Alenemor? Alenefar? 50/50.

[AnonymBruker]

Kan man egentlig kalle seg alenemor/far om man har delt bosted og deler det meste ang. økonomi og daglig omsorg? På en måte er man jo alene med barnet i den forstand at man bor alene, men samtidig har man jo en helt annen livssituasjon enn en aleneforelder med alt ansvaret på en person. Finnes det noe annet ord som er bedre å bruke? 

Anonymkode: 61d79...0c9

[Gjest thejohan]

Jeg kaller meg mamma 😉

[AnonymBruker]

Er helt enig. Så lenge begge foreldrene bidrar - enten økonomisk eller med samvær ( Dvs uavhengig av samværsbrøk) så er man ikke aleneforsørger. 

 

Anonymkode: 4eee0...a89

[AnonymBruker]

Jeg skiller mellom aleneforsørger og alenemor. Aleneforsørger forsørger barna sine alene, mens aleneforeldre er single foreldre. Selv med en annen foreldersom har samvær, er den praktiske, emosjonelle og økonomiske byrden helt annerledes enn for foreldre som borsammen. 

Men dette er jo en gjenganger her og en fullstendig poengløs diskusjon.

Anonymkode: 5e146...1f5

[illnevertell]

Alenemor/far - men ikke aleneforsørger.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skiller mellom aleneforsørger og alenemor. Aleneforsørger forsørger barna sine alene, mens aleneforeldre er single foreldre. Selv med en annen foreldersom har samvær, er den praktiske, emosjonelle og økonomiske byrden helt annerledes enn for foreldre som borsammen. 

Men dette er jo en gjenganger her og en fullstendig poengløs diskusjon.

Anonymkode: 5e146...1f5

Valg av ord sier mye om makt.

Alenemor er et belastet ord (Ref. Mette-Marit).

Alenefar eller aleneforelder er stusselige ord.

Derimot er disse ordene mer riktige:

- Selvvalgt single mor / single mor

- Selvvalgt single far / single far

- Simpelthen er man foreldre. «Sammen» i familie  men i hver sin bolig.

 

Anonymkode: 8ccd4...f2a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skiller mellom aleneforsørger og alenemor. Aleneforsørger forsørger barna sine alene, mens aleneforeldre er single foreldre. Selv med en annen foreldersom har samvær, er den praktiske, emosjonelle og økonomiske byrden helt annerledes enn for foreldre som borsammen. 

Men dette er jo en gjenganger her og en fullstendig poengløs diskusjon.

Anonymkode: 5e146...1f5

Hvis den er en gjenganger så er den ikke poengløs - tvert i mot så er det et stort behov.

Anonymkode: 8ccd4...f2a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man egentlig kalle seg alenemor/far om man har delt bosted og deler det meste ang. økonomi og daglig omsorg? På en måte er man jo alene med barnet i den forstand at man bor alene, men samtidig har man jo en helt annen livssituasjon enn en aleneforelder med alt ansvaret på en person. Finnes det noe annet ord som er bedre å bruke? 

Anonymkode: 61d79...0c9

Absolutt Nei! Har man 50/50 deler man på ansvaret og kan ikke kalle seg alenemamma/pappa. Det er nesten en fornærmelse mot de som er 100% alene. 

Anonymkode: 28ed2...d2f

[Fluttershy]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Absolutt Nei! Har man 50/50 deler man på ansvaret og kan ikke kalle seg alenemamma/pappa. Det er nesten en fornærmelse mot de som er 100% alene. 

Anonymkode: 28ed2...d2f

Jeg synes det blir for dumt, som om det er en konkurranse om å ha det værst mulig.

Det blir nesten som å si at en som er 20% ufør ikke kan kalle seg ufør, fordi det er en fornærmelse mot dem som er 100% ufør. De som er 100% ufør har det jo mye værre stakars, både økonomisk og at de faller litt "utenfor samfunnet", da dem ikke er i jobb.

En som er 50% dagmamma kan ikke kalle seg dagmamma, for det er en fornærmelse mot dem som er dagmammaer 100%. Dem har jo ansvaret og jobben hver dag.

Eller å si at noen med en arm er funksjonshemmet er en fornærmelse mot dem som sitter i rullestol og bare kan bevege munnen, dem har det jo mye værre og vanskeligere.

 

 

Nei, man er alene mamma og alene pappa selv om barnet bor litt hos begge parter. Det handler ikke om å være den eneste i barnets liv, det handler om å være alene om oppgavene og oppfølgingen, og i praksis er man jo i de fleste tilfeller det de ukene man har barnet. Det er (dessverre) sjelden samarbeidet er så godt at man diskuterer alle "problemer", og følger opp barnet 100% i den andres uke. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Fluttershy skrev:

Jeg synes det blir for dumt, som om det er en konkurranse om å ha det værst mulig.

Det blir nesten som å si at en som er 20% ufør ikke kan kalle seg ufør, fordi det er en fornærmelse mot dem som er 100% ufør. De som er 100% ufør har det jo mye værre stakars, både økonomisk og at de faller litt "utenfor samfunnet", da dem ikke er i jobb.

