Tips til å skaffe seg norske venner?

[AnonymBruker]

Heisann! Jeg er ei jente på 21 år, bor i Oslo og studerer medisin. Er ikke etnisk norsk, men har bodd her siden jeg var liten og føler meg helt hjemme. Har en helt fantastisk familie og vennegjeng rundt meg, så har på ingen måte et savn på den sosiale fronten.

Men det slo meg nylig at alle mine venner er ikke etnisk norske, utenom én ungdomsskole venninne. Det går i alt fra spanjoler, vietnamesere, pakistanere, kurdere, russere, amerikanere osv. Er da snakk om veldig integrerte og oppegående utlendinger, som jeg koser meg gløgg i hjel med. Har mange norske bekjente på studiet, men det går for det meste i small talk og super overfladiske forhold. Synes det er rart at jeg ikke har klart å opprettholde et nært vennskap med noen etnisk norske, men jeg skjønner ikke hvorfor. Har noen tips å komme med? Er det noen sosiale koder jeg har bomma på?

Er ikke noe som plager meg personlig, men jeg liker ikke tanken på et segregert samfunn og vil gjerne legge inn en ekstra innsats hvis det er det som må til

Anonymkode: e0181...95a

[AnonymBruker]

Nordmenn er veldig opptatt av matrielle ting. Det er viktig å vise penger og status, skal du få norske venner. Og så må du slutte å omtale venner som venner, nordmenn kaller det for "nettverk". Å være med venner heter å "networke" på norsk. Det heter at nordmenn er veldig kalde og kjølige. Det er ikke en myte, det er sant. 

Anonymkode: 5c42b...32a

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nordmenn er veldig opptatt av matrielle ting. Det er viktig å vise penger og status, skal du få norske venner. Og så må du slutte å omtale venner som venner, nordmenn kaller det for "nettverk". Å være med venner heter å "networke" på norsk. Det heter at nordmenn er veldig kalde og kjølige. Det er ikke en myte, det er sant. 

Anonymkode: 5c42b...32a

Vi er ikke kalde og kjølige. Vil heller kalle det reserverte. Og jeg kaller venner for venner da. "Networke" ? Det var nytt. 

[Summers]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Heisann! Jeg er ei jente på 21 år, bor i Oslo og studerer medisin.

Har mange norske bekjente på studiet, men det går for det meste i small talk og super overfladiske forhold.

Anonymkode: e0181...95a

Har du prøvd å få til mer enn overflatisk forhold med de norske studentene?  Ellers så har jo medisin en del studentforeninger, osv De er jo for å få nye venner og er kanskje lettere å bli venner med dem enn studenter som ikke søker nye vennskap. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nordmenn er veldig opptatt av matrielle ting. Det er viktig å vise penger og status, skal du få norske venner. Og så må du slutte å omtale venner som venner, nordmenn kaller det for "nettverk". Å være med venner heter å "networke" på norsk. Det heter at nordmenn er veldig kalde og kjølige. Det er ikke en myte, det er sant. 

Anonymkode: 5c42b...32a

Jeg og mine bekjente som har en fot i ulike kulturer har merket siden barndommen at den norske kulturen er kald og ensom, dessverre. Samtidig vet jeg at nordmenn generelt er blant de mest tillitsfulle og fredelige folka jeg har vært borti, så jeg vil virkelig ikke la det skremme meg fra å bli bedre kjent. All is kan tines, tenker jeg  

Anonymkode: e0181...95a

[Tøytigern]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heisann! Jeg er ei jente på 21 år, bor i Oslo og studerer medisin. Er ikke etnisk norsk, men har bodd her siden jeg var liten og føler meg helt hjemme. Har en helt fantastisk familie og vennegjeng rundt meg, så har på ingen måte et savn på den sosiale fronten.

Men det slo meg nylig at alle mine venner er ikke etnisk norske, utenom én ungdomsskole venninne. Det går i alt fra spanjoler, vietnamesere, pakistanere, kurdere, russere, amerikanere osv. Er da snakk om veldig integrerte og oppegående utlendinger, som jeg koser meg gløgg i hjel med. Har mange norske bekjente på studiet, men det går for det meste i small talk og super overfladiske forhold. Synes det er rart at jeg ikke har klart å opprettholde et nært vennskap med noen etnisk norske, men jeg skjønner ikke hvorfor. Har noen tips å komme med? Er det noen sosiale koder jeg har bomma på?

