Hvorfor er avslutninger på skolen blitt som der er blitt?

[AnonymBruker]

Vi foreldre må planlegge,ordne til og bake/lage mat og handle inn for å ha avslutning. Noe man MÅ ha. Barna synger 3sanger. Max 5min. Så er det mingling/masing i 2timer. Hvorfor? 

For de som sliter med angst er det ikke noe kjekt. Flott for de som har noen å sbakke med under avslutninger. Men de fleste er begge foreldre med. Men jeg feks alltid alene. Gruer meg på forhånd. Og gleder meg til det er ferdig. 

Stiller selvfølgelig opp for barna mine. Alltid.

Men må ting alltid vare så lenge?

Og når vi voksne skal være flinke til å lære barna våre å være snill og greie med andre. At ingen skal være alene, hvorfor gjør ikke voksne det med hverandre?

Jeg er alltid smilende og imøtekommende. Men blir ofte sittenede alene. Eller med andre som ikke sier så mye så jeg må dra i gang praten hele tiden.

Syns det er kjekt med avslutninger. Men kunne barna gjort mer eller avslutningene vart kortere? 1time er mer enn nok.

Og før bakte barna julekaker og serverte det og kaffe og vi så gjerne skuespill av julen/jesus. Så gikk vi. Lærerene ordnet til alt. Visst kan foreldre hjelpe til. Men går det ann å lage til mer på en avslutning enn 5min med synging? Aktiviteter eller noe? Så de som føler seg utenfor får det litt lettere?

Om sommerene var det grilling og is ute med hele skolen og aktiviteter. Det er ok. Da kna man gå rundt. Men å sitte på en stol og bli uglesett for man sitter alene (for barna løper rundt å leker) er ikke noe kjekt.

Noen i klassen. Noen få. Er veldig opptatt av at man må ha avslutninger og man MÅ ha det lenge. De har noen å være med og gjøre på og kunne sittet det hele kvelden.

Vi har alltid barn på besøk. Og er alltid hyggelig. Hjelper og er med på alt. 

Men når avslutningene konmer føler jeg meg så ensom. Og dum.

 

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Fra min barmdom har det alltid gått på rundgang å bake, så det er vel ikke så nytt

 

Man kan fint gå etter en time. 

Anonymkode: b9f7f...75b

[AnonymBruker]

Det MÅ ikke vøre slik. Jeg er lærer. Vi har vanligvis felles opptreden på trinnet. Vi har da et skuespill, sang, dans m.m. Det varer ba 30-45 min. Vi baker kaker og kjeks på skolen. Dette serverer vi når forestillingen er ferdig. Da er det litt mingling, men folk begynner å gå etter 20-30min. Etter 1 time er det bare noen som rydder igjen. 

Anonymkode: a7c21...ac4

[AnonymBruker]

Helt enig. Syns det er koselig, men er mye styr, og for oss som ikke har slekt eller mange venner med barn på skolen, så blir man fort alene og ensom. Syns sånne tilstelninger er så fælt. Er mye alene med barna, siden mannen jobber og ingen annen familie å ta med, så må gå alene. Det jeg har gjort er at jeg har samlet sammen andre jeg vet er utenfor, og vi sitter og går sammen på slike ting. Hun ene er en mamma i klassen, et par av de andre har barn i andre klassetrinn. Vi har blitt kjent og er venner i skolesammenheng, og vet at da har man alltid en eller to til å sitte sammen med. Kanskje det hadde vært noe? Det er alltid noen andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 63f70...440

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det MÅ ikke vøre slik. Jeg er lærer. Vi har vanligvis felles opptreden på trinnet. Vi har da et skuespill, sang, dans m.m. Det varer ba 30-45 min. Vi baker kaker og kjeks på skolen. Dette serverer vi når forestillingen er ferdig. Da er det litt mingling, men folk begynner å gå etter 20-30min. Etter 1 time er det bare noen som rydder igjen. 

Anonymkode: a7c21...ac4

Dette høres kjempe kjekt ut. Og mye lettere. Å ha angst og andre ting , gjør det ikke lettere med 2timer taushet og sitte alene og føle seg helt jævlig. 

