Ensomhet og ønske om å komme ut.

[AnonymBruker]

Jeg er så ensom at jeg føler meg helt tom innvendig. Sist jeg pratet med noen var om fredagen, da hadde jeg ikke pratet med noen siden søndagen før. Nå er jeg student og trodde ting skulle ordne seg, men jeg har aldri følt meg mer ensom enn jeg er nå. Jeg har prøvd råd og tips jeg har lest. Deltatt på arrangementer og kurs, men det går ingen vei. Som regel har jeg vært den eneste som kommer alene, eller så har jeg vært helt utenfor aldersgruppen der. Så selv om jeg kan være sosial akkurat der og da, så føler jeg meg enda mer dritt når jeg kommer hjem igjen.. Jeg har prøvd vina appen uten hell, aktivitetsvenner er det ingen aktivitet på. Ønsker i utgangspunktet ikke et internetvennskap, men det kunne dog ha godt.. Savner et godt vennskap, noen å gjøre og dele små og store ting med. 

Nå er det like før jeg aktivt søker meg en jobb og slutter på studiene, bare så jeg ikke skal føle meg så håpløs og ensom. Men det må da finnes en annen løsning..

Jeg er så redd for å bli avvist av andre, fremstå som ensom og desperat, redd for hva andre måtte tenke om meg.. Sliter nå med litt angst i tillegg til at jeg er så langt nede. Jeg har lukket meg helt som menneske, orker ikke åpne meg eller prøve å komme innpå andre lenger. Det er så vondt og vanskelig og skamfullt. Jeg vet jo at jeg bare må ta tak og åpne meg mer for å komme innpå noen. Men det har pågått så lenge nå at jeg ikke aner hvordan lenger.. Hvordan endrer jeg disse negative tankene og handlingene ved meg selv?

En treningsvenn eller studievenn hadde vært helt topp akkurat nå, selv om det ikke ville vært et ordentlig vennskap. De har f.eks. klatring her, og de har en spillklubb noen dager i uken hvor alle kan komme og spille spill. Men nå kjenner jeg at jeg ikke klarer å dra. Hvor skal jeg sette meg, hva skal jeg gjøre, hvordan skal jeg starte en samtale... Alt dette pluss alle negative tanker surrer rundt, så jeg klarer ikke gå ut. Tanker som at ingen vil vite av meg uansett, ikke si du liker ditt og datt  for du kan jo ingenting om det om noen skulle spørre, ikke snakk om det for det er det ingen som bryr seg om uansett. 

Vet ikke helt hvor jeg går med dette innlegget.. Jeg er bare så ensom og tror hele livet mitt ville blitt så mye bedre om jeg bare fikk et vennskap.. Noen som har mer konkrete tips enn standard-tipsene jeg finner på nettet? Litt mer step-by-step. Jeg vet jo at jeg ikke er den eneste i dette landet som føler på samme måte, og mange som sikkert har klart å komme seg ut av det. Det å trives i eget selskap er greit nok det, men alle har jo et behov for noe sosialt også..

Anonymkode: 41ac1...c0b

[stan]

Hva med å være med i en forening eller organisasjon? Slik som røde kors. Eller bli med i et kor? Eller en menighet?

Det er jo synd dette med kurs ikke har fungert. De aller fleste vennene jeg har fått i voksen alder er gjennom kurs og opplæring. Men det hjelper veldig om kurset er langvarig, og krever noe hjemmearbeid.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, stan skrev:

Hva med å være med i en forening eller organisasjon? Slik som røde kors. Eller bli med i et kor? Eller en menighet?

Det er jo synd dette med kurs ikke har fungert. De aller fleste vennene jeg har fått i voksen alder er gjennom kurs og opplæring. Men det hjelper veldig om kurset er langvarig, og krever noe hjemmearbeid.

Røde kors som er her har jeg ikke sjekket ut, kanskje de har en frivillighetssentral og men jeg har ikke så veldig mye å bidra med.. Hvilke typer kurs har du tatt? De jeg har prøvd har vart over noen få dager og har ikke hatt noe hjemmearbeid.

Anonymkode: 41ac1...c0b

[AnonymBruker]

Hva med å være aktiv og spørre noen i klassen din om de vil komme på jentekveld hos deg (hvis du er jente?) med litt vin/gløgg/øl og lage julekarameller eller noe? Fin måte å bli kjent på, og siden dere går i samme klasse er det ikke rart å spørre  Man må nesten ta initativ selv av og til for at ting skal skje. 

Lykke til  

Anonymkode: b7fb8...c22