Er ikke noe som plager meg personlig, men jeg liker ikke tanken på et segregert samfunn og vil gjerne legge inn en ekstra innsats hvis det er det som må til

Anonymkode: e0181...95a

Det hjelper å melde seg inn i et lag, en forening eller et sangkor. Rett og slett bli med der folk samles som deler dine interesser. Alt fra å delta i bedriftsidrett til å være med å samle inn leker til barn som har fattige foreldre. Å begynne et sånt sted er en lur ide, fordi lag- og foreningsvirksomhet er en viktig del av norsk kultur. Det er der nordmenn gjerne møtes, utenfor hjemmet.

Feks der foreldrene er med når det er korps, fotballag og i ideelle organisasjoner. Frivillig arbeid og dugnadsarbeid er viktige sosiale arenaer for nordmenn. Også det å delta i sangkor, spille musikk, amatørteater/revy og møtes å drive med ulike hobbyer. Noen er med i "hagelag" der de deler frø og planter og snakker om hagene sine. Nordmenn liker å ha det fint utendørs. Sangkor er feks populært blant kvinner og det er ikke så vanskelig å bli kjent. Jeg mener å ha hørt at medisinerstudentene har et sånt.

Endret 3. desember 2017 av Tøytigern

[Tøytigern]

7 minutter siden, NotNaomi skrev:

Vi er ikke kalde og kjølige. Vil heller kalle det reserverte. Og jeg kaller venner for venner da. "Networke" ? Det var nytt. 

Har aldri hørt om å networke... 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Summers said:

Har du prøvd å få til mer enn overflatisk forhold med de norske studentene?  Ellers så har jo medisin en del studentforeninger, osv De er jo for å få nye venner og er kanskje lettere å bli venner med dem enn studenter som ikke søker nye vennskap. 

 

Ja jeg har prøvd, men mistenker jeg kanskje går feil fram? Er med i en rekke studentforeninger og har verv, men ender alltid opp med å få bedre kontakt med de ikke-etnisk norske. Prøver så godt jeg kan å ikke være "for mye", men er av kultur kanskje litt mer sprudlende og åpen mot fremmede. Det respondere tilnærmet alle de ikke-etnisk norske godt på, så det ender ofte opp med at vi klikker godt overrens og har det hyggelig fra første stund. De norske er for all del kjempe hyggelige folk, men de åpner seg aldri mer enn strengt tatt nødvendig og da er vanskelig for meg å snakke om noe mer enn lunsj og nyhetene. Har du kanskje noe tips til hvordan man skal gå fram ved første møte?

Anonymkode: e0181...95a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Tøytigern said:

Det hjelper å melde seg inn i et lag, en forening eller et sangkor. Rett og slett bli med der folk samles som deler dine interesser. Alt fra å delta i bedriftsidrett til å være med å samle inn leker til barn som har fattige foreldre. Å begynne et sånt sted er en lur ide, fordi lag- og foreningsvirksomhet er en viktig del av norsk kultur. Det er der nordmenn gjerne møtes, utenfor hjemmet.

Feks der foreldrene er med når det er korps, fotballag og i ideelle organisasjoner. Frivillig arbeid og dugnadsarbeid er viktige sosiale arenaer for nordmenn. Også det å delta i sangkor, spille musikk, amatørteater/revy og møtes å drive med ulike hobbyer. Noen er med i "hagelag" der de deler frø og planter og snakker om hagene sine. Nordmenn liker å ha det fint utendørs. Sangkor er feks populært blant kvinner og det er ikke så vanskelig å bli kjent. Jeg mener å ha hørt at medisinerstudentene har et sånt.

Absolutt! Er faktisk blant de mer aktive på den fronten, og det funker helt fint de få gangene man møtes via foreningen. Men det stopper liksom der, blir aldri noen som tar initiativ til å løsne stemningen litt og finne på noe annet. Kan for all del være at folk har nok venner og er opptatt med sitt, men det er forsåvidt jeg og mine venner også men det hindrer oss ikke i å ha det morro og stifte nye bekjentskap når muligheten byr seg.

Anonymkode: e0181...95a

[AnonymBruker]

Hvorfor må du ha etnisk norske venner?  Som skrevet over er kulturen litt kald,  tilbakeholden og klikkete. Jeg er selv etnisk norsk. Oppvokst i ei bygd hvor du virkelig faller ut om du først faller ut(ble litt mobba). Folk er veldig generaliserende. Jeg flyttet til Oslo og hadde litt norske venner boende her fra før ble kjent med mye men de var etnisk utlendinger ja

Ellers har jeg reist masse rundt og blitt kjent med russere, tyrkere, grekere,italienere, polakker , bosniere og brasilianske bl.a. 

Min norske mor som fremdeles bor i hjembygda tror hun vet mest om disse folka. Jeg er hun norske som kommer til å bli offer for kidnapping, voldtekt osv fordi folk fra disse landene er gærne 

Alle norske er ikke slik. Men hvis jeg skal generalisere nå, så ser nordmenn ned på folk fra andre land, av en grunn føler jeg. 

Anonymkode: 64317...ff1

[Rozárka]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har prøvd, men mistenker jeg kanskje går feil fram? Er med i en rekke studentforeninger og har verv, men ender alltid opp med å få bedre kontakt med de ikke-etnisk norske. Prøver så godt jeg kan å ikke være "for mye", men er av kultur kanskje litt mer sprudlende og åpen mot fremmede. Det respondere tilnærmet alle de ikke-etnisk norske godt på, så det ender ofte opp med at vi klikker godt overrens og har det hyggelig fra første stund. De norske er for all del kjempe hyggelige folk, men de åpner seg aldri mer enn strengt tatt nødvendig og da er vanskelig for meg å snakke om noe mer enn lunsj og nyhetene. Har du kanskje noe tips til hvordan man skal gå fram ved første møte?

Anonymkode: e0181...95a

Nordmenn liker at vennskap utvikler seg sakte. Det starter med å ha gått på en skole/tatt et studie sammen, der man gikk ut først og "tok en kaffe" før man deler kunnskap og forbereder seg sammen, til eksamen. I den perioden går nordmenn på fest. De drikker litt vin og går ut på byen. Men de vil ikke at vennskapet skal utvikle seg for raskt! Det tar gjerne noen år å bli nære venner, som nordmann. Først møtes man på cafe, så møtes man gjerne for å gå tur. Feks opp på nærmeste fjelltopp, på el lørdag. Nordmenn elsker å gå tur og da er det lettere for dem å få samtaler til å gli. De liker å dra på sopptur, plukke bær og møtes for å gå i naturen. Gjerne på ski, om vinteren. Å dra ut en vennegjeng til et skisenter er en norsk greie. Når man har kjent hverandre en stund ( et par år) møtes man hjemme hos hverandre til fest ( og ikke på byen, som før.)

Det kan være risky å invitere en nordmann hjem til deg, for å bli venner. Men om du blir invitert hjem til noen, er grunnen beredt for å bli bedre venner. Da holder du kontaktet ved å avtale å møtes til noen av aktivitetene jeg nevnte. Feks å gå en tur en søndag, til et vann der man spiser en matpakke.

Men ikke gå for fort fram. Utvikler vennskapet seg til å virke for intimt for raskt, trekker nordmannen seg tilbake og synes du "er rar." Det trekker seg tilbake og begrenser kontakt, eller forsvinner. Så forvent et overfladisk vennskap til en nordmann i det minste de to første årene du kjenner vedkommende.

Når nordmenn har kjent hverandre i årevis, kan de få et mere intimt vennskap. det arter seg som at de drar på ferie sammen og leier ferieleilighet- ved siden av hverandre.(Ikke sammen. Nordmenn vil ha nærhet- men distanse.)

Hvis en nordmann, som du begynner å bli kjent med kan kombinere det å treffe deg med trening, synes de vennskapet er komme til neste nivå. Da snakker jeg ikke om et treningssenter, men om å jogge sammen eller gå på ski i lysløyper og lignende. Å møtes for å løpe en tur, er et tegn på at nordmenn kjenner hverandre godt.

Lykke til.

 

[Summers]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja jeg har prøvd, men mistenker jeg kanskje går feil fram? Er med i en rekke studentforeninger og har verv, men ender alltid opp med å få bedre kontakt med de ikke-etnisk norske. Prøver så godt jeg kan å ikke være "for mye", men er av kultur kanskje litt mer sprudlende og åpen mot fremmede. Det respondere tilnærmet alle de ikke-etnisk norske godt på, så det ender ofte opp med at vi klikker godt overrens og har det hyggelig fra første stund. De norske er for all del kjempe hyggelige folk, men de åpner seg aldri mer enn strengt tatt nødvendig og da er vanskelig for meg å snakke om noe mer enn lunsj og nyhetene. Har du kanskje noe tips til hvordan man skal gå fram ved første møte?

