jeg var disse barnas mor. Hvorfor allverden skal barna ha en oppstykket og urolig tilvärelse for å ha samvär med stemor? Det er jo FAR barna skal väre med, han har vel, som en del gjör i dag, insistert på delt bosted, uten noen intensjoner om å fölge opp. Og så har han funnet ei som absolutt skal leke familie og tar over alt ansvar for ungene, så han kan fortsette som för. 

Hvis du har noenlunde kontakt med mor så vil jeg foreslå at du tar en prat med henne. kan godt tenkes hun kjenner igjen mönsteret og vet hvordan dette er. Dernest tar du tak i ditt liv og slutter å väre gratis barnevakt og hushjelp. Sikkert lurt å ta det gradvis, både for egen og andres del, men du legger altså planer den uka ungene er hos FAR. Jobbe overtid, trene, besöke venninner, gå på utstiling/teater/kino whatever. I löpet av noen uker så blir du svärt aktiv - da må far mer på banen. Du trenger ikke si noe, utover at det faktisk er han barna skal ha samvär med. De har en mor, og har dermed ikke behov for samvär med en stemor i tillegg, men med FAR. 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Sier seg selv at far selv skal ta av seg av sine egne barn. Du lar deg utnytte. 

Anonymkode: 323f9...da7

[AnonymBruker]

3 timer siden, Horten Market skrev:

Mange "gode" råd her som du bare må følge om du vil bli som dem. Single, altså.

Hva med å ta på alvor at han føler seg kritisert og misforstått. Kanskje er det ikke budskapet ditt han reagerer på, men måten du sier det på. Han føler seg angrepet og går i forsvar. Det blir ingen god dialog ut av det. Prøv å se situasjonen fra hans side, og gi uttrykk for at du forstår hans valg. Så formidler du problemene fra din side, uten noen form for kritikk mot ham, slik at han kan se hva du strever med. Og uten å foreslå en løsning, du kan ikke bare forlange at han skal være mer hjemme. Løsningen må komme frem i fellesskap, det kan dere klare.

Selvfølgelig kan hun forlange det! Det er da ikke hennes barn. 

Gudskjelov har jeg en mann som klarer å tenke seg til dette selv. Skulle da bare mangle. 

Anonymkode: 323f9...da7

[AnonymBruker]

Har du fått barn må man prioritere de. Og spesielt hvis du ikke har barna dine hver dag. Det der vil jeg ikke funnet meg i. Du trives sikkert med barna, men tenk for et stort tap det blir for de. Både være delt i mellom foreldre, og når man er hos far blir man prioritert bort. 

Det er klart du kritiserer han. Det han gjør er kritikkverdig. 

Hvor gamle er barna? Og hva gjør han? Jobber ekstra? Trening? Fritidsaktiviteter? 

Anonymkode: 215de...035

[AnonymBruker]

Slutt å kritiser, og bare slutt å ta deg av barna. Da må han jo tilbringe mer tid med dem, eller finne andre løsninger selv i samråd med mor. Uten at du har kritisert noe. Eller ta dere en tur på familivernkontoret selv, dere to. Det høres ut som du trenger en "samværsavtale".

Anonymkode: debf2...72f

[AnonymBruker]

Hvor lenge var han alene med barna før han traff deg? Han hadde vel samme samvær med dem da?

Anonymkode: eda45...7e4

[Puny]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barna hans er hos oss annenhver uke. Han har en krevende jobb, møter, reising og jeg tar meg sv barna. Dette livet er noe jeg har valgt selv, men bør ikke en far prioritere barna den uken han har de? Han mener st jeg er urimelig og at jeg ikke forstår ham. Hvis jeg sier st jeg er sliten og ber hM å være mer tilstede da sier han at jeg bare kritiserer han. 

Anonymkode: 680ac...de7

Det er kanskje ikke måten å si det på, selv om det er sant? Lurt å ordlegge seg litt taktisk, spesielt når det handler om noens barn, det er som regel alltid et sårt tema...

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barna hans er hos oss annenhver uke. Han har en krevende jobb, møter, reising og jeg tar meg sv barna. Dette livet er noe jeg har valgt selv, men bør ikke en far prioritere barna den uken han har de? Han mener st jeg er urimelig og at jeg ikke forstår ham. Hvis jeg sier st jeg er sliten og ber hM å være mer tilstede da sier han at jeg bare kritiserer han. 

Anonymkode: 680ac...de7

Føyer seg inn i rekken av menn som finner seg ny dame som kan ta over rollen som mor og organisere hus og hjem. 