Kan bake og hjelpe og alt. Gjøre ting. Men stillesittingen og ensomheten er helt forferdelig.

Her har de sunget max 3sanger som varer max 5min. Og resten er spising og masing for foreldre mens barna løper rundt og leker. Sånn er det år etter år.

Alt skal være så overdådig. Julekaker og kaffe til jul er for lite. Man MÅ selvfølgelig ha buffet. Dette er da selvfølgelig de som liker seg der og har folk å snakke med. Og ikke tenker på at andre bruker alle krefter bare på å komme.

Hver gang.

Om skolen hadde hatt noe i 30-35min og alt varte i 1time hadde vært perfekt. 

 

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Syns det er koselig, men er mye styr, og for oss som ikke har slekt eller mange venner med barn på skolen, så blir man fort alene og ensom. Syns sånne tilstelninger er så fælt. Er mye alene med barna, siden mannen jobber og ingen annen familie å ta med, så må gå alene. Det jeg har gjort er at jeg har samlet sammen andre jeg vet er utenfor, og vi sitter og går sammen på slike ting. Hun ene er en mamma i klassen, et par av de andre har barn i andre klassetrinn. Vi har blitt kjent og er venner i skolesammenheng, og vet at da har man alltid en eller to til å sitte sammen med. Kanskje det hadde vært noe? Det er alltid noen andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 63f70...440

Har prøvd , men den ene personen snakker ikke og har alltid med mannen som heller ikke snakker. Ikke lett å måtte føre samtale 2timer alene.

Men så flott at dere ordnet det slik. Det var lurt. Hvordan tok dere det opp da?satr dere med hverandre?og snakket om det?

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor man skal ha juleavslutning med klassen jeg. Det er snakk om en juleferie på 2 uker. Gruer meg til å få skolebarn og bruke hele desember på å løpe fra avslutning til avslutning. 

Anonymkode: 261bb...532

[Arkana]

Det er noen-og-tyve barn i hver klasse og skal alle da la være å ha en hyggelig og sosial juleavslutning fordi det kanskje, eller kanskje ikke, finnes én eller to foreldre som har angst? Dette er en fin anledning til å bli bedre kjent med foreldrene til sine barns venner. Det er hyggelig, sosialt, barna leker sammen, man spiser kake og det er loddtrekning med fine premier. Vi snakker baking av én kake i året, ikke noe man sliter seg ut over (og hos oss er det dessuten full aksept for å ta med en pose klementiner eller en boks kjøpepepperkaker i stedet). Jeg er innadvendt og synes smalltalk med ukjente er grusomt, men jeg tar meg sammen og setter meg på bord hvor det sitter kjente (man kjenner jo foreldrene til barnas venner) og snakker og prøver å bli kjent med andre, man må rett og slett være litt aktiv selv. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd , men den ene personen snakker ikke og har alltid med mannen som heller ikke snakker. Ikke lett å måtte føre samtale 2timer alene.

Men så flott at dere ordnet det slik. Det var lurt. Hvordan tok dere det opp da?satr dere med hverandre?og snakket om det?

Anonymkode: b8bab...92e

Da er det jo litt verre, kanskje du kan finen noen andre? Hva med noen av barnas venners mødre? 

Det var så mye sosialt første halvåret i 1.klasse, og da la jeg fort merke til ei annen mor som og var mye alene. De fleste i klassen kjente hverandre fra før, så var lett å se henne, så begynte vi å snakke og ble mer kjent, vi snakket og om at vi ikke kjente så mange. Før en tilstelning så sendte jeg en mld for å spørre om hun hadde noen å gå med, og om vi skulle gå sammen. Så gjorde vi det, og vi var og åpne mot flere vi så komme alene og så like lost ut som oss. Så har det bare blitt til at vi sitter sammen på tilstelninger. 

Anonymkode: 63f70...440

[Fluttershy]

Jeg synes du høres litt vanskelig ut jeg da, hvis jeg skal være ærlig.

Altså, jeg er den første til å forstå følelsen din, for jeg også føler meg ofte utenfor i slike settinger. MEN, for det første vet jeg at det er meg selv det står på. Når man føler seg utenfor og usikker utstråler man ofte denne usikkerheten, som ofte kan oppfattes som at man er uinteressert el. Man må ta egne initativ, jobbe, jobbe, jobbe til man får seg ett lite"nettverk" i slike situasjoner selv.

Grunnen til at jeg synes du virker vanskelig er fordi det tydeligvis er spesielle personer du vil snakke med. Du er ikke fornøyd med hvem som helst. Du sier du ofte havner sammen med andre stille mennesker, og du må dra praten, og det fikk jeg inntrykk av at du sidestilte med å sitte alene. Dette kan være andre som er like usikkre i en slik situasjon, og er jo absolutt en gylden mulighet for det til å opparbeide deg "egne" å snakke med i disse samlingene. Jobb med dem du ser er stille, snakk med dem hver gang, så tør det nok opp etter hvert!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke vanskelig. Som sagt, jeg kan bake,lage mat,rydde,ordne og hjelpe til. Men når man da sitter alene 2timer og det ikke er noe som skjer eller noen å snakke med. Har prøvd. Men blir så vidt noe smalltalk. De fleste har nok med seg og sitt. Eller med "gjengen" de allerede har. Det er over 50barn i klassene.. og vil tro det er flere enn meg som føler det sånn. Men de har med mannen. Og da er de ikke alene. Jeg kan snakke med alle. Er ikke kresen. Hadde vært glad uansett hvem som ville snakke. Så kresen det er jeg ikke. Sier hei til alle. Er hyggelig mot alle. Er også jeg som har barn på besøk hjemme hele tiden. For andre foreldre ike orker. Alle er alltid velkommen her. 

Det er ikke lett å ha angst og andre sykdommer og stille opp på alt , ALT flere ganger hvert år, med hvert barn. Og ha det sånn. Jeg har vært på alt .stiller alltid opp. Og kommer alltid til å gjøre det. Men det er tungt. 

Gjør alt for barna mine.

Alltid hyggelig mot alle. Og alle er velkommen og hjelper der det trengs.

Men 2timer taushet og ensomhet handler ikke om kresenhet..

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Og når de man prøver å snakke med ikke svarer eller bare sier ja eller nei. Så er det ikke lett.. noen (veldige sosiale folk) kommer tidlig. Gjerne 20-30min før og tar stoler og bord. Med så mange elever i hver klasse er det nesten ikke plass til oss foreldre. Og selv om jeg kommer 10min før så er det nesten fullt. Ikke lett å bare sitte seg på fanget til folk å snakke da?

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Og jeg har prøvd å jobbe jobbe jobbe. Men faller utenfor på en eller annen måte. Barna er kjempe snille og greie med alle og har mange venner. Alltid jeg som inviterer her. Sjeldent motsatt. Prøver alltid å snakke med folk. Alltid hyggelig. Men det er ikke lett. Folk uten angst forstår ikke hvordan det er. 

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Og er en del som baksnakker andre hele tiden. Det orker jeg ikke. Man skal være mot andre som du vil de skal være mot deg lærer vi barna våre.Men desverre gjør mange voksne det ikke selv.  De ugleser og slenger dritt. Og ja det er ikke noe jeg sier,har sittet med folka flere ganger.og jeg syns ikke der er greit. Da kan jeg heller sitte alene.

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Så du er alltid hyggelig, inviterer andre, smiler og snakker med hvem som helst, mens alle andre er lite inkluderende, baknakker, ugleser og slenger dritt? Høres sannsynlig ut.

Anonymkode: f1dd2...64b

[Fluttershy]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Og jeg har prøvd å jobbe jobbe jobbe. Men faller utenfor på en eller annen måte. Barna er kjempe snille og greie med alle og har mange venner. Alltid jeg som inviterer her. Sjeldent motsatt. Prøver alltid å snakke med folk. Alltid hyggelig. Men det er ikke lett. Folk uten angst forstår ikke hvordan det er. 

Anonymkode: b8bab...92e

Jeg vet hvordan det er, jeg har angst selv, og kjenner igjen veldig mye av det du sier her.

