Gjest Anonymous Skrevet 31. januar 2005 #1 Skrevet 31. januar 2005 Da det ringte på døra lørdag kveld følte jeg at noe tragisk hadde skjedd. Og det var et grusomt syn som møtte oss - en jente sto med den nydelige katten vår i armene, han var overkjørt. Stakkar, jeg fikk forferdelig vondt av ham. Han var ikke død, men hardt skadet. Vi skjønte at han ikke kunne reddes, og det gikk kanskje fem minutter før han døde av seg selv. Så brått kan ting skje, en halvtime tidligere hadde han ligget i sofaen og kost seg. Han var en skjønn katt, lignet på Friskies katten med brun-oransje striper. Han var snill og tålmodig med barna, veldig kosete og litt lat. Han hadde fast plass utenfor vinduet når han ville inn, og fortsatt ser jeg etter ham.. Jeg savner ham!
Angelica Skrevet 31. januar 2005 #2 Skrevet 31. januar 2005 Det var jeg som skrev innlegget over, vet ikke hva som skjedde..
Sheba Skrevet 31. januar 2005 #3 Skrevet 31. januar 2005 Å nei - stakkars, stakkars deg. Det må være helt for jævlig å miste pusen sin på denne måten - uff, blir helt satt ut her jeg...
smidja Skrevet 31. januar 2005 #4 Skrevet 31. januar 2005 Uff og uff!!! :o Det er så trist når sånt skjer, ord blir så fattige...
Angelica Skrevet 31. januar 2005 #5 Skrevet 31. januar 2005 Det er godt med forståelse fra folk som selv er glad i dyr. Har lite til overs for folk som ikke har respekt for dyr; er man snille mot dem så gir de utrolig mye tilbake! Min trøst er at han ikke hadde vondt så veldig lenge, og jeg føler stor takknemlighet for hun som kom med katten og ikke bare kjørte videre. Som jeg vet altfor mange gjør.
Gjest Madam Felle Skrevet 31. januar 2005 #6 Skrevet 31. januar 2005 forferdelig trist å miste dyret sitt på den måten
Gjest Vindelspev Skrevet 31. januar 2005 #7 Skrevet 31. januar 2005 Så trist... Men, vær glad for at du vet hva som skjedde ham, jeg har mistet to puser uten å vite hva som skjedde. Føler med deg!
Angelica Skrevet 31. januar 2005 #8 Skrevet 31. januar 2005 Samme har skjedd meg Vindelspev, to skjønne kattefrøkner ble borte uten at vi noen gang fikk vite hva som skjedde. Enig med deg at det tross alt er bedre å få vite hva som har skjedd enn at de bare blir borte.
Arkana Skrevet 31. januar 2005 #9 Skrevet 31. januar 2005 Så trist! Kjenner jeg blir lei meg med en gang, jeg er alltid bekymret for pusekatten. Håper den ikke led for mye, det er så trist når dyr har det vondt, for de forstår ikke. :trøste:
Gjest Rimfrost Skrevet 31. januar 2005 #12 Skrevet 31. januar 2005 Bra ho jenta kom inn med han da ! De fleste kjører jo bare videre :-?
Sniglå Skrevet 31. januar 2005 #13 Skrevet 31. januar 2005 Huff, vet hvordan det er... Utrolig trist å miste kjæledyr, de er jo en del av familien de også...
miracle Skrevet 1. februar 2005 #14 Skrevet 1. februar 2005 jeg fikk seriøst gåsehud og tårer i øyekroken etter å ha lest innlegget ditt. kan ikke forstå hvordan det er men vil heller ikke oppleve det! det må være ubeksrivelig vondt ¨vite at den ble utsatt for noe slikt! og dne idioten da som kjørte på!!!!! føler med deg!!
LilleMy Skrevet 1. februar 2005 #15 Skrevet 1. februar 2005 Huff, så trist..... :-( Å miste dyr er tøft, men som flere poengterer - bedre med viten om hvorfor enn den helt håpløse uvitenheten.
Grooo Skrevet 1. februar 2005 #16 Skrevet 1. februar 2005 Skulle kjøre en kompis til toget i går, det stod en bil med varsellysene på i veikanten og ved siden av lå en nydelig hvit katt som var hardt skadet. Blodet fløt utover... Grusomt ekkelt! Når jeg kom tilbake ti minutter etterpå var bilen vekk, katten var død og lå helt inntil kanten. Tenk å bare la den ligge igjen da! Fy filler... Mannen som hadde kjørt på den sørget tydeligvis for å få avlivet den, men han kunne da tatt den med seg også... Neste gang jeg kjørte forbi var den heldigvis vekk, håper de som eiden den fikk beskjed, - men det er jo massevis av hus rundt der og ganske umulig å vite hvor den hørte til.
Sheba Skrevet 1. februar 2005 #17 Skrevet 1. februar 2005 Å nei... jeg tåler ikke sånt som dette her jeg, hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle lese flere innlegg i denne tråden her, og så gjorde jeg det allikevel. Stakkars lille pusekatten.. Og jo mer jeg leser jo mer sliter jeg med tanken på å slippe ut min egen pus. Han har vært innekatt i hele vinter, men lengter nok ut, og vi har liksom tenkt at han skulle få komme ut igjen bare det blir litt lysere tider. Men jeg vet ikke jeg - uff, vi bor rett ved hovedveien og bussene dundrer fordi der så det holder. Men det gikk jo bra med han ute i fjor sommer og høst da. Vanskelig dette her!
Mitzi Skrevet 1. februar 2005 #18 Skrevet 1. februar 2005 Stakkars pus! :-( Føler med deg, Angelica. Pusen vår er borte på tredje døgnet, og selv om vi håper i det lengste at hun dukker opp igjen, så innser vi at hun kanskje er borte fra oss for alltid. Innimellom så er det nesten så jeg ønsker at jeg fikk vite at hun er død - da kan jeg slå meg til ro med det, istedenfor å gå rundt og lure på hvor hun er blitt av..... Godt å høre at det finnes ærlige og redelige mennesker der ute, som er snille nok til å si fra til eieren. Såpass respekt fortjener både dyr og dyreeieren.
Angelica Skrevet 5. februar 2005 #19 Skrevet 5. februar 2005 Tusen takk for trøst og klemmer alle sammen. Mange gode tilbake! Savner pusen min fortsatt, det er en uke i dag siden han døde. Vi kommer nok til å få en ny katt om en stund, er liksom noe som mangler.. Og Mitzi, har pusen din kommet til rette? Trist når de bare blir borte, man håper i det lengste at de skal dukke opp igjen..
Mitzi Skrevet 8. februar 2005 #20 Skrevet 8. februar 2005 Nei, ingen kattepus har dukket opp... Vi har hengt opp lapper i nabolaget, og har forhørt oss med folk rundt omkring, og det er flere som har sett henne reke rundt på feltet her. Krysser fingrene for at hun snart kommer hjem til oss!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå