AnonymBruker Skrevet 4. desember 2017 #1 Del Skrevet 4. desember 2017 Hadde vært fint å fått innspill og historiene til andre som har opplevd barn i 6 års-krisen. Trasset merker seg i situasjoner der hun ikke vil på skolen, vil ikke legge seg, vil ikke ha på seg ditt eller datt, vil ikke spise, smeller med dører, lyver osv osv. Vi er litt uenig i forhold til grensesetting og tilnærming. Jeg er den bestemte. Moren er ettergivende. Alt trasset begynner å slite på familielivet. Vi får ikke nok søvn. Anonymkode: a2fea...ed3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest GoldenLioness Skrevet 4. desember 2017 #2 Del Skrevet 4. desember 2017 Gir dere ungen mulighet til å velge? Du kan velge mellom disse to antrekkene i morgen. Hvilke vil du bruke? Om du pusser tenner nå så rekker vi å lese bok før du skal sove. Om du velger å vente med tannpuss så blir det ikke bok etc etc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2017 #3 Del Skrevet 4. desember 2017 Enhver alder er krisealder. Er bare å leve på. Anonymkode: 08292...8eb 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2017 #4 Del Skrevet 6. desember 2017 Vi hadde krise her da datteren vår var 6,5 år. Det gikk over i en roligere periode etter noen mnd. Vi fant ut at en kombinasjon av tydelige grenser og mye kjærlighet gjorde susen. Dvs, å ikke bli sinte og "trassige" tilbake. Men nå er vi på an igjen, jenta nærmer seg nå 8, og holder tydeligvis på med en utviklingsfase.. Denne gangen er det enda verre enn sist gang... Nå er det ikke så mye trass, men endeløs diskutering og krav fra hennes side. Hun er frekk mot lillebroren. Vil være stor, men samtidig trenger hun oss mer enn på lenge, og har plutselig endel seperasjonsangst. Håper hvertfall det er en fase, driver meg til vannvidd. Anonymkode: b90e2...3c4 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2017 #5 Del Skrevet 6. desember 2017 Det er ikke trass, men løsriving og utprøving på hva hun har lov til. Det hjelper ikke med straffer og kjeft. Gi henne mulighet til å velge der det er mulig. F.eks. kan hun velge klærne hun skal gå med (kvelden før!). Og gi frihet! Men husk av med frihet kommer ansvar. Dersom hun f.eks. får handle lørdagsgodt aleine må dere kunne stole på at hun går direkte og passer på å kjøpe passe mye. Hvorfor smeller hun med dørene? Hvorfor lyger hun? Er hun redd for å få kjeft/straff? Hvorfor vil hun ikke på skolen? La henne la være å spise, men ikke gi mat mellom måltider. Da vil hun regulere seg selv. Men man skal selvsagt sitte ved bordet til alle er ferdige. Anonymkode: cf251...261 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2017 #6 Del Skrevet 6. desember 2017 Her gikk 6årskrisen ut på at han ble så fort fornærmet og sinna om ting ikke gikk hans vei. Lillebror kunne se skjevt på han, og tårene sprutet og dører smalt. Vi løste det med å snakke med han, prøve å være i forkant, hjelpe med å forklare følelsene han hadde som kanskje var litt store å takle. Var det ting han ikke ville som han måtte, som tannpuss eller pakke sekken, så sto vi i det, lot han trasse og rase fra seg, så forklarte vi rolig at sånn oppførsel er ikke greit, og han må gjennomføre det vi skulle gjøre. Straffen ble å gjøre det. Straffet ikke mer enn nødvendig. Tok noen mnd, men roet seg etter hvert. Anonymkode: e6f0f...4ce 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2017 #7 Del Skrevet 6. desember 2017 6-årsalderen er første puberteten.. en smakebit på tenåringslivet. Anonymkode: e07e2...964 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå