småprat

[Gjest pace]

Småprat er vel kanskje en litt negativ ladet utrykk om den formen for pratet. Men det er nå det ordet folk kjenner det som. Jeg mener det man snakker om når man møter folk på feks fester, eller når man ikke kjenner andre så godt, så prater man om litt av hvert som faller naturlig inn. Noen får det til, andre sliter og ender bare opp med å smile rart.

Faller det naturlig for deg?

For meg er det alltid ganske vanskelig. Jeg må helst ha ett tema å snakke om. Men da kan det trenges noen til å stoppe meg. Egentlig syntes jeg småprat er en dårlig benevnelse fordi jeg tror at i det, så ligger det en utrolig kompleks struktur, sier mye om hvem du er, og er i bredden en veldig viktig, og god måte å nå fram til andre på. Ganske eksistensialiserende altså.

Jeg har fundert på hvordan så mange andre har fått det til. Men jeg har blitt litt flinkere til det senere. Eller kan man bli flinkere til en sånn ting?

[Gjest Bellatrix]

Vet ikke om det er en treningssak. Men jeg kan prate med hvem som helst om løst og fast. Har vel litt med personlighet og gjøre. Er du utadvendt? Kanskje det har noe med trygghet å gjøre også? Er du redd for å si noe dumt? Det er ikke alltid så lett å finne noe å prate med folk man ikke kjenner om, men prøve å prat om været, musikken, noe nytt som har skjedd i lkokalmiljøet etc.

[Gjest Anonymous]

Jeg er heller ikke glad i småprat. Som regel går det greit nok å småprate, det er ikke det, men jeg er rett og slett ikke glad i det. Jeg er nok litt sær, men jeg synes det blir så totalt meningsløst å prate for å prate. Mange ganger er det med mennesker man ikke en gang liker og om temaer som overhodet ikke er interessant. Da foretrekker jeg få samtaler med folk jeg liker og om temaer som er interessante. Det er foresten to unntak her; 1) på fest og 2) når jeg har en baktanke med bekjentskapet og ønsker å oppnå noe

[Cand alt]

Jeg er en introvert type, så derfor liker jeg ikke småpjatt. Det kjeder meg.

[Gjest Melk]

Skulle ønske jeg var flinkere, men jeg klarer det ok. Men tar meg selv litt i nakken til tider.

Det VERSTE jeg vet er å møte folk i selskap som er tause som østers, som ikke sier en dritt og som man må haaaale svar ut av og de sier kun enstavelsesord.

[Arwen]

Stort sett er jeg ganske god på småprat, kommer litt an på settingen, men får jo god trening på det når jeg er på jobb.

Eneste gangene jeg ikke er så god på småprat er på fester hvor jeg ikke kjenner noen andre en f.eks. sambo eller en venninne.

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke flink til å småprate, men jeg klarer å være høflig og imøtekommende dersom motparten også er det, og blir flau på andres vegne om de ikke en gang klarer å SVARE på andres hyggelige tilnærmelser (her: i mer formelle sosiale sammenhenger, bordsetting på større middag osv). Men gjemmer meg gjerne i et hjørne på en fest om jeg ikke møter noen jeg kjenner. Synes ofte det er "pes" å bli overflatisk kjent med nye folk - det er jo ikke før man blir SKIKKELIG kjent med dem de begynner å bli interessante. (men klart man ikke blir godt kjent med så mange når man kke orker småpraten...).

Med folk jeg kjenner kan jeg derimot pjatte i vei om alt og ingenting. Kjæresten min ble nok holdt for narr da jeg introduserte meg selv som en stille person....

[bluebird]

Jeg tror man kan trene seg opp til å bli flink å småprate. Og så tror jeg alder og erfaring har en del å si. For min egen del får jeg god trening gjennom jobben der jeg møter nye ukjente folk hver dag.

Er det i privat sammenheng med mange ukjente folk derimot.. da er det ikke alltid like enkelt. Som Lillebjørn Nilsen sier i en av visene sine: "Jeg ble stum som en liten kanin." :oops:

Kanskje jeg er det verste Melk vet.

[Gjest pace]

Er du utadvendt? Kanskje det har noe med trygghet å gjøre også?

