Lei av svigerfamilien

[AnonymBruker]

Kort og greit er jeg lei av svigerfamilien og har bestemt meg for at jeg gidder ikke å kaste bort mer tid på dem enn absolutt nødvendig.

Vi, og de andre i svigerfamilien, bor i samme nabolag. De andre i svigerfamilien gjør ting sammen hele tiden, barnebarna(søskenbarna til våre barn) er alltid hos svigers, de stiller opp for hverandre og trives i hverandres selskap. De drar på ferier sammen og det oppleves egentlig som om de er sammen mer eller mindre hele tiden.

Vi blir invitert for skams skyld som pliktgjester kanskje en gang i måneden, og får høre om alt de andre har gjort. Svigerfamilien, dvs deler av den, kan finne på å ikke møte opp, eller komme for sent, til våre barns bursdager, navnefest o.l. I den tid vi har bodd i samme nabolag som dem (ca 10 år) har de vært på besøk hos oss ca 1-2 ganger i året og selv da kommer de enten sent og klager over at de har glemt tiden, lager drama fordi det ikke passer for dem at vi har navnefest akkurat da osv. Vi ble faktisk spurt om å flytte navnefesten til det ene barnet vårt etter at invitasjonene var sendt ut fordi deler av svigerfamilien bestemte seg for å dra bort og ønsket at svigers skulle være barnevakt.

Over årene har jeg nok surnet en del ovenfor hele svigerfamilien fordi jeg er lei hele opplegget hvor vi åpenbart ikke er gode nok eller skal få være en del av det gode selskap. Det er forventet av vi skal stille opp, gjerne på kort varsel, slik at barnebarna til svigers kan være sammen (dette er spesielt viktig om noen "utenfra" kommer på besøk) og ofte får vi bare beskjed om hva resten av svigerfamilien har planlagt når de kommer på at vi eksiterer jo også. Alt blir selvfølgelig sagt med en tone som at "dere trenger ikke komme om dere ikke vil": Altså, dere kan godt holde dere hjemme vi spør bare fordi vi må...

Siden jeg etterhvert føler etthvert besøk er en lidelse fordi det føles som vi egentlig ikke er velkommen og bare er der fordi er viktig å late som at vi er en del av familien har jeg fått beskjed fra svigermor via min mann at om jeg ikke kommer med et smil om munnen og viser at jeg koser meg så trenger jeg heller ikke møte opp når svigers inviterer. Selv tenker jeg at jeg vil helst ikke være der, og fra nå av gidder jeg ikke mer. Min mann trives ikke noe særlig heller, men møter nå opp litt likevel med barna.

Er det ikke greit da at jeg bare holder meg hjemme?

Anonymkode: 72f8a...380