Hjelp

[AnonymBruker]

Hva ville dere ha gjort og hva er reglene? 😞
Jeg bor i samboerens hjemkommune (studerer) og har funnet ut at jeg savner å bo nære min familie. Nå har det seg sånn at vi har ett lite barn på ett halv år, så det er ikke bare å flytte. Jeg fortalte til samboeren min at jeg ikke trives og ønsker å flytte til min hjemkommune. Han har planer om å begynne å studere, så jeg lurte på om han var villig til å prøve hjembyen min i studieårene, for nå har vi jo mulighet til å flytte på oss. Dette ville han ikke. Jeg tok det opp med han en gang til og da ble han bare sur. Jeg synes at det er vanskelig, for jeg har ikke klart å få noe særlig med venner her og føler meg derfor veldig alene, spesielt etter at vi fikk barn. Tenker på dette hver dag og aner ikke hva jeg skal gjøre!? Hva skjer med lille om jeg flytter, kan jeg ta han med meg?  
Ja, jeg elsker samboeren min, men det tærer veldig på meg å ikke være nære familien og vennene mine der. Syns det er trist at han ikke er villig til å prøve en gang, når han vet hva jeg føler. Samboeren min mener at han vil føle det samme som meg om han flytter. Dette forstår jeg og vil derfor ikke presse han. Hva tenker dere?

Anonymkode: 18116...cf5

[Testosteron]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer med lille om jeg flytter, kan jeg ta han med meg?  
Anonymkode: 18116...cf5

Nei. Du kan ikke ta ham med deg uten at samboeren din er enig.  

Lov om barn og foreldre § 36 "Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge."

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7#KAPITTEL_6

[AnonymBruker]

Vel, nå har du følt det slik en stund så da er det vel bare rettferdig at det blir hans tur nå!

Anonymkode: 7d4b4...16c

[Gjest GoldenLioness]

Om han skal studere så burde han kunne flytte på seg og prøve din kommune. Etter det så må dere ta et fellesvalg om veien videre. Han har en kjempemulighet til å skaffe seg masse nye venner og sosialt nettverk gjennom skole så det er større sjanse for at han vil trives borte.

Her må du sette deg ned med han og si at du flyttet for han og at et forhold handler om kompromiss. Nå synes du at han kan prøve for din del fordi du er ensom og ulykkelig og på sikt vil det kunne tære på forholdet. 

Sidem barnet er så ungt og mest sannsynlig ammer vil du nok få medhold for hovedomsorg inntil videre, men det er jo selvsagt ikke ideelt for fordelingen vil måtte øke med alder og det er ikke bare bare med store avstander.

Men du bør absolutt sette deg ned og ta en skikkelig prat og be han vokse opp og ikke blir sur for at du luftet noe som er tøft og vanskelig for deg. 

[AnonymBruker]

Dersom han flytter til ditt hjemsted nå, så kan han lett bli låst der. Ved evt. brudd blir han skadelidende. Da vil retten si at det er det nye (ditt) stedet barnet er vant til, og om han vil flytte tilbake dit dere bor nå, blir det bli sett på som å flytte vekk. Jeg forstår veldig godt at det ikke er noe han ønsker!

Når det er sagt forstår jeg deg også veldig godt! Jeg hadde ikke klart å bo vekke fra familien min selv. Særlig ikke etter at vi fikk barn! Derfor pratet vi lenge om hvor vi skulle bo før vi begynte å planlegge barn. Har dere hatt en slik samtale? Ble dere enig om noe så som en av dere nå går vekk fra?

Anonymkode: 92473...50e