Få barn som student?

[AnonymBruker]

Slik det ser ut nå, kommer jeg inn på psykologstudiet ved NTNU når jeg er 22 år. I og med at studiet er seksårig, vil jeg være 28 år ved endt utdannelse. Kjæresten og jeg har vært sammen i over fem år nå, og vi kjenner begge på det å være "babysyk". For oss blir det lenge å vente med barn til slutten av tjueårene. Derfor har jeg tenkt tanken på å få barn mens jeg går enten 2., 3., 4. eller 5. året av studiet. I den forbindelse lurer jeg på om det er noen her som studerer profesjonsstudiet i psykologi eller andre med kjennskap til studiets oppbygning som vet hvilke(t) av de fire nevnte studieårene det er mest gunstig (eller skal jeg si "minst ugunstig") å få barn? (Gjerne også hvilken del av studieåret). Med andre ord, hvilke av disse studieårene det er minst obligatorisk? Det varierer kanskje fra universitet til universitet, men som nevnt er det NTNU jeg skal studere ved.

Sier seg selv at det ikke er særlig lurt å få barn midt i eksamenstida. Men jeg tenker kanskje å få barn rundt slutten av et studieår, slik at fødsel blir litt før eller i sommerferien - i den grad dette er mulig å planlegge. Vet at Lånekassen har ordninger for studenter som blir gravide og får barn i studietiden, i tillegg til studentbarnehager. Jeg ønsker dog ikke permisjon fra studiene (med mindre det selvsagt viser seg å være nødvendig). Er dette urealistisk? 

Kjæresten kommer til å være ferdig utdannet farmasøyt når jeg går andreåret. Har hørt en del si at det er enklere å få barn som student enn når man er i full jobb. Noen med synspunkter på dette? 

Lurer også på om det er noen her som har fått barn mens de har studert (ikke nødvendig studert psykologi profesjon) som ønsker å dele sine erfaringer? Ønsker spesielt å høre fra de som ikke tok permisjon fra studiene, men alle erfaringer er relevante.  

Anonymkode: 881f5...b3f

[AnonymBruker]

Søk på "studiets oppbygging" på NTNU sine sider for profesjonsstudiet i psykologi . Der finner du ut hvordan studiet er lagt opp. Tror det er noe klinisk alle årene, så det er vel ikke noe som er mer/mindre gunstig enn annet. Uansett er det vanskelig å planlegge når man får barn, og hvordan tiden før/etter blir. Noen blir veldig dårlige i graviditeten, andre lever livet nesten som vanlig. Noen barn fødes med sykdommer som gjør livet til noe annet enn man trodde før man ble gravid. De aller fleste går det bra med, men man kan likevel få et kolikkbarn som sliter deg ut, eller få problemer med søvnen, humør osv. Sånt vet man ikke på forhånd. Derfor tenker jeg at planen deres bør være rimelig løs og at dere heller bør sjekke ut hvilke ordninger som finnes og hvilke muligheter man har underveis i studiet om du skulle bli gravid. Du kan være heldig og time graviditet og fødsel perfekt, eller du kan ende opp med fødselsdepresjon og langvarig permisjon. 

Anonymkode: 1d6e1...85c

[AnonymBruker]

Vil bare føye til at det ikke er dumt å få barn som student! Man får mye tilrettelagt og lånekassen har gode ordninger. I tillegg slipper man å bli så gammel at det er usikkert om man kan få barn. (Regner med at de fleste jobber noen år etter endt utdanning før de planlegger å få barn.) Du har funnet mannen du vil ha barn med, og man har mye mer energi i 20-årene enn senere. 

Anonymkode: 1d6e1...85c

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søk på "studiets oppbygging" på NTNU sine sider for profesjonsstudiet i psykologi . Der finner du ut hvordan studiet er lagt opp. Tror det er noe klinisk alle årene, så det er vel ikke noe som er mer/mindre gunstig enn annet. Uansett er det vanskelig å planlegge når man får barn, og hvordan tiden før/etter blir. Noen blir veldig dårlige i graviditeten, andre lever livet nesten som vanlig. Noen barn fødes med sykdommer som gjør livet til noe annet enn man trodde før man ble gravid. De aller fleste går det bra med, men man kan likevel få et kolikkbarn som sliter deg ut, eller få problemer med søvnen, humør osv. Sånt vet man ikke på forhånd. Derfor tenker jeg at planen deres bør være rimelig løs og at dere heller bør sjekke ut hvilke ordninger som finnes og hvilke muligheter man har underveis i studiet om du skulle bli gravid. Du kan være heldig og time graviditet og fødsel perfekt, eller du kan ende opp med fødselsdepresjon og langvarig permisjon. 

Anonymkode: 1d6e1...85c

Nå er det jo en grunn til at TS spør de som faktisk går på studiet. Selv studerer jeg medisin, og det er tydelig at graviditeter hoper seg opp på 5. året, nettopp fordi det er det året som best egner seg til å få barn. 

Anonymkode: 17c23...b44

[AnonymBruker]

Husk at mye ved graviditet kan ikke planlegges. Jeg hadde planlagt å føde etter høst sem. (ble gravid om sommeren). Det som sjedde er at jeg ble så syk at jeg ikke klarte å studere høst sem. Ikke en gang et fag. Babyen ble født i februar. Da tenkte jeg at Jeg kunne begynne på skolen igjen i august (når hun var 6.måned). Fikk barnehageplass og alt. Men de blir ofte mye syk, de første månedene i barnehagen. Da klarte jeg ikke å konsentre meg skikkelig denne høsten også. Resultat, jeg hadde mistet 3. Sem. 1 og et alt år.

Om jeg hadde visst bedre, hadde jeg ventet med å få barn. Ikke bare fordi jeg mistet mye tid, men også fordi det er vanskelig å studere med små barn. Ps. Gikk et ingeniør studiet.

Anonymkode: add82...57f

[AnonymBruker]

Jeg ville også ha ventet. Det går, men det er tungt og som andre sier kan det skje uforutsette ting som gjør at studiet ikke går som planlagt. Du er fortsatt ung når du er 28-29    skaff dere en liten valp i mellomtiden!

Anonymkode: b3be2...129

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok også ventet til etter studiet. Det går nok helt fint, men det er veldig tungt som andre her sier! Og er nok ikke utenkelig at studieløpet ditt blir 1-2-3 år lenger enn forventet med liten unge på slep 

Anonymkode: 6e923...c5f

[AnonymBruker]

Og ja, jeg vil si det er ganske urealistisk å ikke skulle ta permisjon. De første månedene er babyen veldig avhengig av mamma, særlig hvis du ammer. Det eneste du tenker på er å sove, og å få være alene i bare 5 minutter. Fokuset er altså helt og holdent på baby, og bøker er det siste man har overskudd til. Kanskje er du heldig og får en sovebaby, men mest sannsynlig får du en som av og til nekter å sove, og da er det vanskelig å planlegge lesing. Før de er 3-4 måneder har de heller ikke særlig døgnrytme, det vil si at det er ikke sånn at babyen "legger seg" klokken 19. Det betyr at det er umulig å planlegge lesetid, og eksamenslesing med en baby.. det går sikkert med kniven på strupen men da er det nok såvidt man står.

Anonymkode: b3be2...129