En som er 50% dagmamma kan ikke kalle seg dagmamma, for det er en fornærmelse mot dem som er dagmammaer 100%. Dem har jo ansvaret og jobben hver dag.

Eller å si at noen med en arm er funksjonshemmet er en fornærmelse mot dem som sitter i rullestol og bare kan bevege munnen, dem har det jo mye værre og vanskeligere.

 

 

Nei, man er alene mamma og alene pappa selv om barnet bor litt hos begge parter. Det handler ikke om å være den eneste i barnets liv, det handler om å være alene om oppgavene og oppfølgingen, og i praksis er man jo i de fleste tilfeller det de ukene man har barnet. Det er (dessverre) sjelden samarbeidet er så godt at man diskuterer alle "problemer", og følger opp barnet 100% i den andres uke. 

Når man har barn 50/50 så har man jo også barnefri halve tiden. Det har ikke en som er aleneforsørger. 

Anonymkode: 28ed2...d2f

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man har barn 50/50 så har man jo også barnefri halve tiden. Det har ikke en som er aleneforsørger. 

Anonymkode: 28ed2...d2f

Og man deler på og er to om ansvaret, økonomien og bekymringer. Det gjelder heller ikke for en som er aleneforsørger 

Anonymkode: 28ed2...d2f

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har sitt ene barn 50%, jeg har 2 barn 95%. Og hun forteller meg alltid alt jeg må få til, for det klarer da hun som enslig mor og. Og kjenner jeg er litt dritt lei. For hun evner ikke å se forskjellen på oss, mener vi er i helt lik situasjon. Og kjenner jeg blir litt fortvilet over det. Men hva hun velger å kalle seg, kunne jeg ikke brydd meg mindre om.

Anonymkode: a3770...a84

[Gjest Mass]

Jeg bruker aldri disse begrepene i vanlige samtaler. Jeg har barn, og det er det. Er de nysgjerrig på far, så svarer jeg på det.

Men her på KG og andre settinger er det kanskje noen ganger lettere å forklare det kort og enkelt med alenemor/far og aleneforsørger.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og man deler på og er to om ansvaret, økonomien og bekymringer. Det gjelder heller ikke for en som er aleneforsørger 

Anonymkode: 28ed2...d2f

Det er jo nettopp det man ikke er. Man er eneste voksen i husholdningen. Å dele bekymringer med eksen sin er virkelig ikke det samme som å dele bekymringer med en partner, og man er alene om økonomien. Kanskje får man bidrag fra den andre, men det er småpenger sammenliknet med utgiftene det er å ha barn. Man må ha en bolig som er like stor som man hadde trengt om man var to voksne, men man har alle utgiftene alene. Og når barnet er hjemme, har man alt ansvaret. At barnet er borte innimellom veier ikke opp for den belastningen i det hele tatt, det er virkelig noe helt annet å være to likeverdige voksne som kan bytte på legging, stell, lesing på senga, hjelp med leksene osv. 

Anonymkode: 5e146...1f5

[Puny]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man egentlig kalle seg alenemor/far om man har delt bosted og deler det meste ang. økonomi og daglig omsorg? På en måte er man jo alene med barnet i den forstand at man bor alene, men samtidig har man jo en helt annen livssituasjon enn en aleneforelder med alt ansvaret på en person. Finnes det noe annet ord som er bedre å bruke? 

Anonymkode: 61d79...0c9

Det er det jeg legger i begrepet, folk som bor alene og har barn hele eller deler av tiden er alenemamma/pappa

[Fluttershy]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Når man har barn 50/50 så har man jo også barnefri halve tiden. Det har ikke en som er aleneforsørger. 

Anonymkode: 28ed2...d2f

Og hva med 60/40? /0/30? Eller er det kun når man har 100% man er alenemor/far? Mange har jo mye barnefri da også, noen har avlastningshjem, noen har besteforeldre og annen familie som har barna mye. Man kan ha mye barnefri likevel.

Alenemor/far kan jo ikke defineres på om man har barnefri eller ikke!

 

Ei heller er det noen argumentasjon at man kan dele det økonomiske, man deler jo ikke økonomi med eksen. Joda, han kjøper inn det som trengs når barnet er der, greit nok, men mange som er 100% alene får jo da mer i bidrag. Altså deler man jo på det økonomiske da også.

Klart, av og til deler man på bekymringene, men i dessverre, i de fleste tilfeller er ikke mor og far gode nok venner til å dele bekymringene. Da er det ofte lettere å dele bekymringene med besteforeldre/tanter/onkler/venner el. Noe man kan om man er 100% alene eller 50% alene.

 

Jeg er ikke alenemor, så slik sett spiller det ingen rolle for meg ang. begrepene, men jeg blir like vel litt provosert, da det virker som en konkurranse om å ha hvem som har det værst, hvem som gjør mest og hvem det er vanskeligst for. Det er av null betydning for om man er alenemor/alenefar eller ei i mine øyne!