Her er det også vi som alltid har andre barn på besøk, jentungen er sjelden borte. Jeg er også ofte utenfor i slike skolesamlinger. Jeg er en av de som ofte har med mannen min, men vi føler oss begge utilpass og utenfor. At man har med mann betyr ikke at man ikke ønsker og snakke med andre eller at man ikke føler seg alene.

Jeg forstår at det er vansklig å snakke med noen som gir lite tilbake, men hvis du anser dem som noen som også er stille, så tenk at dem kanskje synes det er enda vanskeligere enn det du gjør! Det kan være mulig å bygge opp ett "nettverk" i slike settinger ved å "jobbe" med dem.

Anser også meg selv for å være veldig imøtekommende, men jeg vet like vel at usikkerheten min nok skinner igjennom, og kan for enkelte oppleves som uinteressert el. Så jeg mener fortsatt at man har en jobb å gjøre selv, og ikke bare kan "skylde" på alle andre.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du er alltid hyggelig, inviterer andre, smiler og snakker med hvem som helst, mens alle andre er lite inkluderende, baknakker, ugleser og slenger dritt? Høres sannsynlig ut.

Anonymkode: f1dd2...64b

Nei det var ikke det jeg sa. Aldri sagt at alle gjør det. Men ja det er en gjeng som gjør det. Høylytt. Alltid. Det er ikke vanskelig å høre noen som snakker høyt og hvisker og tisker og snur seg om noen går i noe eller gjør noe osv.nårr man sitter like ved. Dette har ikke noe med det å gjøre. Om andre har angst så har de en med seg. Og det er ikke lett å ha angst og andre ting og prøve å få andre med angst som har mannen med seg og prøve å snakke. Du føler deg dum..etter å ha prøvd å prøvd. Og føler deg i veien. Om jeg prøver kan vel andre prøve og om de vil. Har prøvd på fotballkamper,avslutninger i flere år no ,foreldremøter og andre ting. Om de virkelig vil snakke så hadde de vel gjort det allerede?

Poenget er at jeg lurte på hvorfor det er sånn, at de synger max 5min for så å ovelate resten til å mase sammen i 2timer.. kunne hatt ett opplegg eller noe som gjorde det litt lettere for andre. 

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Barna får jo ting med seg. Selv om vi voksne ikke tror det.

Så vi lærer jo vekk ting vi sier de ikke skal gjøre om vi slenger dritt om andre eller ekskluderer andre? 

Så ja jeg syns ikke noe om å menge meg med de og høre på eller slenge dritt selv. Så kanskje jeg er kresen? Liker ikke drittslenging. Alle er som vi er. Om vi er grønn eller blå eller går i det eller det eller gjør sånn eller sånn. Og det må folk få lov til. Uten at andre skal slenge med leppa. 

 

Anonymkode: b8bab...92e

[AnonymBruker]

Forstår nøyaktig hva du mener, selv er vi to, men begge like ukomfortable i slike settinger. MEN...så begynner yngste barnet på skolen, og der tar det helt av! Siden august har foreldrene hatt ikke mindre enn 4 samlinger for å bli kjent  2 samlinger uten barn og to med, og nå er det straks skoleavslutning. 5 samlinger på et halvt skoleår, de er jo spik spenna gærne 

Anonymkode: 14103...01f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår nøyaktig hva du mener, selv er vi to, men begge like ukomfortable i slike settinger. MEN...så begynner yngste barnet på skolen, og der tar det helt av! Siden august har foreldrene hatt ikke mindre enn 4 samlinger for å bli kjent  2 samlinger uten barn og to med, og nå er det straks skoleavslutning. 5 samlinger på et halvt skoleår, de er jo spik spenna gærne 

Anonymkode: 14103...01f

Ja! Skjønner jo at de vil sosialisere alle foreldre og barn  , men overdriver til tider. Familiegrupper der alle skal hjem til alle og sitte og snakke og drikke kaffe mens barna leker,møter her og nøter der. Sammenkomst. Samling. Avslutning osv. 

 

Anonymkode: b8bab...92e