Anonymkode: a7e5f...ae7

[AnonymBruker]

Må bare le når jeg leser disse tråder.  Lurer egentlig dere kvinner noen ganger hvorfor det ble slutt med din nåværende mann/samboeren og eksen?  Du hører ganske ofte at det er kvinnes sin feil, men du finner nok ut etter den "bryllupsreise" perioden er forbi at det var den tafatt mannen du har blitt sammen med som er største problem! 

Anonymkode: 30052...ae6

[Sensi]

På 6.12.2017 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Barna hans er hos oss annenhver uke. Han har en krevende jobb, møter, reising og jeg tar meg sv barna. Dette livet er noe jeg har valgt selv, men bør ikke en far prioritere barna den uken han har de? Han mener st jeg er urimelig og at jeg ikke forstår ham. Hvis jeg sier st jeg er sliten og ber hM å være mer tilstede da sier han at jeg bare kritiserer han. 

Anonymkode: 680ac...de7

Du sier han har en krevende jobb med møter og reising. Jobb er jobb og den må man skjøtte. Men du sier ikke noe om hvordan han er med barna når han ikke er på jobb. I helgene, kveldene? 

Han sier han blir kritisert. Hva om du forteller hvordan du har det og om han kam tenke ut en løsning for hvordan han kan bruke mer tid med barna i uken. Hvis jobben er så travel, kan han Evt legge opp arbeidet sitt slik at han har barna tre dager den uken? Heller jobbe mer de to andre dagene? Vet ikke jeg, men noe kan han vel gjøre. Ellers enig i at om han ikke kan ha dem, så er det kanskje bedre med mindre samvær og at de bor mer hos mor. 

[Maleficenta]

På 6.12.2017 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Barna hans er hos oss annenhver uke. Han har en krevende jobb, møter, reising og jeg tar meg sv barna. Dette livet er noe jeg har valgt selv, men bør ikke en far prioritere barna den uken han har de? Han mener st jeg er urimelig og at jeg ikke forstår ham. Hvis jeg sier st jeg er sliten og ber hM å være mer tilstede da sier han at jeg bare kritiserer han. 

Anonymkode: 680ac...de7

Han føler seg truffet og går i forsvar. Han vet han bruker for lite tid med de.

[AnonymBruker]

På ‎07‎.‎12‎.‎2017 den 4.05, Horten Market skrev:

Mange "gode" råd her som du bare må følge om du vil bli som dem. Single, altså.

Hva med å ta på alvor at han føler seg kritisert og misforstått. Kanskje er det ikke budskapet ditt han reagerer på, men måten du sier det på. Han føler seg angrepet og går i forsvar. Det blir ingen god dialog ut av det. Prøv å se situasjonen fra hans side, og gi uttrykk for at du forstår hans valg. Så formidler du problemene fra din side, uten noen form for kritikk mot ham, slik at han kan se hva du strever med. Og uten å foreslå en løsning, du kan ikke bare forlange at han skal være mer hjemme. Løsningen må komme frem i fellesskap, det kan dere klare.

Jeg kan være enig med deg i at det er lurt å prøve å snakke om dette uten å kritisere og/eller angripe.

Men du mener ikke på ramme alvor at en stemor ikke kan kreve at far tar seg av sine egne barn når de er på samvær? Når han ikke er hjemme med barna sine, så er jo hun nødt til å være det. Hun kan ikke kreve at han er mer hjemme, men han kan lempe barna der å dra, noe som i praksis er å både kreve at hun er hjemme, og at hun passer barna. Mener du virkelig at dine barn blir damas ansvar så fort dere flytter sammen? Jeg er helt for at man hjelper hverandre, men hvis jeg hadde en mann med barn fra før hadde jeg tatt det som en selvfølge at barna i utgangspunktet var hans ansvar, og at han spurte meg om det var greit hvis han av en eller annen grunn ikke kunne være tilstede når de trengte en voksenperson hjemme hos oss. Jeg kunne gjerne bidratt, men jeg hadde for eksempel ikke latt vær å lage egne avtaler fordi jeg tenkte at barna hans trengte meg, med mindre han hadde spurt om det var greit at han var borte. Hun kan selvsagt ikke kreve at mannen skal være hjemme, men hun kan faktisk kreve at han skal ta ansvar for sine egne barn, og at han sørger for enten å være tilstede for dem hjemme selv, å ta dem med seg der han er, å spørre henne om det er greit at hun passer eller skaffe annen barnevakt/gi mor mer samvær.  

Anonymkode: 58d1b...6c5