sarkasme/spydigheter fra sjefen

[enavdem]

Hei.

Jobber deltid på 1 arbeidsplass, og da som fungerende som sjefens høyrehånd - uoffesielt, fordi det ikke finnes en stillingstittel med navn ''ass. sjef'' hos firma jeg jobber i. 

Sjefen er jevnaldrende med meg, og vi kjente hverandre før jeg ble ansatt. Vi kom langt ifra overens før i tiden, så jeg ble ansatt pga gode referanser, og fordi jeg kunne vise til gode resultater. Pr nå har vi generelt en god tone. 
Dessverre har sjefen likevel en fremgangsmåte når det gjelder å si ifra som er ganske ''hard'', men også tildekket i litt humor. I starten satte jeg pris på det, men nå (etter et par år)  føler jeg det annerledes. 

Hendelser:

- * jeg gjør en arbeidsoppgave, og sjefen kommer* ''Hva gjør du nå? Nei, nå er du bare fjern.  Skjønner'u eller?''. 

-  *jeg gjør en arbeidsoppgave og sjefen kommer* ''Har du mista hodet eller? er du lost? Så du ikke det der lissmmm? ''

 - *sjefen 20 min inn i pausen min* '' navn'', selvom du går på pause kan du ikke drite i butikken. Når du går ut av butikken for å shoppe, og ser at det er behov for hjelp så bidrar du. Følger du med eller, du ekke dum liksom?''  Dette oppleves urettferdig fordi :
1) Jeg har ikke betalt pause. 
2) det er pausen min- en tid som er min, og en tid jeg bruker for å hente energi. 
2) jeg har sikkert gitt butikken 10t i overtidsarbeid som jeg hverken skryter av, krever anerkjennelse for, og som sjefen ikke engang vet om.  Ergo: jeg driter ikke butikken på noe nivå, jeg hjelper til når jeg kan.  

Siste eksemplet toppet x antall frekkheter jeg klarer å ta imot.
Jeg ser humoren i det, av og til - fordi sjefen ler litt i blant når utsagnene skjer. Men ordene stikker fortsatt, fordi ... hvor seriøst var utsagnet? Hvor angripende var det egentlig? Det påvirker min selvfølelse. Vanligvis rister jeg det bare av meg, og tar til meg hovedpoenget.
Dessverre, etter å blitt kritisert i pausen idag tenkte jeg: '' Greit, snakker du til meg slik så kan du se hva du får igjen'' Selvsagt handlet jeg ikke deretter, jeg gikk ut i butikken og gjorde så godt jeg kunne, men det føltes ikke bra i det hele tatt. 

Hvordan kan jeg ta opp dette ? Det er ikke veldig ofte, plager meg ikke ekstremt, men det har likevel nådd grensa mi. En ting er å godta at ingen er perfekt og at sjefen har en utfordrende rolle (med enormt mye ansvar!), men nå begynner det å påvirke min trivsel. 

 

Takk på forhånd. 

 

 

[AnonymBruker]

Uiintelligent sjef. Finn ny jobb.

Anonymkode: 99b21...269

[Duff]

Hvis du skal ta det opp så gjør det skriftlig og lever det til en annen overordnet (sjef over sjefen eller styret etc). Da har du dokumentasjon på at saken er tatt opp og det må kalles inn til møte. En kollega gjorde det. Sendte først ett brev og 6 mnd etterpå enda ett brev siden situasjonen var blitt like ille igjen. Den ufine sjefen måtte da gå ned i en lavere stilling og det ble ansatt ny sjef. 

[AnonymBruker]

Hadde søkt på nye jobber. Det er greit å komme med konstruktiv kritikk, men personangrep er ikke greit! Neste gang sjefen din kaller deg noe stygt, så kan du evt. Spørre han om dere kan ta en prat. Dere kjenner jo hverandre godt, så det burde ikke være noe problem. Si at du forstår at du gjør feil noen ganger, og at du ønsker å lære, men at det er demotiverende for deg når han sier direkte ufine ting. Bare si det som det er at du mister selvtilliten og at det går ut over arbeidsmiljøet. Hvis han ikke endrer seg, så burde du si opp, da er det han som har tapt en ansatt pga sin egen oppførsel.

Anonymkode: c9cd7...a45

[Duff]

Vi tok slike ting opp umiddelbart. "Hva mente du med det du sa nå?" Osv. Endte alltid med at hun ikke skulle snakke til noen av oss på minst en uke. Håpløst.

Søk ny jobb er nok det beste rådet.

[AnonymBruker]

Hva er dette for en måte å snakke til sine ansatte på? Nei, virkelig. Enkelte burde aldri ha blitt sjefer. 

Anonymkode: 8bb12...d67

[The Kitten]

Det hører ingen steder hjemme å snakke til andre mennesker på den måten. Uavhengig om det er et sjef-anatt forhold, betemor til barnebarn eller to fremmede på gaten. 

 

Når det gjelder pausen, hvis hun gjør det igjen så sier du enten "nei" "da skal jeg ha betalt" eller "da går jeg trekker jeg fra de minuttene jeg bruker i butikken og går tilsvarende tidlig." Ikke at man aldri skal kunne hjelpe til om det er helt krise mens man har pause, men da skal man faktisk ha igjen for den tiden man brukte. 

[AnonymBruker]

Dessverre er jobbmarkedet, og da SPESIELT innen salg, fylt til randen av inkompetente ledere. Dette er folk som har blitt ledere enten fordi har vært der lenge nok, fordi de gode på en helt annen ting, eller deres ledere igjen ikke greier å se hva en god leder er (en og annen gang eier de butikken selv). 

Tror butikk og selgeryrket sliter med dette fordi det er så lav terskel på ansettelse, og det største fokuset er på kunderelasjoner - ikke jobbrelasjoner. 

Om din sjef har en sjef, så ville jeg tatt det opp der. Sjansen for at din sjef vil gjøre noe er nok minimal, mtp. deres tidligere forhold (blir personlig), samt at han åpenbart ikke selv greier å se sin oppførsel. Om han faktisk skulle være klar over det, så er det jo faktisk verre. 

Mest sannsynlig ville jeg bare prøvd å funnet meg ny jobb. Noen steder har rett og slett ræva kultur, noe som er enda vanskeligere å endre på - jo mindre, des tyngre. 

Anonymkode: 79150...9a9

[AnonymBruker]

Dette besvares med aggresjon, så enkelt er det  

Anonymkode: 61f97...20e

[enavdem]

Felles besvarelse:

Takk! det er veldig kjekt å høre at mine tanker ikke er feil om dette, og ikke en «over-reaksjon» , hehe. Tenker at jeg tar opp «pause»-situasjonen inkl personangrep uten å ha det skriftlig, og ser om jeg kommer noen vei. Går det dårlig, tar jeg det videre med sjefen til sjefen. Har tatt opp masse ulike ting med sjefen min før, og synes at kommunikasjonen har gått bra nok til å tenke at dette skal gå fint. 

Sett etter ny jobb lenge, men det er vanskelig i dagens marked. Skal flytte til høsten, og sier opp stillingen da. Ergo, har ikke lange tida igjen uansett, men respekten vil jeg ha