Man burde vel være sosial. Og ikke redd. m, og intresert i mange ting kanskje? Tipper at når man er geek, som jo er når man er veldig interesert i et tema, så faller man sikkert ut av det?

Mormoren min pleide å skrive ned en liste med ting hun visste en fetter likte å prate om! Fordi han var så lite flink med småprat. Det var ganske bra gjordt syntes jeg hehe.

[Gjest Seleena]

Ja, det er eg flink til!

[Cand alt]

Vet ikke om det er en treningssak. Men jeg kan prate med hvem som helst om løst og fast. Har vel litt med personlighet og gjøre. Er du utadvendt? Kanskje det har noe med trygghet å gjøre også? Er du redd for å si noe dumt?.

Det kan ha noe med trygghet å gjøre men det henger mest sammen med personlighet, Hvis man grovt sett deler personligheten inn i to, ekstrovert og introvert- så ligger denne "små prat" typen til ekstroverte mennesker. Det er en egenskap man innehar.

[Gjest Starya]

Ikke særlig begavet på det området, nei.

[Gjest Gjesta]

Jeg er en introvert type, så derfor liker jeg ikke småpjatt. Det kjeder meg.  

Ganske enig, men jeg er blitt flinkere etterhvert. Cluet er å finne et samtaleemne som interesserer...

[*SOL*]

Kommer ann på dagsformen.

[Gjest Emera]

Det kommer an på kjemien med den jeg prater med, mer enn settingen.

Noen ganger går praten helt av seg selv, men andre ganger er det full stopp... Det er ikke noe gøy!

[Arkana]

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er elendig i å snakke med folk jeg ikke kjenner noe særlig, fordi det blir prating om helt uinteressante ting. Det er liksom en del standardting man kan spørre om/snakke om, men utover det greier jeg bare ikke å engasjere meg i mennesker jeg ikke har noe forhold til. Venner derimot kan jeg selvsagt snakke om alt mulig med, fra de dype samtaler til trivielt småprat. Det finnes likevel noen "ukjente" hvor kjemien stemmer godt og vi kan snakke om alt mulig med en gang, men det er heller sjelden. F.eks. på kullet mitt på universitetet. Jeg har bare gått der et semester, så jeg kjenner ikke de andre noe særlig. Det er noen jeg sjelden snakker med og som jeg ikke greier å finne samtaleemner med, mens det er andre jeg lett finner samtaleemner med. Jeg tror det har mer med kjemi enn med utadvendthet å gjøre, selv om det også spiller en rolle.

[Gjest Gjesta]

Joda, småprat er faktisk noe jeg har blitt flinkere til nå siste årene. (Har nok med økt selvtillitt og selvstendighet å gjøre vil jeg påstå).

Men; folk som Melk bl.a nevner, som man må hale ord ut av og som gir kun korte svar,...de føler jeg ikke gir meg så mye, og virker ergo mindre interessante.

Jeg småprater ikke for å småprate. Jeg synes det er hyggelig å treffe nye mennesker, det er jo slik man får venner. Gjennom småprating analyserer jeg mennesker for å finne ut hvem jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med (eller vil unngå,...).

[Gjest manic]

Jeg er en elendig småprater, og mange som ikke kjenner meg oppfatter meg nok som litt rar og asosial

Jeg synes i tillegg at småprat er ekstremt kjedelig selv når jeg en sjelden gang finner tonen med noen.....

[Tusseline]

Jo, jeg har ikke noe problem med "småprating", men så er jeg ganske utadvendt også. I forbindelse med VGS ble jeg veldig vant med akkurat det, og det måtte faktisk til dersom man skulle ta steget, og bli bedre kjent med noen. Føler alltid det er noe å snakke om med ukjente folk, settingen spiller jo en rolle, men man finner alltid et samtaleemne. Ihvertfall gjør jeg det.

[Gjest Gulltopp]

Jeg har blitt ganske flink til det de siste årene, men jeg kan ikke fordra det. Jeg har sånne venner som jeg bare kan snakke om trivielle ting med (mye min egen feil da, men likevel), så jeg får småpratet så det holder med dem. Jeg er med andre ord lite imøtekommende overfor fremmede.