Vanskelig å finne kjærlighet som voksen..

[AnonymBruker]

Idag er jeg 28 og mamma til to. Normalt attraktiv så har aldri slitt sånn sett! Jeg trener, liker kjøpe klær og sminke etc. Har leilighet, bil, jobb osv og greie interesser. 

Som singel i tidlig 20 årene var det aldri vanskelig finne menn som var intressert nok. Nå ender jeg så lett opp som "bare sex" Kan også nevnes at jeg dater menn med barn. Barnløse menn går ikke. 

Jeg vil ha en trygg mann med jobb og inntekt, snill og omtenksom. Ferdig med fyll og fest hver helg. Vil ha en som viser interesse for meg! 

Så nå har jeg møtt en mann som er utrolig bra! Problemet er at han ikke bor på samme sted som meg og at han viser lite interesse... Vi kan ligge å kose og prate og tiden stopper helt opp. Men når vi ikke er i samme by tar han lite kontakt. Innimellom spør han hvordan det går og så svarer jeg og spør tilbake og så blir han stille igjen. 

Han har sagt face 2 face at han liker meg og at jeg er søt, morsom og sjarmerende. Han har også sagt at dette er nytt for han og at han trenger tid pga en crazy ex?! (men det har vært slutt lenge) Han er liksom stille og "avvisende" og så sier han ting som akkurat er nok til å holde meg varm. Tør ikke involvere meg følelsesmessig. Er innmari redd for å bli skuffa... Takk om du leste. 

Anonymkode: f0cb0...626

[AnonymBruker]

Jeg ville nok tatt det veldig stille og rolig. Ettersom du har barn burde du vel være forsiktig uansett.

Ang. utfordringen din; normalt sett pleier det vel å være motsatt. Jenter tidlig i tyveårene opplever at menn bare vil ligge med dem, og ettersom man "gror til" opplever man at flere er åpne for noe seriøst. Det handler om to ting, først og fremst at de fleste dater jevnaldrende, og menn på 30 er klar for noe mer seriøst enn menn på 25. Og sekundært at man selv er blitt en litt mer formet person. Hvor enn moden man føler seg som 21-åring, er man jo som regel ikke det. De fleste er grunne og lite emosjonelt trygge.

I ditt tilfelle er det nok barna som utgjør den store forskjellen. Du er i en alder der de fleste begynner å tenke på å etablere seg, men du stiller da med full pakke der de fleste har blanke ark. Ser du på menn med barn så er utvalget langt mindre, spesielt i din aldersgruppe. 

Jeg ville nok også styrt unna menn med "crazy" ekser. Det skal to til for å danse tango, og det er slik sett tre muligheter her: han valgte en gal dame fordi de var en god match, dama var ikke gal men ble det i selskap med ham eller tre - hun er ikke gal overhodet, det er han som er problemet. Forenklet? Ja. Men folk flest er ikke "gale" og det skal ikke all verdens til å styre unna dem.

Om jeg skal gi noe råd så vil det vel være å være mer fleksibel enn du allerede er. Se på litt eldre menn om du må, revurder noen standarder du hadde. Bor du et lite sted burde du kanskje tenke på å flytte på deg, når barna er store nok.

Anonymkode: a7164...bd8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok tatt det veldig stille og rolig. Ettersom du har barn burde du vel være forsiktig uansett.

Ang. utfordringen din; normalt sett pleier det vel å være motsatt. Jenter tidlig i tyveårene opplever at menn bare vil ligge med dem, og ettersom man "gror til" opplever man at flere er åpne for noe seriøst. Det handler om to ting, først og fremst at de fleste dater jevnaldrende, og menn på 30 er klar for noe mer seriøst enn menn på 25. Og sekundært at man selv er blitt en litt mer formet person. Hvor enn moden man føler seg som 21-åring, er man jo som regel ikke det. De fleste er grunne og lite emosjonelt trygge.

I ditt tilfelle er det nok barna som utgjør den store forskjellen. Du er i en alder der de fleste begynner å tenke på å etablere seg, men du stiller da med full pakke der de fleste har blanke ark. Ser du på menn med barn så er utvalget langt mindre, spesielt i din aldersgruppe. 

Jeg ville nok også styrt unna menn med "crazy" ekser. Det skal to til for å danse tango, og det er slik sett tre muligheter her: han valgte en gal dame fordi de var en god match, dama var ikke gal men ble det i selskap med ham eller tre - hun er ikke gal overhodet, det er han som er problemet. Forenklet? Ja. Men folk flest er ikke "gale" og det skal ikke all verdens til å styre unna dem.

Om jeg skal gi noe råd så vil det vel være å være mer fleksibel enn du allerede er. Se på litt eldre menn om du må, revurder noen standarder du hadde. Bor du et lite sted burde du kanskje tenke på å flytte på deg, når barna er store nok.

Anonymkode: a7164...bd8

Til det siste: Denne mannen er 41 og meg 28! Bor i en by og han på en liten plass. 

Vet ikke helt hvilke standarder jeg vil revurdere! Synes jeg selv er open minded når jeg dater menn på 13-14 år eldre enn meg. Normalt sett ville Jeg sikkert ikke falt for utseende hans, men personligheten hans liker jeg jo så godt..  Jeg vet jo mer hva jeg vil ha etter tidligere forhold og det må jeg jo holde på. 

Anonymkode: f0cb0...626

[AnonymBruker]

Jeg er 26 og jeg har hverken hatt kjæreste eller sex. Jeg savner det med en jeg LIKER / har følelser for. Men jeg er så redd for å ta dette skrittet. Det har aldri føltes som alt stemmer, selv om jeg har hatt følelser for dem. Jeg klaffet med han forrige jeg likte. Han var min beste kompis over 6 år og jeg fikk plutselig følelser. Helt til jeg lå i senga sammen med han, han holst runst meg og vi nesten pulte så føltes han helt feil! 

Jeg har truffet en annen ved ren tilfeldighet. Alt var perfekt her og, men han er muslim. Det ble tatt så dårlig imot av mamma når jeg nevnte det. Har ikke dårlig magefølelse på ham, men det er rett og slett religionen. Jeg synes det er veldig dumt om jeg lar noe bra gå. 

Så jeg lar bare tiden gå og lar humla suse. På samme tid er det ikke lett. Det er jo ingen garanti for at jeg får følelser for noen ny. Og om jeg så skulle, så hva er sjansen for at han er singel? Sjansen for at det ikke er en annen muslim? Sjansen for at han er en bra fyr? Er redd det liksom alltid vil være noe som hindrer.

Jeg tror ikke det er alderen du er i som er problemet. Jo yngre man er når man finner kjæreste jo større er sjansen fornat det blir slutt. Folk på din alder er generelt mer seriøse enn tidlig 20 årene. Tror kanskje det er verre når man kommer i 50 årene? Da er folk flest etablert....

Anonymkode: 435b9...9b6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26 og jeg har hverken hatt kjæreste eller sex. Jeg savner det med en jeg LIKER / har følelser for. Men jeg er så redd for å ta dette skrittet. Det har aldri føltes som alt stemmer, selv om jeg har hatt følelser for dem. Jeg klaffet med han forrige jeg likte. Han var min beste kompis over 6 år og jeg fikk plutselig følelser. Helt til jeg lå i senga sammen med han, han holst runst meg og vi nesten pulte så føltes han helt feil! 

Jeg har truffet en annen ved ren tilfeldighet. Alt var perfekt her og, men han er muslim. Det ble tatt så dårlig imot av mamma når jeg nevnte det. Har ikke dårlig magefølelse på ham, men det er rett og slett religionen. Jeg synes det er veldig dumt om jeg lar noe bra gå. 

Så jeg lar bare tiden gå og lar humla suse. På samme tid er det ikke lett. Det er jo ingen garanti for at jeg får følelser for noen ny. Og om jeg så skulle, så hva er sjansen for at han er singel? Sjansen for at det ikke er en annen muslim? Sjansen for at han er en bra fyr? Er redd det liksom alltid vil være noe som hindrer.

Jeg tror ikke det er alderen du er i som er problemet. Jo yngre man er når man finner kjæreste jo større er sjansen fornat det blir slutt. Folk på din alder er generelt mer seriøse enn tidlig 20 årene. Tror kanskje det er verre når man kommer i 50 årene? Da er folk flest etablert....

Anonymkode: 435b9...9b6

Hvorfor skulle dette være et problem? Bor du i et ekstremt innvandrerbelastet område?

Anonymkode: a7164...bd8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle dette være et problem? Bor du i et ekstremt innvandrerbelastet område?

Anonymkode: a7164...bd8

Nei. Men det er ingen garanti for at neste heller ikke er det. Det er litt irriterende at det alltid skal være noe som hindrer. 

Anonymkode: 435b9...9b6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Men det er ingen garanti for at neste heller ikke er det. Det er litt irriterende at det alltid skal være noe som hindrer. 

Anonymkode: 435b9...9b6

Det er da veldig få etnisk norske menn som har konvertert til islam, så det er en litt irrelevant ting å henge seg opp i.

Hvorvidt han er en bra fyr er en læringsprosess å oppdage. De aller fleste er bra menn, problemet er i så fall at de ikke er så oppriktig interessert. Men man lærer seg å se de røde flaggene.

Anonymkode: a7164...bd8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da veldig få etnisk norske menn som har konvertert til islam, så det er en litt irrelevant ting å henge seg opp i.

Hvorvidt han er en bra fyr er en læringsprosess å oppdage. De aller fleste er bra menn, problemet er i så fall at de ikke er så oppriktig interessert. Men man lærer seg å se de røde flaggene.

Anonymkode: a7164...bd8

Jeg kjenner ingen norsk mann som har konvertert. Hvor får du det fra? 

Saken var bare at jeg ser hvor tilfeldig og ukontrollerbart enkelte ting kan være. Hadde aldri trodd jeg kunne få følelelser for en muslim. Men lærte også at muslimer er forskjellige. Det er bare at i min slekt så svartmales de. Alle sammen er liksom like.

Jeg vet ikke hva som skal avgjøre om jeg burde bli sammen med noen eller ikke. Har jatt sjans på masse bra menn, men følte dessverre ikke noe for dem. Så har vi de jeg datet men som jeg fant ut var feil. Så har vi de jeg forelsker meg i og ikke tør å gjøre så mye med når jeg har følelsene...

Anonymkode: 435b9...9b6