Anonymkode: e0181...95a

Tror ikke du gjør noe feil så lenge du tar initiativ. Du har nok bare hatt uflaks med hvem du har møtt. 

Husker selv da jeg studerte at hvor lett det var å få venner kom mer an på hvem man møtte enn hvordan en var selv(så lenge en var hyggelig og tok initiativ så klart).  Enkelte har ikke tid til flere venner, mens andre har stort ønske om flere venner.  Mitt inntrykk var også at de fleste var i den siste gruppen så man har hatt uflaks om man kun har møtt de som ikke har tid til nye venner. 

[Rozárka]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nordmenn er veldig opptatt av matrielle ting. Det er viktig å vise penger og status, skal du få norske venner. Og så må du slutte å omtale venner som venner, nordmenn kaller det for "nettverk". Å være med venner heter å "networke" på norsk. Det heter at nordmenn er veldig kalde og kjølige. Det er ikke en myte, det er sant. 

Anonymkode: 5c42b...32a

Dette er igrunnen feil. Nordmannen liker ikke en som viser seg fram, skilter med eiendeler og penger, og de liker ikke folk som kan mere enn dem og som er mere ressusrssterke enn dem. Da blir nordmannen irritert, synes det er kleint, overdrevent, framfusende eller han blir rett fram sjalu. Da er det den såkalte janteloven trer i kraft. "Du skal ikke komme her og tro at du er noe!" Janteloven medfører dessverre at andre holder en på avstand og at de gjerne snakker om en, bak ens rygg.

Nordmenn er ikke kalde og kjølige. Men de er reserverte og litt sjenerte. Sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse er de mest utbredte vanskene nordmann har, som ikke trenger psykisk helsehjelp. Det sies at det er forsket og konkludert med at nordmenn synes det virker tryggere å dø enn å snakke i en stor forsamling. Så å dra til seg oppmerksomhet er noe en nordmann ikke ønsker.

Men de liker å ligne hverandre, i status, materielle verdier, hvordan de bor osv. En han ligner i livsstil, kan gjerne bli en nordmanns gode venn.

[AnonymBruker]

 

11 minutter siden, Rozárka said:

Nordmenn liker at vennskap utvikler seg sakte. Det starter med å ha gått på en skole/tatt et studie sammen, der man gikk ut først og "tok en kaffe" før man deler kunnskap og forbereder seg sammen, til eksamen. I den perioden går nordmenn på fest. De drikker litt vin og går ut på byen. Men de vil ikke at vennskapet skal utvikle seg for raskt! Det tar gjerne noen år å bli nære venner, som nordmann. Først møtes man på cafe, så møtes man gjerne for å gå tur. Feks opp på nærmeste fjelltopp, på el lørdag. Nordmenn elsker å gå tur og da er det lettere for dem å få samtaler til å gli. De liker å dra på sopptur, plukke bær og møtes for å gå i naturen. Gjerne på ski, om vinteren. Å dra ut en vennegjeng til et skisenter er en norsk greie. Når man har kjent hverandre en stund ( et par år) møtes man hjemme hos hverandre til fest ( og ikke på byen, som før.)

Kan være noe i at jeg er vant til at bekjentskap stiftes litt raskere ja, er vandt til at fremmede kan ha en åpen og artig tone. Forventer for all del ikke å bli nære venner etter en uke, men med andre etnisiteter går det mye raskere å bli gode og lojale venner når man først har funnet tonen. Skal se om jeg får tatt noen av tipsene over i bruk, takker! 

Anonymkode: e0181...95a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor må du ha etnisk norske venner?  Som skrevet over er kulturen litt kald,  tilbakeholden og klikkete. Jeg er selv etnisk norsk. Oppvokst i ei bygd hvor du virkelig faller ut om du først faller ut(ble litt mobba). Folk er veldig generaliserende. Jeg flyttet til Oslo og hadde litt norske venner boende her fra før ble kjent med mye men de var etnisk utlendinger ja

Ellers har jeg reist masse rundt og blitt kjent med russere, tyrkere, grekere,italienere, polakker , bosniere og brasilianske bl.a. 

