De beste minnene jeg har er fra da jeg var arbeidsledig og drakk mye alkohol

[AnonymBruker]

Da snakker jeg om minner fra voksen alder, og ikke barndommen. Barndommen var magisk, det skal sies. Helt i særklasse.

Nå er jeg i jobb, men jeg savner da jeg var tidlig i 20-åra. Arbeidsledig og ga blanke i fremtiden, og drakk masse alkohol i de sene nattetimer mens jeg så filmer. Over flere år.

Noen av filmene var fantastiske klassikere som jeg så for første gang da. Derfor tenker jeg tilbake på denne tiden når jeg nå ser filmene igjen.

På en måte føler jeg det er sært, men jeg har aldri vært særlig opptatt eller avhengig av relasjoner til andre mennesker enn min egen familie.

Så for meg var dette ektefølt glede.

Noen ganger føler jeg på å bli arbeidsledig igjen bare for å kjenne på denne følelsene igjen. Den har jeg ikke hatt så lenge jeg har vært i jobb, for da har jeg ikke ork til å drikke, se filmer eller være sent oppe.

Jeg må da være forbanna sær?

Anonymkode: 64584...31a

[AnonymBruker]

Alle savner vel 20 årene og det å leve i nuet og ikke ta fremtiden så seriøst og være drita 4 ganger i uka.  Men det er en epoke i livet og må innrømme at selv om jeg har mange gode minner så savner jeg det ikke. Livets utvikling stod på stedet hvil. 

Men man kommer ikke særlig langt i livet med å bli stuck med en sånn livsstil. 
Vil du være arbeidsløs og drikke og være sent oppe og le på pub og snakke med fremmede, og aldri få etablert noe ordentlig og stabilt i livet ditt og leve på first price varer? Eller vil du jobbe, få råd til ferieturer, spare opp egenkapital til å ta boliglån og få deg ditt eget hjem, få kjæreste og kanskje stifte familie? 

Du kan jo sitte oppe på fredagskvelden sent, slik du gjør i dag Se en film i stedet for å skrive på forumet så er problemet ditt løst. 

Anonymkode: 6f838...263

[AnonymBruker]

Nei, jeg savner det jeg også.

Fri og frank

Anonymkode: cd1bd...314

[Nyttig]

Forstår jeg godt, men friheten kan du få i alder etter 20åra også. Få deg en jobbe der du kan ha friuker, tid til å leve ditt eget liv.

Ikke så spennende å gå til jobb man-fredag hver uke. Samme opp igjen...2 dager fri bare, ikke mye man kan gjøre  ut av livet da. 

[Nyttig]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men man kommer ikke særlig langt i livet med å bli stuck med en sånn livsstil. 
Vil du være arbeidsløs og drikke og være sent oppe og le på pub og snakke med fremmede, og aldri få etablert noe ordentlig og stabilt i livet ditt og leve på first price varer? Eller vil du jobbe, få råd til ferieturer, spare opp egenkapital til å ta boliglån og få deg ditt eget hjem, få kjæreste og kanskje stifte familie? 

 

Anonymkode: 6f838...263

Nå skisserer du A4-malen, som skal bety lykke. Ekteskap og barn. Mange går i den fellen å angrer etterpå, gjerne når de har reist litt å opplevd at livet kan være annerledes.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle savner vel 20 årene og det å leve i nuet og ikke ta fremtiden så seriøst og være drita 4 ganger i uka.  Men det er en epoke i livet og må innrømme at selv om jeg har mange gode minner så savner jeg det ikke. Livets utvikling stod på stedet hvil. 

Men man kommer ikke særlig langt i livet med å bli stuck med en sånn livsstil. 
Vil du være arbeidsløs og drikke og være sent oppe og le på pub og snakke med fremmede, og aldri få etablert noe ordentlig og stabilt i livet ditt og leve på first price varer? Eller vil du jobbe, få råd til ferieturer, spare opp egenkapital til å ta boliglån og få deg ditt eget hjem, få kjæreste og kanskje stifte familie? 

Du kan jo sitte oppe på fredagskvelden sent, slik du gjør i dag Se en film i stedet for å skrive på forumet så er problemet ditt løst. 

Anonymkode: 6f838...263

alle utenom meg da i tilfelle. jeg savner ikke 20 årene noe særlig. ikke at 20 årene var noe fælt men jeg har det bedre og morsommere nå

Anonymkode: 85db7...f89

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes det er spesielt at du visstnok ikke har tid til å se filmer, drikke eller være oppe sent. Det stemmer jo garantert ikke. Her er det jo deg selv som setter unødvendige begrensninger. 

Anonymkode: 2e86e...43b

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

alle utenom meg da i tilfelle. jeg savner ikke 20 årene noe særlig. ikke at 20 årene var noe fælt men jeg har det bedre og morsommere nå

Anonymkode: 85db7...f89

Enig!

Anonymkode: a928e...719

[spektralkatt]

Livet har ulike faser 😊 tenker det er helt normalt å tenke slik av og til og at du nå ser starten av 20 åra i et nostalgsk skjær.

Du så storfilmer for første gang, levde selvstendig for første gang, det var nye opplevelser ser godt at det var kult altså! 