Min norske mor som fremdeles bor i hjembygda tror hun vet mest om disse folka. Jeg er hun norske som kommer til å bli offer for kidnapping, voldtekt osv fordi folk fra disse landene er gærne 

Alle norske er ikke slik. Men hvis jeg skal generalisere nå, så ser nordmenn ned på folk fra andre land, av en grunn føler jeg. 

Anonymkode: 64317...ff1

Kjenner meg godt igjen, dessverre  Godt at du har funnet din gjeng, det viktigste er i grunn at alle føler de har gode folk rundt seg. Men jeg skulle gjerne likt å se om det er noe jeg kan gjøre for å inkludere norske i vennekretsen, virker synd om etnisitet skal være et hinder for noe som helst.

Anonymkode: e0181...95a

[Rozárka]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Kan være noe i at jeg er vant til at bekjentskap stiftes litt raskere ja, er vandt til at fremmede kan ha en åpen og artig tone. Forventer for all del ikke å bli nære venner etter en uke, men med andre etnisiteter går det mye raskere å bli gode og lojale venner når man først har funnet tonen. Skal se om jeg får tatt noen av tipsene over i bruk, takker! 

Anonymkode: e0181...95a

Bare hyggelig.  Jeg er vant til at utenlandske kulturer gjerne lar vennskap utvikle seg raskere og bli dypere enn hos kulturelt norske. Så om du fra ditt kulturelle ståsted føler de er en bekjent, kan det godt hende de omtaler deg som "veninna mi" til noen andre...  I tillegg kan de føle seg litt truet av folk som er mere ressurssterke enn dem selv og folk som gjerne blir senter for oppmerksomheten i et rom. De liker å holde en lav profil og bare gli inn i mengden.

Husk på det med at nordmenn gjerne blir venner med dem de ligner i livsstil.

[Spiteful]

Skulle ønske jeg var mer som deg ts. Jeg er helt motsatt (er også utenlandsk). Klarer utrolig enkelt å få meg norske venner, men utlendinger klarer jeg bare ikke bli ordentlig kjent med! Skulle gjerne hatt ett mer kulturfult nettverk, men så langt er jeg "mislykka". Ikke at de norske vennene mine er dårlige, tvert imot har jeg det sinnssykt bra med dem, men noen ganger kan venner fra samme land som meg selv for eksempel forstå meg bedre ifht. kultur etc. 

Men jeg tenker egentlig så enkelt som at hvis man trives med de vennene man har, så skal man ikke tvine seg til unaturlig vennskap. Venskap kommer av seg selv...

[Rozárka]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt! Er faktisk blant de mer aktive på den fronten, og det funker helt fint de få gangene man møtes via foreningen. Men det stopper liksom der, blir aldri noen som tar initiativ til å løsne stemningen litt og finne på noe annet. Kan for all del være at folk har nok venner og er opptatt med sitt, men det er forsåvidt jeg og mine venner også men det hindrer oss ikke i å ha det morro og stifte nye bekjentskap når muligheten byr seg.

Anonymkode: e0181...95a

Høres typisk norsk ut, ja. Har ikke noen gode råd der, for da har nordmannen plasser deg i "forenings-sonen." Som i "friend zone" der man ikke blir kjæreste, men venn. Det vil si at de er fornøyd med å møte deg der, liker å treffe deg der, lurer på hvor du er når du ikke kommer, håper du ikke er blitt syk, osv. Men de forventer ikke noe mer enn å være sosiale akkurat der. Så drar de hjem og holder på med sitt, til neste gang de møtes. (Forsøker man da å invitere til noe annet, kan de faktisk bli litt sjokkert.)

Endret 3. desember 2017 av Rozárka

[AnonymBruker]

Orker ikke utenlandske venner, i hvert fall ikke pripne frøkner på medisinstudiet.

Sorry.

Anonymkode: 4a8c8...13c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nordmenn er veldig opptatt av matrielle ting. Det er viktig å vise penger og status, skal du få norske venner. Og så må du slutte å omtale venner som venner, nordmenn kaller det for "nettverk". Å være med venner heter å "networke" på norsk. Det heter at nordmenn er veldig kalde og kjølige. Det er ikke en myte, det er sant. 

Anonymkode: 5c42b...32a

Dette er ironisk skrevet, siden det er stikk motsatt av hvordan nordmenn er.

Anonymkode: 4a8c8...13c