Men om du skulle gjøre nå da, ikke sikkert det hadde vært like moro å drikke seg full og se repriser hver kveld 😊

[AnonymBruker]

Man bruker romantisere fortiden

Jeg har alltid likt å se serier, spille og satt oppe sent på kveldene da jeg var yngre for å gjøre det

Så ble jeg syk og ufør, er nå 32 og kan se serier og spille, men vet du, etter alle disse årene blir mange av seriene og spillene det samme over og over igjen. Det er få spill og serier som vekker interesse, som er bra. Ofte er det de samme ideene i ny innpakning, de samme arketypene av personer, det samme plottet. For min del nyter jeg ikke spill og serier slik som jeg var i stand til da jeg var yngre og hadde lavere standard fordi jeg ikke hadde sett så mye før og fordi jeg var litt dummere og merket ikke alltid ting som gjør spill og serier dårlige. 

Nuvel, om du fortsatt har samme standard idag som du hadde da, så kanskje det hadde vært like koselig for deg nå, men bare husk at noen ganger romantiserer man fortiden og når man forsøker gjøre det samme i fremtiden er det ikke alltid lik givende

Til slutt, om du klarer deg økonomisk med en deltidsjobb, så kan du jo alltids jobbe deltid og ha mer tid hjemme alene. 

Anonymkode: dd548...d04

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da snakker jeg om minner fra voksen alder, og ikke barndommen. Barndommen var magisk, det skal sies. Helt i særklasse.

Nå er jeg i jobb, men jeg savner da jeg var tidlig i 20-åra. Arbeidsledig og ga blanke i fremtiden, og drakk masse alkohol i de sene nattetimer mens jeg så filmer. Over flere år.

Noen av filmene var fantastiske klassikere som jeg så for første gang da. Derfor tenker jeg tilbake på denne tiden når jeg nå ser filmene igjen.

På en måte føler jeg det er sært, men jeg har aldri vært særlig opptatt eller avhengig av relasjoner til andre mennesker enn min egen familie.

Så for meg var dette ektefølt glede.

Noen ganger føler jeg på å bli arbeidsledig igjen bare for å kjenne på denne følelsene igjen. Den har jeg ikke hatt så lenge jeg har vært i jobb, for da har jeg ikke ork til å drikke, se filmer eller være sent oppe.

Jeg må da være forbanna sær?

Anonymkode: 64584...31a

Hvem bryr seg om om du er sær:-)? Poenget er jo å gjøre det man vil, når man vil hele livet.

Man må rigge seg til slik at man slipper mer ansvar enn det man selv vil ha. Man lager seg sin egen perfekte verden, og tar utgangspunkt derfra.

Det gjelder å eliminere alle negative faktorer og forstyrrende element. Er man bevisst på dette, har man et så bra liv som en overhodet kan ha. Som meg selv. Jeg har aldri noensinne en dårlig dag, der jeg er i dårlig humør eller lignende. Nettopp fordi jeg utelukker ting som gir meg dette.

Jeg innordner meg slik at negative elementer blir fort stanset eller eliminert. Positive ting tar jeg med meg og kombinerer ofte med andre positive ting.

Livet et alt for kort til å rotes vekk i negativitet eller dårlig energi. Det må leves til fulle og nytes hver eneste dag:-)

Anonymkode: 8ca6e...4b3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er det beste minnet, men det er et godt ett; jeg og bestevenninnen var arbeidsledige samtidig, på hver vår kant av landet. Så vi satt på gamle MSN og pratet tull og diverse annet, helt til sola gikk ned, og så opp igjen. Fikk meg til å glemme alle økonomiske problemer og press om at jeg på den tiden skulle hatt mann, hus, bil og helst mitt første barn.

Anonymkode: 4a553...10a

[Tillion]

Skjønner deg godt. Hadde en periode jeg levde helt uten mål og mening og drev med ganske destruktive greier for å få dagene til å gå. Når jeg setter på en plate jeg pleide å høre på på den tiden blir jeg så nostalgisk at det er skummelt.

[Gjest anonyms1]

Skjønner deg godt. Hadde selv en fantastisk tid når jeg gikk arbeidsledig noen måneder. Drakk ikke men røykte weed. Så serier, filmer og gikk lange turer. Savner det også i blant. Og tenker at jeg i fremtiden vil gå ned i stilling så jeg kan ha mer tid på meg selv.

[bib_84]

Jeg har også fått et veldig nostalgisk forhold til min ungdomstid/tidlig voksenperiode, det er nok ganske vanlig. For meg er det bekymringsløsheten og friheten jeg savner - men jeg tror ikke nødvendigvis at jeg hadde følt på den samme bekymringsløsheten nå dersom jeg hadde gjennopptatt samme livsstil. Det er nok noe med alderen man er i, selv om man selvfølgelig alltid kan gjøre noen grep for å leve mer i takt med det som føles riktig for seg.

Når jeg tenker meg om var jeg faktisk mye mer usikker og hadde mer angst i slutten av tenårene/tidlig tjueårene enn jeg har nå, men det er ikke det jeg husker best. Det ligger nok et rosenrødt skjær over minnene, så jeg velger å kose meg med de innimellom og heller nyte det livet jeg har nå - om nye tjue år har jeg kanskje samme forhold til denne perioden av livet